dårlig samvittighet.....

[Anonym bruker]

Jeg syns jeg hele tiden leser om mødre her inne som har dårlig samvittighet for den minste ting...Enten så føler man at man har dårlig samvittighet for at barnet ikke blir underholdt nok, dårlig samvittighet for at barnet gråter litt, at man ikke gjør det eller det....

 

Jeg vet ikke jeg, men jeg har NEsten aldri hatt dårlig samvittighet for jenta mi...ho er 5 mnd...jeg lar henne HVER eneste dag ligge alene (opptil 0,5 t)og pludre på gulvet, mens jeg styrer rundt i huset...ser jo selfølgelig etter henne, og skravler med henne, men legger meg ikke ned sammen med henne hele tiden...Jeg har vært på fest hvor jeg bekymra meg mer om at jeg ikke måtte bli for full, enn å tenke på henne...Jeg har gitt henne MME i tilegg til MM uten dårlig samvittighet. Jeg lar henne "sytegråte" når jeg legger henne, og setter meg i sofaen og hører på henne og ser tv...er hun ikke stille etter noen min går jeg inn til henne og koser henne på kinnet etc....men jeg går ut igjen og og kan igjen høre henne syte litt, før hun faller til ro og sovner. Aldri hatt dårlig samvittighet for det....

 

Skal også sies at alle som hilser på jenta mi sier at de sjelden har sett en så blid unge...Hun gråter nesten overhodet ikke på en hel dag...hun bare smiler og er fornøyd...Så noe riktig må jeg da gjøre????

 

Til dere som får mye dårlig samvittighet overfor banra deres, gå i dere selv og tenk om det virkelig er verdt det???Lykke til...

[Dunder]

Kjenner meg igjen. Har heller ikke dårlig samvittighet ofte. Tror noen tror man blir en god mor av å ha dårlig samvittighet. Aller helst bør man være dypt ulykkelig og utslitt. Da har du ofret nok.

[Anonym bruker]

Ja enig!!!!!

 

det er deilig å ikke være en av de mødrene som konstant har dårlig samvittighet for alt de gjør, ikke gjør, burde gjort....

[Spirevipp med go`gutten]

Hehe, dette var omtrent som å lese om meg selv :-) Bortsett fra det med alkoholen, for jeg har ikke vært på fest etter lillegutt ble født.

 

Vi gjør som du beskriver, og jeg tenker som så at gutten vår må på en måte lære seg å leve. Jeg kan ikke gå rundt med dårlig samvittighet for at jeg lar han få sutre litt før han sovner, det er ikke alltid det er like moro å sovne selv om man er trøtt, sånn er det jo bare.

Og husarbeid må jo gjøres, han ser jo at jeg er her og samtidig får han evne til å underholde seg selv en liten stund, ikke noe galt i det vel?

Når det er sagt, så leker jeg sammen med han hver dag, men ikke hele tiden han ligger på gulvet.

 

Vi får også høre at gutten vår er så blid bestandig, en skjønn liten engel! :-) Så sånn kommer vi til å forsette!