Nervøs før utredning...

[Nullenusken]

Nå begynner jeg å bli nervøs....

Har fått brev om at jeg skal til utredning 6.mai....

Har aldri vært til noen undersøkelser før angående at jeg ikke får til å bli gravid, og er temmelig nervøs og skremt nå...

Redd for resultatene som kommer, nervøs for selve undersøkelsen, og mest av alt, redd for å få beskjeden om at vi ikke kan få barn...

Har hele tiden tenkt at "det bare fungerte ikke denne måneden", men nå som vi nærmer oss å ha prøvd i 2 år, så må jeg tvinge meg selv til å tenke tanken at kanskje vi ikke KAN få barn....

Hvordan motiverte du deg til undersøkelsene??? Kan man på noen måte bli KLAR for å få en slik beskjed???

Og hva/hvordan er egentlig utredningene? Hva skjer? Hva blir sagt og gjort osv???

[Mamman til M&E]

Vi ble henvist til gynokolog etter 1 1/2 års prøving (vet ikke om det er det dere skal også). Han skulle ha med seg sædprøve og jeg skulle ta en innvendig ultralyd for å se om alt var i orden. Da han tok ultralyd sa han at alt så ut til å være i orden (ingenting å si på sædkvaliteten til min mann heller)og at han kunne se at jeg hadde el om noen dager og at vi bare måtte komme oss hjem og sette i gang. Vi hadde før det brukt el tester i en lang periode men legen han sa at vi hadde størst sjanse i dagene før el. Vi gjorde som han sa og der satt den :-) Trodde nesten ikke det var sant. Vi hadde forberedt oss på at vi kanskje ikke kunne få barn, iallefall ikke uten hjelp så gleden var enorm.

Vi ble samtidig henvist til prøverør men slapp heldigvis det.

Kan bare ønske dere masse lykke til, og tenk på at det tross alt er bedre å få vite om det er noe som ikke stemmer, og hva hjelp dere kan få videre.

[ikø29]

Heisann:-)

 

Jeg ble overrasket over min egen reaksjon da vi begnnte på utredning. Hans spermprøve var helt elendig. Det var ikke liv i det hele tatt.... Jeg reagerte umiddelbart med tårer og synes det var vondt. Jeg har alltid sagt at det værste jeg kunne oppleve var å ikke få barn...På tross av dette gikk/går det ganske så bra. Det er utrolig hva en kan tåle når en må :-)

Jeg er glad vi oppsøkte lege relativt tidlig slik at vi slapp å gå å lure..

 

Det er utroig hva legene kan gjøre. De fant sperm i testikkelen til mannen og vi har nettopp vært igjennom runde nr 1 på prøverør. Det gikk bra og vi fikk oppleve å se et blått kryss:-) Desverre varte det ikke så lenge før jeg spontanaborterte... det var tungt men nå det går bedre og bedre etterhvert. Vi var heldige og fikk to egg på frys og når kroppen er klar prøver vi igjen.

 

Det er mye en tenker på når en holder på og jeg har mer enn en gang syntes det er blodig urettferdig. Det er tøfft når det står på og skuffelsen er stor når det ikke går som vi håper.

Jeg velger å sette min lit til legene og har troen på at vi kommer til å lykkes om ikke så veeeeldig lenge :-)

 

Jeg håper dere får svar på det dere lurer på. Kanskje er det ikke så mye som skal til før dere lykkes?!

 

Jeg ønsker dere lykke til videre i prosessen. Og husk: det vil helst gå bra:-)

[dollypopp *tvillinggravid*]

Jeg opplevde å bli mye roligere i forhold til prøving da utredningen var i gang.

Du gir liksom prosjektet til noen andre som vet hva de driver med og det viktigste av alt,det blir gjort noe.

Er ikke veldig mange som får beskjed om at de ikke kan få barn,er som regel noe man kan gjøre for å hjelpe.

