Gå til innhold

mannen min har blitt en stor tosk!


Anbefalte innlegg

Skrevet

i starten var sambo kjeeeempesøt og gjorde ALT for meg. Dro å kjøpte ting som juice og sjokolade midt på natten til meg...og passet kjempegodt på meg. Jeg var selvfølgelig mye sur og grinete, mye på grunn av at han ikke tok hensyn med røyken, og stinka sneip! jeg var kjempedårlig og sneiplukt gjorde det jo ikke bedre.

Nå er sambo blitt en stor LØK! han driiiiter i meg føles det som! tenker ikke over at jeg MÅ ha melk til frokost, så han tar gjerne siste skvetten på kvelden og lar d ikke vre igjen en eneste dråpe til meg, selv om jeg har ssagt uttalige mange ganger at jeg MÅ ha melk om morgenen, fordi jeg da er så tom og skrapt i magen, og svimer omtrent av dersom jeg ikke får melk i meg brennkvikkt om morgenen.

Han bryr seg heller ikke om at jeg vil ut å finne på ting...han forventer at siden jeg er gravid og dårlig, så skal jeg sitte hjemme.. selv forventer han at det er greit at han selv går ut, enten det er LIVE-poker, byen, eller andre kompis-ting..selvfølgelig skal jeg sitte hjemme og være gravid og dårlig da..

i går f.eks. sa han at han skulle ut med noen kompiser i dag, da sa jeg at jeg hadde tenkt ut med en venninne...så ble han dritsur og flippa i vinkel! hvorfor i alle dager skulle jeg UT hvis jeg var DÅRLIG???huff og huf...han begynte å kjefte å smelle på meg foran pappa, og pappa var bare helt forskrekka over holdningen til sambo,..som virkelig tok det som en selvfølge at han selv kunne gå ut som han ville, mens jeg skulle sitte hjemme..

 

orker ikke mer snart....å bli stålkontrollert og holdt inne for alle penga!

sambos forslag til slutt var at begge kunne være hjemme å se film i stedenfor. ALT for at jeg ikke skal gå ut å ha det gøy med venner!!!!!

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Nå har jo jeg bare lest din versjon og ikke hans versjon

Han stilte mye opp for deg i begynnelsen og du var mye sur og grinete..

 

Kanskje han gikk lei av at du var nettopp sur og grinete..og for han kanskje du virket utakknemmelig..å dra mitt på natta for å kjøpe juice og sjokolade er jo kjemesvært av han da!!

Men i lengden kan man bli lei visst den andre er sur og grinete hele tiden..greit vi har hormoner..men man kan ta seg litt sammen likevel og prøve å gi litt tilbaken..mulig dette var at han ga og ga og ikke fikk noe tilbake..

 

Som jeg skrev jeg har ikke hans versjon..så her bare tipper jeg hans side av saken.

 

Men så klart du også skal få ut med dine venner fordi om du er gravid..

 

Min samboer var utrolig redd for å bli gravid med meg pga hans erfaringer med sin ex..hun var så sur og grinete hele tiden..skjelte og stod på..så han var veldig redd han skulle oppleve dette engang til for det taklet han ikke..men jeg er heldigvis ikke så hormonell da..prøvde jo å overbevise han om at jeg er ikke slik som henne..(jeg har barn fra før)

 

Så mulig du ble litt vel mye for han?!?

Skrevet

Hei:)ER enig i at et kanskje har toppet seg litt for han, og at det er forklaringen på hans oppførsel, MEN må jo si at det er ganske speisielt å kjefte på deg forann dine (eller hans om det var det) foreldre, syns det er i drøyeste laget. Fortell han hva du føler omkring dette, så får du høre hans siden av saken, så kan dere gi og ta begge to, pleier i hjelpe:)

Men synes det er dårlig av ham å "holde" deg inne, mens han skal få lov til å farte rundt. Kankje han føler at du bruker det at du er dårlig mot han hjemme,siden han reagerer på at du skal "ut", at hvis du hadde vært så dårlig som du sier til han du er så burde du heller ikke gå ut. Men somsagt så vet ikke jeg hva han tenker, spør han!:)

Skrevet

Sender deg litt en liten trøste tanke. Si til han at du er lei deg fordi du virket utaknemlig i begynnelsen, at du savner den han var og at du vil prøve å utrykkeklarere at du setter pris på han. Si også at det er et par store ting du vil ha orden på. Kjøp en melkekartong som bare er for deg. Røyking ikke slutter så eller så nærme huset. Lykke til.

