Trenger litt hjelp fra dere...

[rumpetroll har født]

I går mistet en av mine beste venninner datteren sin, 1 uke før termin. Helt uventet... Synes dette er ufattelig vanskelig. Aner ikke hva jeg skal si eller gjøre for de! Er selv gravid i uke 28 og venter også en datter. Vi har begge to barn fra før som er like gamle. Har planlagt permisjonstiden sammen og det hele... Og så skjer dette! Fikk sms av henne i går kveld om at de hadde det veldig vanskelig og at vi er hjertelig velkommen til å hilse på datteren deres. Svarte at det vil jeg veldig gjerne og at jeg skal komme på besøk i dag.

Har tenkt på dette i hele natt, hvordan takler jeg det og hva gjør jeg. Og ikke minst hvordan takler de min reaksjon...??? Er veldig sensitiv for tiden og gråter lett, så er så redd jeg bryter sammen når jeg skal besøke de og se datteren deres. Er redd for at de syns jeg gråter "for mye". Er jo de som har mistet datteren sin, ikke jeg...

Lurer også på hva jeg skal ta med til de...? Kan jo ikke ta med "vanlige" barselgavere... Så et tips her inne om boken Små føtter setter dype spor... Tenkte kanskje jeg kunne kjøpe den... Eller er det dumt?

Uff, ble veldig rotete dette her... Men håper noen vil svare meg på spm mine... Blir veldig takknemlig for svar, vet ikke hvem jeg ellers kan spørre om råd...

 

På forhånd tusen takk for svar!

 

 

[Forvirret - Har fått Waldemar!]

For det første så synes jeg det er veldig fint at du gjerne vil dra og hilse på den lille. Tror det kan gjøre godt for dere begge i fremtiden. Det virker som om dere er nære venninner.

 

Hvis du føler for å gråte, så GRÅT! Du kan jo absolutt ikke gråte for mye. Ja, det er de som har mistet, men dette berører også alle rundt, både familie og venner. Så del sorgen, du! Gråt sammen med dem.

 

Boken du nevner er veldig, veldig fin! Det er en kjempegod gave synes jeg. Og samtidig kan du jo tipse henne om www.englesiden.com.

Der inne kan hun finne mange andre som har opplevd det samme. Det er også historiene til dem der inne som ligger til grunn for boken?

 

Og sist men ikke minst: Masse lykke til med den lille i magen!

 

Kjempestore klemmer fra meg

[Nina_J]

Hei!

Dette var trist å høre!

 

Du skal for all del ikke holde tilbake tårene! Få det ut. Det blir da mye lettere for venninnen din, tro meg! Jeg mistet selv da jeg var i min 24 uke, og det gjorde SÅ godt å se at de rundt oss viste følelsene sine!

 

Ei av venninnene mine skulle ha bare en måned etter meg, så de første dagene kjente jeg et stikk i magen når jeg så henne med stor mage, men de følelsene gikk fort over.

Jeg kjente bare at dette unner jeg ingen, og håpte hun slapp å oppleve det samme! Vi hadde også planlagt permisjonstiden sammen.

Og jeg vet at hun syntest det var veldig ekkelt å gå rundt med gravidmage etter jeg mistet.

 

Det finnes også en utrolig fin bok som heter sommerlandet som omhandler dette temaet. Det er en mor som har mistet barnet sitt som har skrevet den.

Vi fikk den i posten av sykehuspresten, men jeg vet ikke om det er standard prosedyre på alle sykehus.

 

Lykke til med besøket i dag.