Hund og små barn - erfaringer?

[Fugl Phøniks]

Heisann.

jeg er ei "jente" som alltid har hatt hund og drevet veldig aktivt med hundesport FØR jeg fikk barn.

Hunden vår ble syk å døde før vi fikk to barn i tett rekkefølge.

Sønnen vår er to og jenta vår 4,5 mnd.

 

Jeg har hatt huder hele livet og det kjennes så utrolig tomt å ikke ha hund i hverdagen. Likevel vet jeg at det er et stort ansvar å ha hund. Det jeg her er ute etter i er erfaringer der ute fra dere.

Hvordan er det å ha hund med små barn?

Har dere skaffet dere hvalp i fødselspermisjonen?

Har dere skaffet dere voksen hund eller har dere hund og små barn?

 

Veldig takknemlig for svar!

ha en fortsatt god dag alle sammen :-))

 

( gammelt nick keiserinnen er født) ;-)

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har også alltid hatt hund. og jeg har hatt voksen hund hver gang jeg har fått barn. Med den første hadde jeg ei gammel sur schafertispe som hatet unger, men det gikk så greit så. Hun hilste den nye babyen velkommen og etter det var det ikke noe tull. Når vesla tok for seg av hundematen, kom gamla til meg og klaget, hun rørte ikke ungen.

Med nr to hadde jeg en fem år gammel, diger schafergutt. Han forgudet babyen fra første øyeblikk og passet på han hele tiden. Når vogna sto ute, lå hunden ved siden av og passet på.

Nå har jeg ei vilter rottweilertispe på seks år. Og det har gått veldig bra det også. Men hun er veldig voldsom og prøver å snu babyen med labbene, eller ved å vippe henne rundt med snuten. Og hun har ikke den naturlige oppfattelsen om at dette er noe hun må være forsiktig med slik de andre hadde, Så jeg må være litt på vakt hele tiden.

Jeg har aldri klart å opprettholde aktiv trening av hundene det første året med baby, da har det blitt bare turer med vogna, eller gåturer i skog og mark. Men det har faktisk vært nok for dem. Og jeg har ikke hatt dårlig samvittighet. Men så har jeg alltid bodd slik til at de kan gå mye løse, og jeg har en samboer som tar hunden med seg ut når han holder på med noe.

 

Jeg ville ikke skaffet meg valp i babytiden, heller ikke en omplasseringshund jeg ikke kjente godt fra før.

[Fugl Phøniks]

takk for erfaringene du delte med meg :-)

Jeg kommer ikke til å gjøre noe overilt i forhold til å skaffe meg hund - det er derfor det er så fint å høre fra deg/dere :-)

 

Har forøvrig en hund på lån fra min venn og oppdretter nå. Hun er helt fantastisk, men altså en av ynglingshundene til min venn og ikke til salgs :-)

[Anonym bruker]

Har en tulle på 2 mnd. og har en blandingshund på snart 7. Hunden enser nesten ikke baby, bare snuser litt på henne innimellom. Men hun er forferdelig sjalu!! Har vært lille jenten til pappa i 7 år så er vel ikke rart. Skal hele tiden avskjære pappa og baby når de "snakker" sammen eller koser. Men alltid veldig forsiktig med baby.

 

Nevøen er vokst opp med en diger Newfoundlander og en blandingshund og det har gått kjempefint! Han elsker hunder og dyr, henger på de, sitter på de og koser, løper etter de. Hundene ligger bare der og lar han styre på. Tror hunder vet at barn er litt skjøre og må derfor være forsiktig med de. Tror også at de ikke ser på barn som noen "trussel". Hannhunder er jo som oftest slik når det gjelder valper oxo. Prøver å unngå de og holder seg unna når tispen er i nærheten.

 

Tror imidlertidig jeg ikke ville anskaffet en valp i spedbarnstiden, for da sitter du der plutselig med 2 "spedbarn"

 

Men alle barn har godt av å bli kjent med dyr. Lærer empati og utvikler respekt og forståelse for andre. Skulle vært flere slike dyrevenner rundt om i verden

[heldigec]

Vi har en fuglehund (pointer) hanhund på 7 år. Han var dermer voksen da førstemann kom for 3,5 år siden, og sistemann kom for 9 mnd siden. Helt siden vi kom hjem fra sykehuset har hunden elsket barna. De kan gjøre alt med ham. minstejenta liker å bite ham i ørene og dra i pelsen/huden....han bare lukker øynene og nyter oppmerksomheten. Eldstemann krabber under ham når han står og spiser. Han har aldri knurret eller noe mot barna (eller andre), men går sin vei hvis han synes det blir for mye mas. I buret sitt får han være i fred.

 

Selvsagt er det større sannsynlighet for at det går bra med hund og barn når hunden ankommer hjemmet sist, og i tillegg er valp. Men vi har vært heldige med vår selv om situasjonen var omvendt her.

[Gjest]

Her kom mini først, så hunden. Det er en jämthund tispe. Hu er kjempeforsiktig med mini, og de går kjempebra overens. Hu går og leiter etter han når han har lagt seg..

 

Hu er veldig forsiktig når han tar lekene hennes og hun skal ha de tilbake. Vi passer på når hun får mat at han holder seg unna, samt når hu legger seg i buret sitt. DA skal hun få være i fred. Noen fristeder må de ha!