Skrevet

tjaaa... Syns ikke akkurat du skal flippe helt ut fordi du er tom for melk.. det finnes masse annet du kan fylle magen med.. I et forhold (og når det gjelder barn) må man velge sine kamper.. Og det var en teit ting å krangle om..

 

Men til det andre du skriver; Jeg syns oppførselen hans er bedriten, rett og slett.. Hvis han skal få gå ut, så må du også få "lov", døra svinger begge veier.. Han er litt små-psyko, syns jeg, men.. Hvis han kveler deg helt så har jeg et forslag: Neste gang han kommer hjem kan det henge en lapp på døra hvor det står; DU HAR FLYTTA!

Skrevet

Jeg synes han virker veldig kontrollerende. Enkelte menn med slike tendenser tillater seg å holde på sånn når dama har blitt gravid. Jeg sier ikke at samboeren din nødvendigvis er en sånn overkontrollerende fyr, men at han tilogmed kjefta på deg foran faren din er ikke noe godt tegn. Jeg ville ha lest litt om kontrollerende menn på nettet, og fulgt godt med i tida framover.

 

Jeg håper han skjerper seg, og at det her bare er en fase.

Skrevet

han Er kontrollerende ja..Han sjekker tilåmed hvem sin profil på facebook jeg har besøkt! hvem sine bilder jeg har sett på..osv..

Det med melken er klart en TEIT ting å krangle om..men nå kranglet vi ikke, jeg syns bare det er lite omtenksomt av han å drikke den siste melken på kvelden når han vet så innmari godt at jeg holder på å svime av om morgenen når jeg står opp. Det er heller ikke snakk om en skvett som i "dråpe", men faktisk en halv kartong, og gjerne mer...Mange ganger "glemmer" han også å sette inn melken igjen, og da står det en halvfull kartong med varm ødelagt melk på bordet, og i kjøleskapet er det tomt!

Jeg synes faktisk han kunne tatt litt mer hensyn, greit, jeg var sur og grinete i begynnelsen, men jeg viste faktisk takknemlighet for at han kjørte ut midt på natta og kjøpte ting og tang! og han trenger jo ikke å gi faen i hele meg og graviditeten av den grunn heller?

Det holder i massevis å slutte med godteriutfluktene på natten, om han ikke skal drive å dramatisere og overdrive som han gjør!

 

Og du som sier det er masse annet å fylle magen med på morgenen? som hva da?

Når jeg har et stort behov for MELK, som virker nøytraliserende og mettende i magen min, som gjør at jeg unngår å besvime og svette meg ihjel mens jeg smører brødskiva?

Vann, saft eller brus hjelper ikke! det gjør det bare verre...samme med kjeks, eller frukt og grønt. jeg MÅ ha melk!

Skrevet

Har sjøl en type som ikke e flink å si i fra når det e nåt som plage han og har det med å "renne over" for en fille ting pga nåt helt anna.

E da vældi kjipt da det skjer men e vældi sjelden. Kanskje det ligg nåt anna bak oppførseln til typen din? Vi e jo ganske hormonelle for tia og kanskje det e nåt som plage han som han ikke har klart å tatt opp...

Syns du skal prate me han om det og si kor mye det plage dæ for det e ikke rett at han behandle dæ på den måten. Å det e viktig at du får sagt i fra med en gang sns æ.

