Sint pappa og samboer

[Anonym bruker]

Kjære dere,

Jeg trenger virkelig noen gode råd. Har en samboer som reagerer med sinne "hele tiden", synes jeg. Gjør ikke barna som han sier, så blir det HØY STEMME og brå bevegelser. Er hans eneste måte å ordne opp i. Når barnen blir slitne på kvelden og ikke fungerer (hvilket jo er helt normalt for trette mennesker) så blir han SINT og truer med sengen med en eneste gang etc etc...Bærer de over skulderen å gjennomfører kveldsstellet under hyl og skrik.

Dette er ikke noe som skjer en gang iblant. Dette beteende begynner å bli mer en vane, ikke unntak.

 

Jeg har sagt at han ikke vil få noe respekt av dem når han gjør slik, at det eneste de lærer er at hvis de ikke gjør som pappa sier, så blir han sint. De blir redde for ham.

 

Jeg kvier meg for å la ham ha barnen, fordi jeg vet at det bestandig ender opp i hyling og skriking.

 

Hvordan få slutt på dette?

 

Å gå fra ham er ikke løsningen her. Han vil jo uavsett treffe sine barn å ha det samme temperamentet.

Bortsett fra hans sinne, så er han en grei far, som stiller opp for familien sin.

Jeg etterlyser noe vettugt å si til ham, for å få ham til å skjønne at det er et stort problem.

 

 

 

 

[Tøydukka]

Denne typen oppførsel fører bare en vei: Dere får utrygge barn som ikke stoler på eller respekterer faren sin. Barn med dårlig selvtillit og angstproblemer er skjelden noe mål for en pappa som er glad i ungene sine. Og på ett eller annet vis må du få forklart denne mannen at det ikke kan fortsette slik hvis han vil ha psykisk friske og sterke barn senere.

 

Jeg vet virkelig ikke hva som er den rette veien å gå, men det er godt mulig at han bare ikke vet hvordan han skal gjøre ting på andre og bedre måter. Vet du noe om det er slik hans foreldre/far håndterte slike situasjoner da han var liten? I såfall burde det være mulig å sette seg ned og snakke om hvordan det er bedre å håndtere situasjonen, og evetuelt å selv ta ansvaret for ungene med ham som tilskuer og på den måten vise ham at det er mulig å få det til å fungere på en bedre måte. Samtidig avhenger begge disse alternativene at din mann er villig til å legge stoltheten sin vekk for å lære en metode som vil være bedre både for ham og barna, det må jo være ganske slitsomt å være ham oppi det hele også.

 

Det kan også være mannen kan ha et slags agresjonsproblem. Hvis han ikke har bedre selvkontroll enn at han kan håndtere noen småsutrete unger i ny og ne, må du få ham til å forstå at denne oppførselen skader barna og be ham om å oppsøke profesjonell hjelp. Der kan han lære teknikker slik at det blir lettere å kontrollere sinnet.

 

Uansett vil jeg si at dette nok er et sårt tema for ham. Er han som menn flest vil det nok være litt i meste laget å fordøye å få noe slikt slengt i seg på en irritert og sarkastisk måte, så jeg vil anbefale deg å gå varsomt fram. Innled en samtale, fortell ham at du er glad i ham og at han er veldig viktig for både deg og barna, og at det er derfor du må ta opp dette med ham for du ser at det går i feil retning. Prøv å få ham til å tenke gjennom hva som skjer når han mister tempramentet, og ta det derfra. Samtal med ham om hva som kan gjøre at disse situasjonene fungerer bedre for ham og for barna, og eventuelt fortell ham hva du tror kan være problemet og kom med forslag om hva han/dere kan gjøre for å få det bedre. Mest sansynlig vil han føle det som en lettelse å slippe å bli så sint hele tiden, når han bare har lært seg en bedre måte å håndtere situasjoner på.

[Anonym bruker]

Det du skriver og tenker er helt riktig. Vokste opp med en stefar som var sint og hadde et voldsomt temperament ofte, han kunne bli sint for ingenting., Jeg sliter med depresjoner, og med å stole på andre menneske, pluss hundrevis av andre ting som jeg ikke orker å nevne nå. Broren min har til og med truet med å ta livet av seg, var for det meste han tempremantet hans gikk ut over. Skriver ikke dette for å skremme deg, men en av de tingene jeg er sint på er hvorfor ikke mamma gjorde noe, hun var jo der hele tiden og opplevde sint. Har i dag et veldig dårlig forhold til foreldrene mine, orker nesten ikke å være hjemme. Blir rastløs når jeg er hos dem og føler at jeg bare må komme meg vekk.

Håper ikke jeg skremmer vettet av deg med dette, er ikke sikkert at samboeren din er slik som min stefar var, men hvis han viser et voldsomt sinne og temprrement i forskjellige situasjoner bør du gjøre noe, for ungene dines del. Unner ingen p ha det som jeg har det.

[Anonym bruker]

Hei Humleblomst,

 

Tuusen takk for at du tok deg tid å svare. Det gav meg mot til å sette meg ned med mannen min for å fremføre mine synspunkter.

Det jeg/vi nå har startet opp leder enten til slutten på vårt familieliv eller - et bedre familieliv.

Det er jo sjelden slik at et beteende er der uten grunn. Jeg sier ikke at temperamentet til mannen min ikke har vært der hele tiden, men at det har blitt mye verre den siste tiden er ikke noe tvil. Og hvorfor har det det?

Ja, da er det hans tur til å sette korta på bordet.

Og så er det i gang...

Det ene etter det andre skal se dagens lys.

Har det utrolig vondt i meg akkurat nå.

Er engstelig for at det som betyr mest for meg her i verden skal ryke.

 

HI

 

[Tøydukka]

Uff, er ikke lett det der. Det kan jo være noe å tenke på om dere skal prøve å få hjelp av noen som har litt erfaring med problemer i forhold, hvis dette har åpnet opp så mange vonde sår. Men uansett er det gjerne bra å gi det hele litt tid først, og huske på at alle forhold har både gode og vonde dager. Det verste som skjer i et forhold (synes jeg ihvertfall) er når man slutter å snakke om ting så lenge at man er sammen, men likevel ensom. Så da er det gjerne bedre å krangle litt av og til.

 

Bare ha i tankene når dere krangler at dere har som mål å oppnå noe positivt med krangelen, ikke bare å bryte hverandre ned. Noen ganger når man krangler med de man kjenner veldig godt, blir det så alt for lett å såre den andre, og det oppnår man sjelden noe med. Vis forståelse også, husk at det er ikke lett å være menneske uansett hvem man er.

 

Sender deg en varm klem og håper dere kommer sterkere ut av dette!