Dere som "alltid" har hatt høye ambisjoner!

[Monajenten]

Når fikk dere dem?

Altså, man hører om folk som har "visst" siden de var 3-4 år at når de blir stor, skal de bli dyrlege, sykepleier, fotballspiller osv osv osv.

Datteren min er 4 år, og hun har ikke noen interesse eller noe, som hun virkelig brenner for. Når jeg spør henne hva hun skal bli når hun blir stor, sier hun traktorgraver eller at hun skal jobbe på butikk i sin egen butikk hvor de "BARE selger godteri!" ;-)

Lurer på når det er vanlig at sånne ting kommer - om de kommer selvsagt.

[Gjest]

Jeg husker det veldig godt når jeg fikk det! For det var bare noen mnd siden! Seriøst... Har aldri hatt sånn "jeg vil bli sykepleier" eller noe sånn, er vel ikke alle som får det når de er barn da:)

[Gjest irismor]

Når jeg var 4 så skulle jeg bli elektrikker og gifte meg med en mann som vasket opp.

 

Historien nå er:

- gift 1 gang, han vasket ikke opp.

- samboer og han vasker heller ikke opp, men vi har oppvaskmaskin.

- utdannet hjelpepleier.

 

Så ambisjoner i den alderen slår som oftest ikke til =O)

[Twintipp og himmelblå]

For å si det sånn, tror jeg i de aller fleste tilfeller at det ikke er barna som kommer på dette selv, men foreldrene som overfører dette til barna.

Jeg var fast bestemt på å bli politi da jeg var liten, og venninnene mine hadde også sine ønsker, ingen er blitt det de fantaserte om da de var små, he he:o)

 

Men, si ifra hvis datteren din skulle starte opp en egen godteri butikk da, hi hi:o)

 

HIlsen godtegrisen

[Farfisa]

Det blir vel litt tilfeldig hva man har lyst til å bli i den alderen. Selv likte jeg mye å krype opp på garasjetaket (fikk ikke lov, men...) da jeg var i 8-9-årsalderen, så da ville jeg bli feier, slik at jeg kunne være på tak hele dagen. Det lå ikke så mye mer i det...

Men da jeg var 12, fikk jeg det for meg at jeg ville bli lærer, og det er jeg faktisk i dag. (Men jeg endret mening mange ganger underveis.) Jeg jobber på ungdomsskole, og der ser jeg i hvert fall at noen har planene i orden allerede når de starter hos oss, mens andre ikke har peiling når de går ut av 10. Noen endrer også mening underveis. (Det kjipeste var hun som startet med å ville bli dyrlege i 8. klasse, men som på slutten av 10. bare var opptatt av at hun ville bli russ og dreit i resten.)

[Monajenten]

Hehe, den var søt da irismor;-)

 

Tenker mest på de som seriøst virkelig vet hva de skal bli, og blir det også, ikke sånne "tulleambisjoner" som datteren min kommer med ;-)

 

Hun er jo søt da, traktorgraver har hun vært fast bestemt på veldig lenge, men det er bare et par uker siden godtebutikken kom opp;-)

Og Twintipp - du skal nok få beskjed:-p

[Gjest]

Jeg har hatt høye ambisjoner siden jeg gikk i 4 klasse omtrent.

Bestemte meg for at jeg skulle bli tekstforfatter, noe som har vært min store drøm siden.

Og jeg er på vei i det minste. Selv om det har blitt noen adspredelser og noen kompromiss med den drømmen. (studerer markedsøkonom nå da jeg oppdaget til min forferdelse at jeg faktisk er god i økonomi også Haha)

Men jeg ender iallefall opp i reklamebransjen, som ønsket.

 

Når det kommer til ambisjoner på andre plan hadde jeg det fra ca 6 klasse (håndball og friidrett)

Jeg gjorde det veldig godt i begge deler og vant noen NM medaljer og slikt i friidrett før jeg sluttet for å fokusere på håndball.

Endte med en VM medalje før jeg sluttet å spille på toppnivå. (aldersbestemt for det meste)

Angrer fremdeles at jeg sluttet og ikke gjorde mer med ambisjonene jeg hadde.

Men løpet er da ikke kjørt! (se bare på Susann Goksør)

[Monajenten]

Jeg har vært litt sånn også. Hopper frem og tilbake og kommer aldri skikkelig langt i noen av delene.

Angrer på at jeg sluttet på fotball og at jeg sluttet å spille fiolin, av sånne aktivitetstypeting;-)

 

Jeg har også alltid drømt om å skrive. Skriver sanger, dikt, noveller...nå har jeg søkt på Skrivekunstakademiet, men det er bare tolv stk som kommer inn hvert år, så tviler på at jeg er så heldig. Læreren min på vgs som var forfatter, ga meg 6 i norsk skriftlig på vitnemålet, veldig stolt av det. Læreren min i fjor på påbygg mente jeg burde bli barnebokforfatter:-) Så vi får nå se.

 

Så er det musikken og syingen. Har fortsatt ikke gitt opp musikken, og skrev en sang som bare "kom til meg" senest i går. Jeg klarer ikke å legge det fra meg.

Er periodesyer, og syr masse når jeg først står på, og så har jeg gjerne en lengre pause.

[firemerkersmør]

Har "alltid" vist at jeg skulle ha en høyskoleutdannelse. Det var en selvfølge hjemme. Ikke noe press, men bare en selvfølge liksom. Vet ei som har sagt siden 2 klasse at hun skulle bli advokat som ble det, men ikke noen andre med ambisjoner så tidlig som har levd de ut, s tror du har veldig god tid på å påvirke ungen.

[Monajenten]

Hehe, er ikke derfor jeg lurer altså:-)

Har ikke tenkt å prøve å påvirke henne til å bli hverken det ene eller det andre, det skal hun få velge selv:-)

Men det er jo interessant å høre om andres erfaringer!

[firemerkersmør]

Tror det å gjennomfør ambisjoner har endel med viljestyrke å gjøre. Jeg har 5 år på høyskole, og det var jo ikke altid så morsomt. Mye tungt, men fortsatte fordi jeg VILLE. Sånn er det mye med slanking, spilling mm også. Men så er det jo om de ambisjonenen man har tidlig er det amn egentlig vil gjennomføre.

[hit og dit]

Eg hadde veldig god fantasi som lita, så ambisjonane var mange og urealistiske. Eg har liksom alltid hatt dei, men dei forandra seg heile tida. Første gang eg hadde ski på beina så syntes eg det var naturlig å foreslå å hoppe fra taket. Det hadde eg sett på TV og det meine eg at eg kunne gjer og. Så ville eg bli alt fra bonde til statsminister, ein kan vel sei at eg hadde alltid ambisjoner, men ikkje nødvendigvis så høge.