Gå til innhold

Til dere som venter barn med menn som har barn fra før....


Anbefalte innlegg

Skrevet

Blir dere sjalu til tider?

Skulle ønske dere hadde han for dere selv?

Føler dere "til overs" ?

At dere ikke får nok oppmerksomhet?

 

Off, føler meg så dum, men kan allikevel ikke ungå disse følelsene innimellom...=(

Videoannonse
Annonse
Skrevet

blir litt sjalu til tider ja...men han har hatt ett liv før, og det har jo jeg også:) hadde mest slike følelser for lenge siden jeg da, har vært sammen med han i 5 år. men det hjalp meg å snakke med han om det, han skjønte meg og fortalte meg at han elsket meg osv osv osv;) det hjelper å bli overbevist;) lykke til:)

Skrevet

blir bare irritert når jeg tenker på at han faktisk har gått igjennom en graviditet før me ei anna ei og vært med på fødsel og det... med ho første mi så følte jeg at han visste alt om hvordan det var å være gravid pga hu forrige..kjiot så om vi noen gang skulle gått ifra hverandre så skulle jeg hatt en mann som ikke hadde barn fra før og en ex med på slepet...høres stygt ut men nå vet jeg hva det er...

Skrevet

hehe rett fra levra!;) joda, min også trudde han kunne endel, men så var vel ikke det forholdet så seriøst heller da, men han har uansett ikke gått igjennom graviditeten, så om han har hørt henne klage over sine plager trenger det slett ikke være likt dine plager!!;) de mannfolka kan uansett ikke så mye om det tror jeg. kansje litt om det tekniske ved å føde osv, men ikke hvordan det er egentli. trøst deg med det du:) åsso får du heller nevne at hun exn er "jommen brei over rompa ja" å litt slik=) hehe

Skrevet

nå kommer jeg til å virke krass siden min far vil gå fra mor for ei jente som er 18 år yngre, visst de vil ha barn sammen, noen som jeg kommer til å bannlyse, og hun får masse tanker så ville jeg tenkt, var da du som fant en gift/skillt mann som har 5 barn fra før med ei annen, du skulle da funnet deg en ugift, singel mann!!!

 

sorry jenter, er bare såå sur på min far!!

Skrevet

jeg også venter barn med en som har ei fra før, å jeg er suuuuper irritert hele tia, for denne mannen han vet alllt om graviditet...... han tar seg ikke tia til å kjenne spark fra magen en gang, for "han har kjent det før" JÆÆÆÆÆVLIG IRRTTERENDE!!!!!!!!

 

men drit i mitt problem, til dere andre, prøv å tenk slik: selv om det ikke er første gang for han, så er det første gangen/opplevelsen SAMMEN med DEG....:)

 

Skrevet

Jeg har hatt øyeblikk hvor jeg er lei meg fordi jeg er så høyt oppe og han er mer lugn til alt, og jeg tenker i mitt stille sinn at det er fordi han har gjort det før...

 

Ja, han har fått et barn tidligere, men han sier at han husker lite. Innimellom kommer det noe, men jeg har bedt ham "holde kjeft" så lenge jeg ikke spør. Når jeg er hormonell trenger jeg ikke påminnelsen av at det ikke er første gang for oss begge.

 

For selv om jeg ikke ønsker bort barnet hans, kan jeg noen ganger ønske bort situasjonen. Jeg skulle ønske at dette var like nytt og spennende for ham som for meg.

 

 

Ei annen skrev her inne, og min kusine sa det: Selv om det ikke er første gangen, så er det første gang med MEG. I tillegg var hans første barn ikke planlagt, mens dette er veldig planlagt.

