hvorfor er livet så vanskelig...?

[Miss Dynamite]

hmm.. lurer fælt... hvorfor er noen menner så "dumme"... så vanskelige å forstå.. så sårende.. Og "egoister..."

 

*gråte*

 

hvorfor kan jeg ikke bare nyte graviditeten!!! vil jo aldri at ting ska falle i grus...

[Gjest]

*klappe på*

[Miss Dynamite]

ja.... virkelig.... bare tanken på å miste gutten jeg har vært i 5 år.... å gå uvitende dag for dag... det er så vondt!

[Renate77 ♥med gutt og jente♥]

Huff.... Hva har skjedd, om det er lov å spørre?

[Gjest]

Noen menn er rasshøl, men de fleste er fine fyrer og du vil nok finne deg en sånn du også

 

 

[Miss Dynamite]

hmm... vært med en fyr i 5 år... elsker hverandre utrolig... han ble sliten (psykisk) en periode.. og ble deprimert.... legene sa til meg at eneste løsning var IVF behandlinger... Dette kunne jo ta opptil 1 år, så vi la det til side... (iallfall han) ... men så... viste det seg at jeg ble gravid da! han var glad de første 2 dagene.... Da kom panikken... redselen... mer depresjon... han har holdt seg ganske langt vekk siden da...(jeg fortalte han det 25.feb) han har nevt abort, men jeg nekter jo på det! han sier det kunne reddet forholdet vårt mye bedre.. han sier at han ikke ska hate barnet osv, og at han kanskje.. med tiden kan komme til fornuft, og bli med meg... ( han er liksom for "stolt" så han tar aldri kontakt m psyk. osv, men fikk pratet en del med legen sin..) men uten særlig hjelp...

 

så her sitter jeg, og prøver å glede meg over et barn jeg har ønsket alltid...

Men med for stor sjanse til å miste mannen jeg elsker så utrolig høyt....

[Gjest]

Myyyyyye godt og bra kan skje disse 40 ukene. Tror faktisk det er en god grunn til at vi mennesker er gravide så lenge:) Han kan forandre mening når babyen deres blir født. Bit tenna sammen selv om det er vondt og prøv å være imøtekommende. Lykke til:)

[Gjest]

Psykiske problemer er alltid vanskelig, og man kommer til et punkt gjerne hvor man gir opp.

Min anbefaling er å bli ved hans side så langt du klarer, slik at du er der den dagen han har møtt veggen nok ganger til å være klar for hjelp.

Ikke mas, men ikke la temaet ligge dødt heller i mellomtiden...

[M@mm@ til mine barn]

Fordi vi skal sette mer pris på det ?

[Miss Dynamite]

jeg sier jo til han, at jeg står v hans side.. uansett om han går fra meg eller ikke, og at jeg ikke gir han opp.. Han sier han elsker meg så utroli høyt, og savner meg, men vet ikke om han klarer dette..( han har en sønn fra før...) men han la liksom disse baby planene vekk, og det ble for mye, og for virkeli at det faktisk skulle skje....

 

han kommer fra et annet land, og sier at han vurderer å reise vekk dit en stund, for å komme over ting, mn jeg sier at d hjelper jo svært lite på ting..

men så sier han, hvis jeg er her, den tiden fødselen er, så blir jeg med.. og hvem vet, kanskje alt forandrer seg under fødselen sier han...Han hjelper meg økonomisk, med ting og tang osv.. er jo bare 10 uker p vei imorgen..Hm.. men..