Æ har sjøl vældi lett for å gråte og da e det vældi vanskeli å prate me mæ syns typen da..:)

Håpe det bare e en fille ting og at dok kan prate om det og kanskje komme sterkere sammen ut av det hær...Hihi.. litt klissat sagt:)

 

lykke til:)

Skrevet

Sett fra din samboers ståsted så kanskje han prøver å påpeke at det er litt snodig at du i det ene øyeblikket er så syk og kvalm at du besvimer hvis du ikke får melk om morgenen og at du måå ha sjokolade og juice midt på natta, og i neste øyeblikk så er du i helt fin form og vil ut og finne på ting?

Jeg har og craving på ting og vet og at kvalme osv kan komme og gå men kanskje samboern din syns det virker litt overdrevet? Han har jo aldri vært gravid...

Skrevet

Jaja, hvis melk er det eneste som funker så får dere begynne å ha hver deres kartong.. Eller du kan ta en blodprøve hos legen og se om du mangler noen stoffer i kroppen.. Er ikke helt vanlig at ingenting annet hjelper enn melk.. Kanskje du mangler kalsium eller noe, da kan du få tabletter..

Skrevet

Hvorfor mener han at du ikke kan gå ut å ha det gøy fordi du er dårlig? Er du dårlig? Er du så dårlig at du er sykemeldt og ikke kan være i jobb, så er det jo forstålig at han synes det er rart at du kan gå ut å ha det gøy hvis du ikke kan være i jobb.

Men hvis han tror at du ikke kan gjøre noe i de ni mnd. du er gravid fordi du er gravid så burde du opplyse han om at svangerskap ikke er noe sykdom.

Du skriver at han er så kontrolerene..... hva med å se på deg selv? Kan det være at du er en smule irriterende og kravstor og sytete for tiden.

Dere bør jo kunne snakke sammen som voksne nå når dere skal bli foreldre.

Og foresten, hvorfor må han godkjenne at du vil ut med en venninde? Kan du ikke bare gå hvis du vil da? Dere er da to individer med forskjellige ønsker.

Du høres veldig hormonell ut.

Skrevet

Kjøp mere melk!!!!!!!!!!!!!!

 

Skrevet

Ah, jeg kan så godt forstå den der melk-tingen din! Jeg svimer ikke av om morgenen jeg da, men jeg er en kronisk melkedrikker. Må ha melk til brødmat - spesielt frokosten. Jeg var enda verre før, nærmest på grensen til en tvangslidelse hvor jeg ble helt krakilsk av ikke å ha melk i kjøleskapet til enhver tid. Løsning? Ha alltid alt for mye melk. Vi drikker fortsatt MYE melk selv om jeg har "skjerpet meg" litt, men det er bare å kjøpe sånn at man til enhver tid har noen dagers forbruk i kjøleskapet, jeg lar det veldig sjeldent bli så tomt at vi ikke har minst en uåpnet 1,5-literskartong i kjøleskapet i tillegg til den som er åpen. Og greier han ikke å sette inn mat/melk etter seg om kvelden, så må'n oppdras! Om du orker - ta en runde på kvelden etter at han er ferdig med kveldsmaten, og står det ute på benken så setter du det ikke inn, men du kommanderer ham til å komme og rydde etter seg. Etterhvert blir nok irritasjonen over å måtte stå opp og forlate senga for å rydde stor nok til at han skjerper seg :) (det er i alle fall lov å håpe)

 

Når det kommer til resten av innlegget ditt - så høres det ut som det er to alternativer; det ene er å sette seg ned sammen med ham og snakke skikkelig om hvorfor ting er blitt som de er - hva er det som gjør at han har endret adferd, har du endret deg sånn at du oppfatter adferden hans annerledes, hvorfor blir det kræsj? Kanskje bør dere ta samtalen sammen med en fagperson, om mulig. Det andre er som noen over her sa: la begeret renne over og hiv ham ut. Noen forhold står ikke til å redde, det er desverre en av livets realiteter. Men jeg håper for din del at det ikke gjelder deg :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...