andre som er sinte av ingenting??

[Anonym bruker]

Jeg raser av ingenting, kan bli så sint at jeg føler det gjør vondt etterpå..jeg kan fort bli sint, men ikke slik som dette, og ikke av småting..er dette det de kaller hormoner, og kan jeg skade barnet på noen måte..( er litt anonum nå:-))

[mamma til 2 skjønnheter]

Kjenner spes på kveldene at det koker litt ekstra i blodet (bokstavlig talt ) Tåler ingenting da ! Men hormoner kan man ikke styre, og hadde det vært skadelig for barnet så hadde "gud" ikke gitt oss de (hormonene altså) .

[Gjest]

hihi,mannen min ville gjerne svare på dette:)jepp,er nok sintere enn vanlig,full av hormoner.samboeren kaller det bare for "Mormoner":P

[Anonym bruker]

Jeg blir visst så hissig, sier de som er rundt meg når jeg er gravid..... huff og det stemmer nok. Skikkelig hissig, sint og irritert på kjente og ukjente.

Mener ikke noe med det.... ønsker ikke å være det. Ønsker bare å være i fred... irriterer meg over folk som spør og graver om alt og hele tiden ( vet jo at de spørr for å være høflig og hyggelig men jeg orker det ikke)

 

Ja ja... bare 6 mnd. igjen

[irdilenji-jente-og-gutt]

Yess! Endelig et sånt innlegg som jeg venta på. Jeg er så irritert og frustrert og sinna hele tida. Er ikke no gøy. Går jo utover både meg og de som er rundt meg. Mulig det var litt sånn sist og, men jeg husker det ikke sånn. Da var det mer at jeg overreagerte litt og ble veldig lett rørt o.l. også kunne jeg le av det rett etterpå fordi jeg visste hva det kom av. Nå føler jeg at denne (sinte) sinnsstemningen preger hele min tilværelse. Og den dukker opp, som dere sier, av ingenting. Jeg kan bli irritert for at en ting ligger på feil sted eller at noen gjør noe LITT annerledes enn jeg pleier å gjøre (har hatt masse besøk av svigerinner i det siste.... stakkars). Jeg prøver å holde det litt inni meg siden jeg skjønner det er helt irrasjonelt, men det blir til at jeg svarer litt for kort og er litt for brå i bevegelsene.

Idag ble ikke ting helt som jeg hadde tenkt, så da ble jeg først sinna, så frustrert og under mannen min sitt heroiske forsøk på å hjelpe, begynte jeg å gråte og greide ikke å stoppe igjen på en lang stund. Skal det være sånn???