Utakk er verdens lønn...

[Gjest]

Kommer med et lite rop om hjelp og kanskje noen gode råd.. For nå om dagen så er det faktisk veldig lite artig å være stemor. Det føles som den mest utakknemlige jobben på jord og jeg merker at det frustrerer meg!

 

VI har nå tilbragt 14 herlige dager i Florida, hele familien, min stedatter på 8 inkludert. Fordi det var hennes store drøm å få dra til Disney World og USA. Og fordi vi har råd, anledning og tid til å oppfylle hennes aller største ønske.

 

Men tror du hun satte pris på det? NEI!!!!! Hele turen gjennom sutret og klagde hun over alt. Maten, isen, stedet, reglene, været, om at det var synd på henne fordi faren hennes og jeg skal til Paris på kjærlighetstur i Juni, og at hun ikke hadde flere enn 4 par med olabukser hjemme hos oss eller hadde fått mobiltelefon.. og jeg kan sikkert nevne 100 andre ting, men jeg merker jeg blir sint bare ved å tenke på det..

 

Vi prøvde å forklare henne at denne turen til Florida gjorde vi mest for hennes skyld. For lilleM har ennå ikke noen glede av hverken å dra på Safari eller kjøre karuseller i Disney World, han er bare 11 mnd. Men vi fikk bare beskjed om at vi skjønte ikke hvor vanskelig det var for henne at hun ikke hadde alt hun trengte og hvor vanskelig det var for henne at hun ikke fikk være med oss til Paris (broren hennes skal heller ikke være med!!!) og hvor vanskelig det var for henne at hun ikke kunne få mobiltelefon, og hvor vanskelig det var for henne å bli vant til den maten de hadde der borte (og vi spiste faktisk helt alminnelig brødmat med ost og skinke til frokost, alminnelig pizza og annen middagsmat... Hun fikk til og med dra på McDonald 2 ganger for å få samme maten som i Norge, men det var ikke bra nok.

 

Hun fikk 250 Dollar å shoppe for, og det er MYE penger å handle tull for der borte, men det var helt forferdelig at vi brukte de siste 20 dollarne hennes på turen hjem til drikke og mat til alle, så skulle hun få dem tilbake i norske penger når vi kom hjem. Dollar har jo ingen verdi i Norge, så vi skulle veksle dem inn for henne...

 

Sukk.. Jeg skjønner meg ikke på unger jeg.. Og det beste av alt var hver gang hun ringte til mammaen sin for å fortelle om turen, og når moren hentet henne når vi kom hjem, så kunne hun BARE fortelle om alt det fæle! At det var alt for mye folk på Disney, køene var lange på alle de kule karusellene og at maten smakte pyton! Snakk om takknemlig bærte!!

 

Neste gang jeg skal reise til USA så blir hun hjemme! Det er tydeligvis ikke bra nok uansett hva vi gjør!

[Lykkeliten og jeg]

Det var ikke noe ålreit nei =/ Hadde blitt ganske provosert selv og latt være å ta henne med på fremtidige turer til hun var litt mer "ålreit" faktisk.

Men hvordan er moren hennes da? Hun er ikke sånn at hun ville prøve å gi henne dårlig samvittighet for å dra eller noe sånt? (Så det ble vanskelig for henne å kose seg). Men går jo ut ifra at ingen gjør det med ungen sin.

Spurte dere om hvorfor hun var så vanskelig? For det går vel ikke an å være så bortskjemt og (sorry, men...) drittunge uten å gå inn for det???

 

[ostekaka]

Vi har gjort oss de samme erfaringene med stebarn og ferie, både i innland og utland, og helt på barnas premisser og bare sure miner og misfornøyd, og mange episoder. Det er særlig da min stesønn som forsurer for alle, og storesøsteren er bare helt likegyldig, verken sur elelr glad.

Vi har løst problemet med å holde oss hjemme. Ingen klager på det. Mulig det barer blir for sårt for dem med ferie uten far og mor sammen. Aner ikke, men jeg merker at etter mange turer sammen er det uaktuellt å forsøke mere.

[Gjest]

Helt ærlig så aner jeg ikke hva biomor har sagt eller gjort, jeg vet at det var mye tårer og sutring da hun skulle reise, for mamma synes hun skulle være borte så lenge og alt for langt unna. Men turen har vært planlagt i 1 år, og moren har godkjent den før vi bestilte turen. De hadde aldri kunnet oppfylle den drømmen.

 

Jeg har gjort det klart at det var siste turen vi drar på men henne. Iallefall så lange turer. Og har også sagt til pappa at om han vil dra med henne på slike turer igjen, så er jeg og lillebror hjemme. Jeg takler skikkelig dårlig slike bortskjemte drittunger. For ja, du har rett, det er rett og slett det hun har oppført seg som i denne sammenhengen. Men jeg vil ikke påstå at hun er det til vanlig.

 

Det er ikke et barn som snakker når man sier: "vet du, pappa. Du vet ikke hvor vanskelig det er for meg du, at du og xx skal til Paris uten meg.." eller "Vet du xxx, det er synd på meg... fordi ...."

 

Nei, da er jeg en erfaring rikere.

[mamma til twins]

Unger er unger. Datteren min på 8 år begynner også å gråte ca en gang i uka fordi hun i følge seg selv er den eneste av venninnene som ikke har fått mobil. Hun synes også det er uhørt når jeg drar på venninneturer til f.eks. Paris.

 

Det er jo dere som foreldre som skal stå for grensesettingen, og som skal vise henne hva som er god oppførsel. Jeg må også ta for meg datteren min til tider og fortelle henne at dette ikke er akseptabelt, men det er jo en del av oppdragelsen sånn som jeg ser det. Det er fullt mulig å oppdra også i Florida.