Problemer!!!

[Anonym bruker]

Har noen få problemer for å si det mildt...All hjelp og støtte taes imot med takk:

1. Har ikke hatt sex siden november pga kjønnsvorter,men de er borte nå...Allikevel får vi ikke til å ha sex,for jeg føler meg nærmest som ei jomfru...Noen som har forslag til løsning??(prøvd glidemiddel...)

2. Samboer virker nesten som å ha mistet lysten,tenner ikke på meg lenger...Virker som han er redd for den store magen (begynner på uke 38 imorra..) og for å skade meg eller babyen...Prøvd å forklare han at det ikke er farlig,men jeg mister lysten selv når han hele tiden spør om det går bra,om han skal slutte eller om jeg har vondt...

3. Har hatt en god del kontakt med en tidligere elsker og merker at jeg fortsatt har lyst på han...Det forholdet ble avsluttet fordi det begynte å bli komplisert med følelser,han er kompis til eksen min og er en del eldre enn meg med tre barn...Men selv om jeg er i et annet forhold nå kjenner jeg at jeg savner han...Er veldig komplisert...Snakker med han på msn NÅ og det er visst gjensidig...What to to???Faktisk LYST til å være utro nå... :S

4. Selv om jeg og sambo har det helt ok så er det en del som plager meg...Han har så mye gjeld at han er konstant blakk og null økonomisk sans...Det ser ut til at han ikke klarer å slutte med hasjen,trodde han bare gjorde det til fest,men der tok jeg feil...Noen ganger har jeg lyst til å gjøre det slutt,men orker ikke tanken på å flytte med baby og har ikke råd til å bo her alene...6000kr/mnd+strøm...Vil jo også at babyen skal vokse opp med begge foreldre,men da MÅ sambo skjerpe seg...

 

Hva skal jeg gjøre??

[Anonym bruker]

Heisann.

Vanskelig dette, men skal prøve å si deg hva jeg syns iallefall.

 

Nr 1: Bruk god tid, vær skikkelig opphisset. De første gangen trenger han ikke prøve å komme inn i deg en gang, bare la han bruke fingrene slik at du sakte blir utvidet igjen. Og bruk glidemiddel i tillegg. Det tar litt tid, men det funker.

 

Nr 2. Ikke så mye å gjøre med dette, men hvis du er i uke 38 så er det ikke lenge igjen (forhåpentligvis) til magen ikke lenger er i veien. Hva med å kose med hverandre på andre måter (som beskrevet over), og at du koser med han i tillegg. Hva med en god lang dusj sammen f.eks? Mye man kan gjøre som ikke nødvendigvis involverer samleie.

 

Nr 3. Hmm. Her må du egentlig velge, hvem er det du vil ha. Men husk, graviditeten fører med seg mange hormoner som kan rote med hodet ditt . Tror iallefall det er lurt å vente til du er ferdig med å gå gravid og med ammetåken før du bestemmer deg for noe.

 

Nr 4. Dette er det som jeg ser på som det største problemet. Hvis problemet er gjelden og null økonomisk sans - hva med å sette opp et budsjett? Evt gå til banken å prøve å få refinansiert lånet/lånene? DU sier at du ikke orker tanken på å flytte, og du vil at barnet ditt skal vokse opp med begge foreldrene. Vil du virkelig at barnet ditt skal vokse opp med en som bruker narkotika? Det å bli alene med barnet er tøft, ja, men det finnes heldigvis mange gode støtteordninger. Sjekk på NAV så finner du info om dette (står også mye bra på "Snart Alenemor" forumet her på BIM).

