en del spørsmål ang fødsel

[Anonym bruker]

må man ha mensen lignende smerter når fødselen starter??

gjør det vondt å presse ut morkaka etter fødselen?

gjør det vondt å klippes?

er epiduralen helt forferdelig vond??

[april08baby]

Jeg hadde mens lignende smerter sist gang jeg fødte. Bare ganske mange ganger sterkere. Tror det er veldi individuelt.

 

Det stakk litt i det jordmor tok ut morkaka, men ikke så mye.

 

De satte bedøvelse før de klippet så det kjente jeg ikke i det hele tatt.

 

Det var det jeg kunne svare på... :-)

[Anonym bruker]

takk.. blir litt nervøs når det plutselig er tid

[#Aurora har tre gutter#]

Er vel veldig forskjellig hvordan vi opplever dette,men slik var min siste fødesel.

 

Hadde smertene i ryggen,mye verre enn mensensmerter.Riene lå der og presset og presset.

Morkaken hostet jeg faktisk ut..hehe så til meg var det ikke så mye å presse ut.

Kjente at hun klippet men hun bedøvde først så det gjorde ikke vondt

epiduralen kan jeg ikke svar på fordi jeg ikke tok/brukte det.

 

Men husker godt at jeg hadde etter rier når jeg ammet på sykehuset..det er de jeg gruer meg til denne gangen og..ikke fødslene!!

[LinePine*Og Alexandra*]

jeg hadde kun smerter nederst i magen, menssmerter, bare MYE sterkere. mens noen kjenner det mest i ryggen, hoftene og nedover beina..

 

Jeg merker ikke at morkaken kom ut engang.. bare kjente noe som "svuppet" ut av meg.. hadde ingen rier når den skulle ut.

 

Har ikke blitt klippet så det vet jeg ikke.. revnet litt, mot urinrøret og litt bakover.. merket at det revnet oppover, men ikke bakover. det går så fort at det gjør ikke vondt lenge.

 

har hørt at epidural ikke er vondt, man merker bedøvelsen litt, men er som et vepsestikk har jeg hørt.. Man har jo som regel så vondt av riene at det er ingenting i forhold!

[*Timulia*]

Ble satt i gang sist, sp kan ikke svare på det første

Etter å ha trykka ut en hel unge, var det barnemat!!

de er flinke til å bedøve, så det kjennes knapt

Jeg syns ikke epiduralen var vond i det hele tatt! Helt herlig i forhold til alternativet......

[liten mus]

Skal prøve å svare så godt jeg kan:)

 

- Hos meg startet det med at slimproppen gikk. Var ganske plaget av mye kynnere under graviditeten, og disse ble mye sterkere. Trodde likevel ikke at fødselen var i gang, og var til vanlig kontroll hos hs, da hun sjekket og sa at jeg hadde 3 cm åpning.

 

- Jeg opplevde det ikke vondt å presse ut morkaka, men litt ubehagelig da jm presser på magen. Man er litt øm etter fødselen.

 

- Jeg kjente at de klippet, men det gjøres på toppen av en ri, og da var jeg bare så klar for å få se min lille elskling.

 

- For meg gjorde det ikke vondt å sette epidural. Problemet var bare at jeg ikke fikk noen virkning av den.

[Anonym bruker]

Hadde litt murring i ryggen i starten,men egentlig mest vondt i lårene.

 

Morkaka "svuppet" bare ut litt etter at babyen var født. Ikke ubehagelig i det hele tatt.

 

Klippet har jeg aldri blitt og epidural har jeg aldri hatt, så her har jeg ikke noe å bidra med.

[Anonym bruker]

Jeg hadde mensenlignende smerter, bare mye værre... Bare maserier som ikke ga åpning, så fikk epidural. Kjente ikke at de satt den, og fikk bare en posit iv opplevelse av epidural. Kjente ikke at jeg revet, at de sydde, eller at morkaka kom. Gikk inn på rommet mitt etter fødselen. Det værste var kanskje brystsprengen som kom etterpå....

[Anonym bruker]

slimproppen har gått , har hatt en del vondt i rygg i dag men vært usikker siden jeg har vært løsere i magen om det hadde noe med smertene kanskje? og hatt sånn strømming nedover lårene..

[Skrømti]

Svarer jeg også...

- Riene startet som menssmerter ja, bare at de var i sånn ca 10. potens..

 

Kjente overhodet ingen ting da jeg pressa ut morkaka.

 

Det var litt vondt å sy, men det kan like gjerne være at jeg var generelt sår etter fødselen.

 

Jeg merka ingen ting til at de satte epiduralen. Hadde dessuten enormt bra effekt av den. ( men husk at man ikke blir bedøvet helt i skrittet, så utrivingsfasen kjenner man som "normalt". Slik ble iallefall jeg forklart det)

 

Lykke til!!

