Skjønner ikke prioriteringa til enkelte *sukk*

[Gjest]

Når man går fra å være enslig og gjeldfri , har en greit betalt jobb og alt ordnet og går til å skaffe seg familie og nedsylta i gjeld.

 

Altså såpass nedsylta at sosialen kaster dem ut og barnevernet antagelig tar barna fordi foreldrene ikke klarer ha dem under sitt tak. Disse folka har fått mye hjelp (nedbetalt gjeld, gjeldsanering) og vært hjulpet på rett vei x antall ganger, men like fordømt betaler de ikke regningene sine ( ikke engang husleia) og prioriterer heller dyre leker som trampoline og dilldall til huset framfor å bli kvitt noe gjeld.

 

At man i hele tatt kan prioritere slik at det går på bekostning av barnas ve og vel er utenfor min fatteevne. Når ikke de kan gi barna sine tak over hodet og mat på bordet fordi de bare MÅÅÅ ha det stereoanlegget og hele serien av dyre figurer og lar det gå så langt at barna blir tatt ut av hjemmet... da er det litt ille

 

 

*'oppgitt og frustrert her ja*

[Sivalur]

Jeg er kynisk der, tenker at hvis forholdene er som du beskriver så får kanskje ungene det bedre hos en fosterfamilie... forhåpentligvis kommer de til noen som kan oppdra dem og som er voksne selv, ut fra hva du skriver er ikke foreldrene mye voksne....

[Gjest]

Go luksusfellen sier jeg bare...