Så jeg trøster meg med det jeg kan trøste meg med, når hormonene raser og det står på som verst... ;)

 

 

PS: Har også sagt til ham at om det kommer så mye som en glose under fødselen om hvordan det var sist gang, da er det rett på gangen! ;P

Skrevet

Min man har tre barn fra før, med samme kvinne. Vi har snakket litt om hvordan han opplevde de forrige graviditetene, i forhold til hvordan han har hatt det denne gangen. Jeg har jo valgt å leve med en mann som har opplevd dette før, og det er en del av hans erfaringsgrunnlag som jeg ikke bare kan koste under teppet. Men vi er enig om at dette er vår graviditet og den er helt unik for oss. Og han har ikke hatt noen problemer med å forstå at jeg ikke ønsker å høre detaljer i tid og utide. Jeg er en nysgjerrig person så jeg har spurt litt innimellom, så i det hele har jeg vel fått med meg alle de tre graviditetene og fødselene og hvordan de artet seg. Men i mitt tempo og når jeg har følt meg sterk nok til å høre om det uten å ta meg nær av det.

 

Verre var det at den eksheksa sendte bilder med ungene av seg under graviditeten, seg og min kjære før, under og etter fødselen. Og hun sendte med dem deres "Min første bok" der det var masse slike bilder og fødselsannonsene osv. Det var ekkelt, men jeg beit tenna sammen og så gjennom bøkene sammen med ungene. Det kunne de dra hjem til mamma og fortelle!

 

Det er viktig å være åpen og ærlig om at man ikke ønsker å høre om de erfaringene. Spesielt under fødselen kan det være katastrofalt å høre noe som helst om det.

Skrevet

Men blir dere noen gang sjalu på dette "andre livet" og at dere må dele dem med ande hele tiden??

Blir helt sprø til tider jeg.....=(

Skrevet

Jeg er anonym over her som har en samboer med tre barn fra før. Ja jeg blir til tider sjalu. Tror det er en naturlig følelse og ikke noe å bli flau over. Sånn er man bare laget. Men det var verre før, så jeg er glad for at vi ventet noen år med å få barn sammen (har vært sammen i fem år).

 

Jeg tror nøkkelen til å takle de følelsene er å snakke med våre menn om det. Kanskje noen av dem sliter med de samme følelsene og ikke tør snakke om det.

Skrevet

Jeg er glad mannen min ikke har barn fra før. Har hatt en x med barn, men vi fikk aldri barn sammen. Kjente på den sjalusifølelsen da og var fast bestemt på at neste gang skulle jeg finne en mann uten barn fra før. Og det har jeg nå: En mann uten barn fra før, men vi får en baby sammen og alt er nytt for oss begge. Kjempebra:)

Skrevet

For oss har ikke dette vært noe problem. Mannen min har to barn fra før, og de blir egentlig prioritert over oss og våre barn, men sånn må det nesten være. Jeg er voksen, jeg må kunne takle at ungene hans til tider får mer oppmerksomhet enn meg (de har hatt det vanskelig i forbindelse med skilsmissen og har en mor som ikke evner å styre seg selv og sine følelser)- det synes jeg rett og slett er min jobb.

 

Joda, jeg er både til overs og får til tider lite oppmerksomhet, men det er en del av pakka. Nytter ikke sutre over det.

Skrevet

samboeren min har ett barn fra før, og jeg kjenner igjen de følelsene dere skriver om... han sa det rett ut at det ble ikkke like spesielt for han som for meg siden han hadde gjort det før, sånn var det bare. Og jeg blir så gira over spark o alt som skjer, mens han er helt rolig og hvis jeg er litt hormonell i tillegg så føler jeg at han er helt likegyldig. Det er han jo ikke, han er jo kjempeglad og har sagt selv at det er jo med meg nå og det kan ikke sammenlignes med det som var før. Men det er lett å glemme... Føler seg jo litt alene med alt sammen da, når man får følelsen av at det ikke er så viktig for han.. huff, dette ble rotete. Det med oppmerksomhet er jo enda en sak da.. barnet hans kommer jo alltid først, og selv om man vet at det må være sånn så er det frustrerende når hormonene raser. Blir for mye drama og tårer for tiden ja...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...