[Anonym bruker]

hos meg har det kommet en blank slimklump, men dette er en stund siden..har enda 40 dager igjen, den kom for ca 2 mnd siden, dette var vel ikke slimproppen? det var en klump liksom, men ganske liten... har ikke hatt tegn til at fødselen har startet, og dette var jo for 2 mnd siden. Blir det laget ny slimpropp isåfall etterpå?!

[Supermamm]

Det er vel veldig individuelt hva som skjer i fødselsforløpet, men jeg kan jo svare ut fra min erfaring.

 

Jeg synes riene kjentes ut som mensmurring til å starte med. Etterhvert blir de mye mye verre...

 

Epiduralen synes ikke jeg var så ille å sette til tross for sprøyteskrekk. I forhold til riene var det ingenting. Gjør det gjerne neste gang også.

 

Jeg ble klippa, og det var kjempevondt. Jeg visste ikke hva som skjedde og skreik au au au da jordmor klippa, mannen min så saksa og skjønte jo hvorfor jeg skreik. Jeg fikk først vite hvorfor det gjorde så vondt av mannen min etter fødselen.

 

Jeg kan ikke huske at morkaka var noe spesielt vond. Hadde jo akkurat fått verdens største gave plassert på brystet: )

[<3 lykkeliten <3]

det er menslignende smerter bare mye vondere. Mine starter som mensmurring og tar seg opp i styrke etterhvert.

 

Jeg har ikke syntes at morkaka er vond å få ut. Kjenner egentlig ikke så mye av det.

 

Man får bedøvelse før di klipper så det er helt smertefritt.

 

Jeg fikk epidural under min tredje fødsel og det var ikke vondt. Jeg måtte konsentrere meg om å sitte helt rolig og hadde lystgass pga riene.

 

Jeg skjønner godt at du har mange spørsmål ang fødsel og at du kanskje gruer deg litt. det er helt normalt. Og når alt er overstått ser du at du egentlig ikke hadde så mye å grue deg til. Lykke til i hvertfall.

[Anonym bruker]

tusen takk for alle svar

[Anonym bruker]

Hei, er dette din første fødsel?

 

Jeg vil bare si at det er sikkert helt korrekt som de andre skriver av sine erfaringer, og det høres veldig ut som de svarene jeg fikk da jeg var redd og spent på min første fødsel og spurte alle hvordan det var. Litt sånn politisk korrekt og halvtilslørt.

 

Jeg vet ikke om du tåler sannheten, men for meg var alt helt for jævlig vondt første gangen. (IKKE andre gangen) Og jeg sier dette ikke for å være kjip, men jeg husker jeg var skikkelig skuffa da andre holdt tilbake sannheten om de intense smertene som foregår. INGEN fortalte meg hvordan det egentlig var bortsett fra én venninne. Det var hennes historie som ga meg mot!!!

 

Mine venninner har samme oppfatning, hvorfor driver kvinner og skåner hverandre for sannheten? Vær forberedt på det verste er mitt råd, og om det ikke var så ille som forventet så fikk du en fin fødsel. Jeg synes utpressingen var et helvete, men det tok altså 1 og en halv time og jeg revnet så det sang. Innen dette var jeg skrekkslagen på hvor vonde rier kan være (men det var inntil jeg fikk epidural!) Jeg gråt og var helt satt ut av å ikke ha kontroll.

 

Det er viktig å være sin egen sjef i sin egen fødsel, og det lærte jeg rask etter første fødsel. Husk at DU bestemmer om du skal ha smertestillende eller ikke. Jordmødre prøver seg veldig ofte på, neida dette går så fint uten! Men det er det du som bestemmer om det gjør eller ei, jeg har måttet sloss for bedøvelse begge gangene.

 

Få mannen din til å kreve epidural før smertene begynner å ligne uutholdelige, men ikke et sekund etter det, for de er ikke så rause på bedøvelse som man får forespeilet. Og det tar tid før anestesilegen kommer.

 

Sugekoppmannen kom heller aldri, og mannen min begynte å skjelle ut jordmoren og de andre som stod der, for det gikk for lang tid i utpressingen.

 

Ang morkaken så var det verst av alt i mitt tilfelle, den var fastsittende, så de dro og dro, mens tre damer satte albuen i magen min i utakt og de fikk den ikke ut, på begge fødslene opererte de den ut, men dette skjer IKKE ofte.

 

Sist, men ikke minst, få noen som kan sy til å lappe deg sammen igjen, hun min var helt talentløs, så jeg måtte inn og operere ut både morkakerester og syste samt arrvev.