 

Dette var bare noen av mine tanker. Lykke til uansett hva du velger å gjøre

[Anonym bruker]

takk for støtte og gode råd...

det med hvem jeg EGENTLIG vil ha har jeg visst lenge,men han har faktisk dame han også...vanskelig situasjon...er ikke ammetåke eller hormoner som spiller puss med meg,for jeg har egentlig villet ha han i tre år nå...det har bare aldri blitt noe mer enn sex ut av det...

jeg har kontrollen og oversikten over samboers regninger og nettbank,men det hjelper så lite når han tar ut penger han egentlig ikke har og jeg fatter ikke hvorfor banken hans har tillatt at han har kredittkort,alltid overdratt med 2-500kr...egentlig ikke det at han bruker hasj som plager meg mest,men at han ofte prøver å skjule det for meg og kjøper selv om han ikke har penger til det...om det hadde vært en joint på fest for eksempel hadde det forsåvidt vært greit,for det er jo ikke mye verre enn alkohol sånn sett,men det er det at han bruker det på hverdagene...påstår at det er pga ryggsmertene og for å få sove,men da kan han heller få resept fra legen i mine øyne...han sier at han vet han må slutte når babyen kommer,men jeg klarer ikke å tro på han...

tror jeg skal ringe og bestille konsultasjonstime hos nav imorra...føler meg bare innesperret og låst fast igrunn for jeg vet ikke hvilke muligheter jeg har...

vi var hos svigers idag og spiste middag også begynte vi å snakke om å få reparert ferdig bilen min,jeg har to kompiser som har peiling og ork til å gjøre noe,men sambo mener bare det er å gi opp det han kaller et vrak,kjøpte bilen i begynnelsen av mars og den er strøken bortsett fra motoren som røk...sambo og svigers satt der alle sammen og sa at det ikke var noen vits og at det skulle liksom ikke være mulig at noen andre får fikset det for de har jo allerede gjort alt,jeg følte bare at alt var håpløst og måtte bare gå på "do" for ikke å bryte sammen i gråt der foran alle sammen...

alt er bare håpløst!!!

 

huff ble rotete det her,men...skriver bare ned tankene etterhvert som de kommer...

[Anonym bruker]

HI her:

var nettopp inne på facebook og så noe jeg ikke ble spesielt glad for....

en av de dagene hvor sambo sa at han jobbet masse for å reparere bilen (han var borte leeeenge og jeg prøvde å ringe han mange ganger) var han på fest hos et vennepar av oss...uten å spørre om jeg ville være med,uten å si noe til meg om at han var der...kom hjem midt på natten og var liksom SÅ sliten etter å ha reparert bil hele dagen og natten...

han hadde lånt klær av kompisen,de drakk og hadde det gøy...og her satt jeg hele faens dagen,kvelden og natta dønn alene en fredag/lørdagskveld...som alltid...

dette er sånne ting han gjør som gir meg enda mindre dårlig samvittighet for at jeg har vært utro EN gang...

søndag for en uke siden etter at vi hadde vært på middag hos svigers sa han at han skulle gå en tur med hunden,når han ikke var hjemme etter TO timer ringte jeg og da var han hos en kompis...skjønte da at det var det han hadde tenkt hele tiden og sa at han kunne sagt det når han gikk istedet for å lyge for meg...

senere i uka skulle han "bare" en snartur til en kompis for de skulle hente eller lever noe (husker ikke helt),da også ble han borte leeeenge,så jeg ringte...han var hos den samme kompisen som på søndag,jeg ble litt irritert siden han hadde sagt at han skulle være rask og han vet at jeg syns det hadde vært fint om hadde vært litt mer tilstede her...jeg ble tydelig sur og sa til han at han bare kunne sitte der nede og røyke seg fjern og han trengte ikke å komme hjem engang,jeg var skikkelig såret...han kom da hjem i løpet av en halvtime og var sur på MEG...det er da ikke rett????

blir så lei meg når han bare tar det for gitt at jeg skal sitte her alene og vente på han hele tiden...

han er borte akkurat nå også,men det er greit for han og en god venn av oss har tatt på seg en gravejobb for noen som skal bygge seg garasje...men er han ikke hjemme som avtalt i 17-18tiden blir det nok ikke noe koselig resten av helgen for å si det sånn...

bilen min er ikke ferdig reparert heller,så kan ikke bare dra bort selv...føler med innestengt,for vi bor langt utpå landet...