Ofte er det bare en hormonkur e.l som skal til:-)

 

Hos oss fant de ikke noe galt utenom at mannen produserer antistoffer mot sæden sin,noe flere var sikre på at ikke spilte noe rolle.

Hadde et inseminasjonsforsøk på Riksen i April/Mai i fjor som endte negativt.Vi valgte å gå rett til IVF etter det og de bestemte seg for å tilsette et medium som svømmerne liker seg i.Pga antistoffene var det dette som gjorde susen og jeg fikk 9 av 11 egg befruktet.

Var et enkelt tiltak,men mest sansynlig det som skulle til for oss:-)

Så nå sitter jeg her i 22. uke og kjenner det spreller i magen.

 

Hadde forresten gitt helt opp å få barn,hadde begynt å fordøye tanken om å aldri gå gravid og så vidt begynt å goda det.

Men etter 2,5 år satt spiren etter første IVF og har 6 egg til i frysen på Riksen.

 

Utredningen kan ta lang tid,det er ofte lange ventelister for å komme til ny time.Det kan lønne seg å ringe å mase litt,noen ganger ble timer avlyst og da kan de presse deg inn.

 

Masse lykke til!!!!

[Lucy T og prinsessa ***]

Jeg var også nervøs før første time. Var 22 år, og redd for å bli avvist pga lav alder... Vi hadde prøvd i over 2 år, og jeg hadde skrevet ned alle sykluser og de gangene jeg hadde el testet osv. Så jeg srev ned dette på et ark og tok med meg til legetimen, for å kunne overbevise legen på en måte...

 

Samboeren var med, og jeg fortalte legen at vi hadde prøvd å bli gravid i 2 år og 3 mnd, uten å ha fått det til. Så vi ville finne ut om det var noe galt med en av oss... Legen var veldig forståelsesfull. Siden jeg hadde en gu for under et år siden, slapp jeg dette. Legen leste på arket med sykluslengder og evt el tidspunkt. Jeg har hatt uregelmessige sykluser siden jeg slutta på pilla... Legen forklarte at jeg skulle ta en blodprøve 7-9 dager etter el i 3 mnd for å sjekke om jeg har el. Uregelmessige sykluser kan være et tegn på hormon ubalanse... Både jeg og samboeren tok blodprøver hos legen, og samboeren skulle få innkallelse fra sykehuset for å levere blodprøve. Så skulle vi få ny time til legen.

 

Neste time var 3 mnd etter. Da vi kom dit fortalte legen at blodprøvene vi tok forrige time var helt fine, sædprøven til sambo var helt fin. Men de blodprøvene for å sjekke om el hadde vært var ikke så bra... Hadde bare hatt el en gang av de fire blodprøvene... Da fikk jeg resept på pergotime (for å hjelpe meg å få el), og måtte komme og ta samme blodprøvene i 3 mnd til. Skjedde det ikke noe på de tre kurene, så ble vi sendt videre til gyn for å få tatt lap/hsg.

 

Jeg hadde ikke så stor tro på at det kom til å hjelpe med pergo, men jeg ble faktisk gravid på første kur!!! Testet et par dager før ikm og på ikm dagen... Lykken var kortvarig da jeg mistet i tidlig sa (4+3)... Ble en mnd pause da. Så måtte jeg på enda en enkel kur, men den ga ikke meg el. Så fikk jeg en dobbel kur, den fikk jeg en god el av, men ble ikke gravid. Går nå på den siste kuren (også dobbel), og skjer det ikke noe nå heller, blir jeg sendt til gyn for søknad om ivf.

 

Ble litt langt dette, men sånn har min utredning vært (9 mnd siden jeg hadde første time). Det er som du ser forskjell fra person til person hvordan utredningen skjer. Og det er veldig lite sannsynlig at du får beskjed på første time at du ikke kan få barn... Tror ikke man blir helt klar for den timen egentlig, men man må jo bare møte opp og si det som det er. Lurt å ha med en oversikt over syklusene det siste året, temp kurver om du temper er også lurt å ha med.

 

Ønsker deg masse lykke til med prøving og utredning