Menn som ikke forstår...

[Maud]

Storebror har slått på den sosiale stortromma i dag og det er fint! Han var bedt både til en "gammel" kompis og på overnatting til en ny. Dette betød kjøring for oss voksne. Maud-mannen kjørte en vei og jeg hentet. Da jeg kom tilbake, var mannen såååå sliten. Minstesnupp hadde skreket hele tiden og lillebror var også grinete. Jeg vet ikke om jeg skal være glad eller lei meg for dette. Det er jo dumt at en og en halv time uten mamma er så krevende, det frister ikke til gjentakelse. Samtidig kjenner jeg at Maud-mannen ikke har vondt av å håndtere huset alene. Det gjør han stort sett aldri, da har jeg i tilfelle minstesnupp med meg. Hvis han er borte noen dager og jeg sier når han kommer hjem at det har vært slitsomt, sier han "Uff så dumt da. Har elektrikeren ringt forresten?" Elektrikeren er helt klart mer interessant enn at jeg er sliten.

 

Det er godt for selvtilliten å være uunnværlig, men jammen er det litt slitsomt også ;-)

[♥Snulder]

Ganske vanlig i grunn;=) Menn blir såååå mye mer slitne av barn og hus enn det vi kvinner blir! Eller helst har lov til å bli.....

 

Nå er jeg ganske heldig som har en mann som aldri klager over at han blir sliten av ungene. Eneste problemet når han styrer heimen, er at alt annet blir neglisjert. Dvs at når han er hjemme med syke barn en dag så flyyyyter huset over av alt det vanlige jeg tar samtidig som JEG er hjemme med syke barn....

[dritgrei hei hei!]

åååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååå

dumme dumme dumme mannen!!!!!

 

hvorfor er de sånn??? Det lurer jeg virkelig på, for det er jo uten unntak. De fleset er stort sett gode som gull, men av og til glimrer det av dusteri på lang avstand.

 

det er idioti alt som glimrer...... :-)

 

her er det også sånn. en time alene og ingenting blir gjort. en hel dag alene og ikke en gang da blir noe gjort. jeg spurte om han kunne vaske under spisebordet for tre dager siden...... jeg klarer nemlig ikke å bøye meg så mye, og bordet veier ett tonn så man må virkelig bøye seg, men nei..... det blir ikke gjort. for enten så må han bare spille litt bilspill, eller så er ungene kjempeslitsomme eller, så sovnet han visst..... så da får bekkenlaurs svinse rundt da. det er nok vår lodd her i livet Maud. Så får vi prise oss lykkelige over at det ikke er sånn alltis alltid alltid.

[Tiggywinkle]

Som de andre sier, ganske vanlig dette....

 

Vi har gått noen runder på akkurat dette, og etter at mannen min (som selv reiser en del i jobben) har hatt en del perioder alene med dem mens jeg har vært på reise har han en mye større forståelse.

 

Så nå oppfordrer han meg til å komme meg ut og få litt avveksling med jevne mellomrom.

 

Tror de trenger mer enn noen timer alene med dem jeg...da først ser de hvordan vi har det.

 

 

[Gummelillan]

Hvis det er en trøst så kunne den historien ha beskrevet en helt ordinær hendelse her i heimen også...

[Plutseliten :)]

Jeg er heldig og har unntaket....og det er ikke bare idag når formen min er elendig.

Og han holder jeg skikkelig godt fast på

[Attpåklatten :-)™]

Da er vi to Plutseliten:-) Godt å se at det finnes flere som har menn som faktisk forstår...

[Gjest]

Slik var det her også,men så reiste jeg til syden i ei uke sammen med mammaen min.Minste var7 mnd og da skal jeg love deg at mannen min fant ut at det å være hjemme alene med barna er slitsomt..Jeg var mye alene med 4 i fjor, siden han jobba veldig mye.Syden turen var min gulrot som holdt meg oppe i mørke stunder..

Noen ganger har mannfolka bare godt av å få prøvd seg med de små...Kanskje du burde tatt deg en jente tur snart,?

[coscos]

Veldig ok å vite at man er uunnværlig, men av og til er det jo kjekt at andre også kan ordne opp litt.

 

Føler jeg har det litt slik jeg også. Men, her går det mer på prioriteringer. Føler at mannen min ikke prioriterer riktig (dvs. samvær med lille M) når han først er hjemme. Det er så mye annet som skal fikses og ordnes. Nå må jeg si at jeg er jo takknemlig for at han gjør alle de andre tingene, men akkurat fra han kommer hjem fra jobb og til lille M går og legger seg, det er jo toppen et par timer, så synes jeg at det hadde vært deilig med avlastning.

 

Tror det er veldig sunt at mannen er hjemme med permisjon alene. Ikke bare for "bonding" med den lille, men også for å se hvor mye arbeid det er med å holde hele huset i orden. Først da får de vel mer forståelse for vår situasjon. Bare så synd at det gjerne kommer på slutten av vår permisjon, de skulle heller hatt sin permisjon i starten, så hadde vi fått mer goodwill for resten av permisjonen :-)