[Anonym bruker]

Hei!!

 

Må sei at ej føle virkelig med dei,set her å berre rista oppgitt på haudet.

Må sei at du e no tålmodig,d må ej sei ang dinna samboern din.

Hadde ikkje vør andre som hadde fønne sei i alt du gjer. Har du fått baby no?? I so fall kom dei vekk der fra,d er ikkje berre lett,men det e heller ikkje sunt å leve i et forhold som ditta du leve i no.

Ej va aleinemamma me min eldste sønn,fra ej va 6 mnd på vei,til han var 8 mnd gammel,da blei ej sammen med en anna en. Ej he fått 2 barn med han og vi e samboere og har hus ilag. Det er heller ikkje nakke dans på rosene. Når ej fikk vite at ej va gravid blei han skikkelig sint på mej,han sa ikkje rett ut at han ville ej skulle ta abort,men ej sa at d ikkje va nakken alternativ og ta barne vekk. Vårt forhold forandra sei ette det. Når barne vårt blei 1 år,blei ej gravid igjen,og da blei han fly forbanna å krevde at ej skulle ta abort,ej nekta plent...han begynnte å true mej me å ta fra mej vårt felles barn vist ikkje ej tok abort(barnslig) men ungane e no d kjæraste en he...så klart tok ikkje ej abort...ej angra på at ikkje ej gikk fra han da ej hadde sjans...han prioritera heller jobben først en oss...han e sjømann...1 veke før ej fikk vårt andre barn ilag,blei ej innlagt på sjukehus på grunn av kraftige rier,ej va da i uke 35-36,,,legane klarte å stoppe riene,og på grunn av at ej hadde 2 keisersnitt fra før,skulle ditta ver et planlagt keisersnitt,og d skulle dei ta 2 veke etterpå ej va med dei,men da blei ej sint....sa til min samb.at ej trudde ej kom til å få barne før,og at han måtte ikkje reise på sjøen...men han skulle reise sa han...dagen før han skulle reise,følte ej mej elendig,og på kvelden begynnte vatne mitt å gå,men ej va litt usikker,så ej venta,men sa til samb.at ej trudde vatne gikk..men han brydde sei lite virka d som...han for dagen ettepå...å den som måtte pakke me sei 2 små unga på 3 år og 20 mnd,og kjøre 3kvarter til sjukehuset d va mej..mamma møtte mej der,og måtte gå igjenom et keisersnitt aleine,men d hjalp at mamma venta på mej utafor oprasjonsalen...d ej meina me ditta her,e at når du ikkje bli satt pris på og dei alltid prioriterer jobb,venna før dei,så bli d ikkje lett,og d bli nok ikkje alltid bedre etter babyen he komt heller kanskje.

Ej e fortsatt sammen me min samb.men forholdet e ikkje bra,og mine følelser for han e vekk...e sammen for barna sin skyld og fordi ej veit at han kjem til å skape masse problem for mej,vist ej gjeng. Han tjener masse,men d e mitt og ditt,han e veldig økonomisk,meir gjerrig...e redd for pengane sine...e slitsomt når en he lite peng sjøl...ej e heime me barna mine,men jobber litt av og til..vanskelig me pass av unger,og når han er vekk så bli d vanskelig. Ej he måtta mange ganga trua me å gå fra han vist ikkje ting bli bedre,for ej orka ikkje krangling og suring heile tida,ødelegge for oss og spes.ungane,dei e d viktigaste av alt.Heldigvis he ej snille foreldre som hjelpe til:)

Bryt me han samb.din vist det ikkje he blitt bedre og d e d du vil. Sett dei ned og krev han skal høre på dei og d du vil sei...fortell alt om korsn du he d,både i forholdet dokka og alt du føle for å fortelle han...

Lykke til...håpe du får d bedre...