 

Lykke til

[tvilling73, 05/07]

Både jeg og min mann er vokst opp med hund og katt hjemme.

Søsteren til min mann fikk en datter da min mann var 14 år gml, hun starta nok litt brått.

De hadde da hund og søsteren bodde hjemme med jenta.

Etter to uker var den nyfødte jenta med intense kolikksmerter, veldig tett og syk. Hun var dårlig gjennom hele det første året. Det viste seg at hunden var årsak, den utløste astma-allergi på henne, og den dag i dag, hun er over 20 år så må hun gå til faste lysbehandlinger og er mye plaga med allergi. Hunden ble avliva så snart de fant ut årsaken.

 

Etter dette datt mitt behov for hund og småbarn raskt!!

 

MEN min søster har to hunder som drar deres gutt på 18 mnd på akebrett og i pulk og han er det friskeste eksemplaret jeg vet om!!!

[Prins og prinsesse]

Vi har ei gammel bikkje på snart 10 år og en unghund på 1 1/2 - begge gordonsettere. Maria er nå 6 mnd. Gammelbikkja enser Maria i liten grad, kan kanskje lukte litt på henne hvis vi setter oss ved siden av og koser med henne. Unghunden er MYE mer ivrig, men er heller ikke pågående i forhold til babyen. Hun vil gjerne bort og hilse på, men når det er gjort retter hun fokus mot andre ting (mat, foreksempel). I starten tok hun lekene til Maria, så bamsene er vasket i tur og orden, men det har hun sluttet med nå. Maria simpelthen elsker hundene. Hun ler når de går forbi, og halen er kjempemorsom. Hun liker også å kose med dem når vi tar henne med bort til dem. Jeg er helt sikker på at de kommer til å bli hennes beste venner når hun vokser til. Begge hundene har akseptert at Maria er høyere i rang enn dem, men jeg tør ikke gå fra henne på gulvet når en eller begge hundene er løse(selv om de stort sett holder seg i senga si)... Det var noen bikkjebetraktninger.

 

Når det er sagt var jeg ganske klar på at jeg ikke ville ha valp og baby samtidig, for det skal en del tid og energi til i starten med en valp... Det er så lett for at valpen blir stående i buret fordi man ikke har tid og energi til den når man har en baby (eller andre store ting) å konsentrere seg om, og det er jo ikke så bra for valpen. Kanskje det er lurt å vente til den minste blir et år?

 

Lykke til med fundering og hundekjøp - når det nå enn måtte bli

[Mamma til snart 4]

vi fikk hund først, har ei boxer tispe, så kom tulla som nå er 5,5 mnd;)

Hunden vår Molly var kjempe nysgjerrig på henne, men nå vendt seg til å ha barn i hus, når tulla leker på teppet sitt legger Molly seg fint ved siden av og passer på, i det siste så har tulla virkelig oppdaget Molly, ler seg ihjel når hun kommer borti henne og vil ha å klemme på Molly, men molly liker ikke oppmerksomheten, skvetter til for hun vet ikke helt hva tulla er enda;)hehe. . men ikke noe aggresiv alså, bare litt skvetten når dette lille tar på henne, hva er det der liksom;)hehe

 

men jeg er veldig glad for å ha hunden først, da fikk vi henne som valp og kjenner hunden inn og ut, pluss en slipper valp å dotrening og små barn i hus, ville ikke hatt små barn og valp samtidig(stress). . ville ikke valgt å kjøpt en voksen hund heller med barn i hus, for da kjenner jeg ikke hunden og vet ikke hvor grensen for hunden går. . .

[Anonym bruker]

Vi har en stor hund på 4 år, hunden vil ha minst mulig med babyen å gjøre, liker ikke at hun kiler henne på labbene. Når vi har andre barn på besøk går hunden å legger seg i buret sitt og gjør på barna når de nærmer seg, hun er tydelig ikke vant med barn. Jeg har vært aktiv i hundemiljø og konkurert med hund i mange år, men etter at jeg har fått baby har jeg bare syntes hunden har vært i veien. Den røyter og drar me seg sand og skit inn i huset så vi må støvsuge omtrent hver dag. Føler ikke at jeg har overskudd til å ta meg skikkelig av henne og frykter det blir enda værre når jeg begynner å jobbe. Jeg ønsker å omplassere hunden,men det vil ikke min mann, Jeg ville aldri i livet skaffet meg valp sammen med baby. Ikke særlig oppløftende, men slik er det for oss.

[<3 Felicia og Jonathan <3]

jeg har en rottweiler på snart 3år og en datter på snart 10mnd. det har gått over all forventning. det virker som om at hunden vår vet at hun skal være forsiktig med den lille men hun er veldig glad i å slikke hun i ansiktet å sånn da.. men prøver å unngå det. passer selvfølgelig alltid på. det må man alltid gjøre uansett hvor mye man stoler på hunden. jeg merker nok at jeg ikke har like mye tid til hunden nå men ville aldri vært uten hun. prøver å sette av litt tid etter at frøkna har lagt seg også prøver jeg å samkjøre trilleturer i litt "skogs tereng" ved å ta med bikkja. fungerer fint. men man må ha overskudd for det krever jo endel jobb. kanskje bedre å skaffe seg hund når barna er litt større.men vil man så får man det til bare man er forberedt på litt at det vil bli litt ekstra jobb