Best og bo på bygda eller i by...?

[Anonym bruker]

Når jeg skriver by så trenger det ikke å være Oslo, det kan være en liten by. Å når jeg sier byga så trenger det ikke å være smal sak å komme seg til en by.

Altså, på bygdene er det mindre tilbud som byene har. Feks. Store svømmehaller, dansing, boksing og div klubber.

Å det er mye mindre barn. Feks i en klasse kan det være 2 elever, mens i byene kan det godt være 25...

 

Hva er best?

 

Legg ut på skravle

[Anonym bruker]

Jeg og min mann er vant til bygda. Vurderer nå å flytte tilbake til hjembygda. Vi bor nå i utkanten av en by. Alt er lett å få tak i. Har noen lyst til noe så er det her.

Men det er jo mange år siden vi bodde i hjembygda, så det er et stort valg å ta.

Ikke bare det at det er få barn der i forhold til her, men at man merker ting ganske mye mer der enn her. Feks. skulle man bli uvenn mot noen på bygda så merker man det bedre siden man kan stupme borti det menneske hver dag. Men i en by er det lettere å bare forsvinne i mengden.

Å så er det da å rive opp eldstebarnet fra sine venner her og til en ny plass. Vi har vært mange ganger i hjembygda siden slekta vår bor der. Å eldstebarnet stortrives, men det gjør vel fleste barn når de er på ferie...

Ikke enkelt valg dette her...

 

HI

[Gjest]

Er barna spesielt små på bygda?

Her i byen er de feite og fæle!

[Anonym bruker]

Romantiske drømmer om at alt er bedre "på landet". Hva er egentlig grunnen til at dere vil flytte? Fint å ha et sted å dra på ferie, ikke fullt så fint å sitte fast der. Min erfaring er at det kan være veldig "trangt" i ei bygd. Bare det å være vegetarianer er så rart at ungene ikke vil komme i bursdagsbesøk fordi de ikke får pølser! Er du ikke A4, blir du sett rart på. Ikke mange sprell du kan gjøre før det blir folkesnakk! Nei, ellers takk!

Utkanten av byen, med god tilgang til natur og kultur er det beste.

[kosikos]

en mellomting er best. vi bor 20 min kjøring fra byen men 20 min gåavstand fra kjøpesenter. det er passelig

[6Ymamma]

For det første vil jeg bare si at jeg gidder ikke å være anonym....skjønner ikke hvorfor jeg trykte på knappen,,,bruker den sjeldent..men denne saken trenger jeg det ikke. Sorry!

 

Den største årsaken til at vi vil flytte "hjem" til bygda er fordi hele slekta mi og min manns bor der. Her har vi ingen. Kjekt for barna å vokse opp med 2 sett besteforedlre og tanter og onkler.

Å må innrømme at det kan bli kjekt for oss, siden her vi bor nå så har vi ingen til å passe barna hvis det skulle være noe. Så alt vi har lyst til å gjøre eller må gjøre må vi gjøre hver for oss, ja det er bra for forholdet å gjøre ting for seg selv i blant, men kanskje ikke hele tiden?

Nå høres det kanskje ut som om det er krise i forholde vårt, men det er det IKKE, vi har det kjempe bra sammen.

De spørsmålene jeg stiller meg er...

 

- Det blir mindre barn å leke med for ungene våre, er det bra?Eller er det bedre med mang venner sånn som her.

- Kommer jeg til å ikke takle det der "folkesnakke" ?

- Man kan aldri være anonym på den plassen, klarer jeg det etter så mange år her i byn?

- Kommer barna våre til å kjede seg fordi det ikke er 1000vis av aktivitetsmuligheter på landet sånn som her?

 

Etc. etc.....

 

[Tally]

Heldig er de i byene som bare har 25 i klassen.

Datteren til en jeg kjenner gikk i en klasse med nesten 40 elever (åpent-landskap-idioti) og det var på et lite tettsted...

 

Tror at det å bo i nærheten av en by er best.

[blittmamma07]

Jeg tror det er best å bo i byen for de som velger det og best på bygda for dem som velger det.

Dumt spørsmål egentlig.

Vi er alle forskjellige så det som er best for deg trenger ikke være best for meg.

Selv kunne jeg aldri tenkt meg å bo på landet. Trives supergodt i Oslo.

[Gjest -<<-]

Personlig tror jeg det er sunnere å vokse opp i en by enn på bygda, og oppdrar dermed ungene mine i en. Jeg har bodd både i bygd og by, både i barndommen og som voksen. Men dette blir jo ganske åpenbart en smakssak, og alle har sikkert ikke den samme graden av bygdedyrallergi som jeg lider av.

[Anonym bruker]

Sunnere å vokse opp i en by?? Hva mener du egentlig med det?

[Gjest -<<-]

Mentalt sunnere. Bedre muligheter for å være seg selv, bedre muligheter for å skille seg ut fra normen og likevel kunne finne likesinnede, økt sjanse for å bli utadvent, tolerant og selvsikker etc.

 

Selvsagt kan man bli alle disse tingene på bygda også.

[prekæs]

By er best eller bynære strøk. Lett vei til det meste. Bygder og snø skal oppsøkes:) Å bo mutters alene uti en skau eller ytterst på den nøgene ø må være deprimerendes.

[Gjest]

Fordommer?

[Anonym bruker]

Kommer an på øyet som ser

[Ikkelektuell]

Enig med pildamen. Jeg skal aldri stille ungen min så lagelig til for jantelov og bygdesmålighet. Jeg blir litt muggen bare ved tanken, faktisk.

[.Ann.]

Smaksak.

Personlig kunne jeg av og til tenkt meg by, og av og til langt inn i skauen, eller på den nagne ø.

Tenk så fint å kunne gjøre det en vil uten å bli beglodd.

Hehe, nå er nok jeg litt pussig på den måten, jeg syns det er veldig ok å ikke ha folk rundt meg, til enhver tid.

Det blir jo litt klamt i byen,når nabokjærringa glor inn i stuevinduet ditt hver gang hun har en sjans også. Men samtidig er det jo mange fordeler med by, som flere har nevnt. Og det er lettere å være usosial om en ønsker det i byen. I bygda må en være med å støtte opp om alt mulig som enkelte tullinger har funnet på. Basar, revy etc. Blah.