 

Stakkars deg, du er helt sikkert helt satt ut av denne skrekkopplevelsen, men vet du hva? Jeg skal nå føde for 3. gang og GLEDER meg som en unge. Det er altså det kuleste du kan gjøre på denne jord, og som de andre sier så stemmer det at mye blir omsider "nesten" glemt når barnet kommer, for det er altså det deiligste som kan skje i livet ditt, det å få babysen i armene etter DEN heltredåden! Så tøff som man føler seg etterpå!

 

At det går an!

 

[Anonym bruker]

takk for ærligheten, jepp første fødsel gruer meg som bare f... men greit å være forbredt på det værste!!! bedre at det blir bedre enn forventet enn værre....

[Anonym bruker]

Folk opplever vel smerten forskjellig.men mange beskriver den som sterke mens-smerter,jeg synes også det kunne minne om det når fødselen startet,jeg kjendte ingenting andre steder,som i ryggen og nedover lårene osv.

det gjorde ikke vondt når morkaka kom ut,jeg måtte ikke presse den ut i en ri,den bare kom av seg selv noen få minutter etter babyen var ute.

jeg har aldri blitt klippt eller brukt noe smertestillende så det kan jeg ikke svare på.

må bare si at jeg synes ikke fødselen var så vond heller,hadde sett for meg "helvete på jord",for mange beskriver det slik..men jeg ble positivt overrasket,syntes ikke smertene var uutholdige(men dette varierer jo sikkert veldig fra person til person og fra fødsel til fødsel)

[Anonym bruker]

bra det fins muligheter for slike fødsler også

[Djoolia 07+08+12]

Ikke har jeg noen gang hatt mensensmerter,ikke ble jeg klippet og ikke hadde jeg epidural, men dæven når dem røska i strenger for å få morkaka ut gjorde det vondt!

[Djoolia 07+08+12]

Strengen skulle det selfølgelig være =)

 

Jeg merket at fødselen begynte med noen ubehagelige sammentrekninger i ryggen,de var ikke vonde i begynnelsen, men ble selvfølgelig det etterhvert.

 

Men det var nå ikke sååå ille, gleder meg til neste fødsel. Går nok kjempebra skal du se

[T*75 -Prinsessa er født!]

Jeg er førstegangs, og har termin om fire uker.

Jeg har dermed ingen fødselserfaring fra før, men jeg har i 14 år av livet mitt hatt menssmerter fra helvete HVER mnd i 2-3 dager i strekk.

Smertene er så intense at jeg som regel ikke husker veldig mye av dem i ettertid (kan ikke bevege meg, og det eneste som hjelper er å puste... Så langt man klarer), jeg blir helt fjern og innadvent og har flere ganger fått gjenfortalt at det eneste jeg ytrer som et ønske er å få akkurat litt vondere så jeg kan svime av. Tror dermed det blir vanskelig å si at fødselssmerter er mer eller mindre vondt enn menssmerter, dette vil jeg tro har en god del med HVOR vonde menssmertene til den enkelte er.

Basert på min erfaring med kun disse smertene, har det for meg faktisk ALT å si med innstilling på forhånd, og hvorvidt jeg vet at jeg har smertestillende tilgjengelig f eks. Blir jeg redd, stresser, gråter, eller bygger opp stress på forhånd (type "dette kommer til å bli kjempevondt, og jeg klarer ikke en runde til!") så BLIR det faktisk det.

Som sagt, har aldri født så kan ikke uttale meg om det, men smerte oppleves ulikt; også i ulike sammenhenger og basert på den enkeltes psykiske tilstand. Derfor er ikke jeg tilhenger av tanken på å møte en fødsel med "dette kommer til å bli helt uutholdelig, og garantert det værste jeg har opplevd!!", for ubevist har du allerede fortalt kroppen din at du skal gjennom et mareritt og du begynner å spenne deg allerede før du har begynt! Rier (i motsetning til menssmerter) har jo pauser i mellom, sammentrekningene har en hensikt (du skal bli mamma!) og du VET at det går over. Og føder du på sykehus vet du også at du har kyndig personell til å passe på deg, du har smertestillende tilgjengelig dersom du skulle trenge det (jeg kan dessverre ikke ta noe særlig, men for dere andre er det der iallefall!) og kroppene våre er designet for å gjøre denne jobben!! Det gir iallefall meg trygghet.

Så jeg øver på å slappe av, jeg. Puste, forberede meg på de ulike fasene jeg skal jobbe meg gjennom så jeg kjenner hendelsesforløpet så langt det er mulig, og bruker mest av alt tiden til å glede meg til å bli mor for aller første gang!

 

Jeg håper fødselssmertene er værre enn menssmertene, for da besvimer jeg sikkert og får en velfortjent pause underveis

 

 

[Anonym bruker]

Syns du skal glede deg, livets største mirakel!!