Min fødselshistorie

[BeBe_83 - nr 2 i oktober]

Min fødselshistorie...

 

13 mars 2008 – Isabella kommer til verden, min drømmefødsel:-)

 

Jeg hadde hele svangerskapet hatt for meg at jeg skulle føde før termin som var den 17de, men nå som det nærmet seg følte jeg vel egentlig at jeg kunne gå gravid for alltid, ingenting som tilsa at noe var i gjære. 12 mars hadde vi vært i huset og jobba og var ikke i seng før rundt kl 2. Etter bare to timer våknet jeg og måtte på do, noe som egentlig ikke var spesielt vanlig. Når jeg reiste meg kjente jeg at jeg «tisset på meg», dvs det rant ukontrollert. Vannet gikk. Første tanken var at «nei! Nå må jeg ringe ambulanse!» Hodet hadde nemlig ikke vært festet på siste kontroll hos jordmor, og jeg hadde fått beskjed om at jeg da måtte legge meg ned og ringe sykehuset ved vannavgang. Men likevel, besluttet å bli liggende og prøve å få sove litt til først. La meg ned i sengen igjen, men da begynte det å renne enda mer, så jeg ga opp den ideen og ristet mannen våken. Han ble såklart lettere stresset og gikk for å pakke bagen mens jeg ringte fødeloftet. Heldigvis slapp vi ambulanse, jordmor sa at så lenge det ikke rant i strie strømmer og jeg ikke beveget meg unødvendig, samt la meg ned i bilen så skulle det gå greit at vi kjørte selv.

 

Jeg hadde jo ikke rier så var helt sikker på at vi ble sendt hjem igjen, og det ble vi. Lå med CTG i en halvtime eller noe sånt og ble undersøkt av jordmor som konstaterte at det var 1-2 cm åpning og mykt og modent, men at jeg nok skulle ha en del rier før det var snakk om fødsel. Babyen hadde det fint, og selv om hun kunne dytte hodet oppover sto det så langt nede at vi kunne få reise hjem igjen for å prøve og sove litt.

 

På vei hjem i bilen begynte jeg å få rier. Hadde vært plaget av mye vonde kynnere og var egentlig overbevist om at de første riene skulle kjennes likedan ut, men dette var defintivt noe annet. Mye vondere. Stoppet på en bensinstasjon og kjøpte noen paracet for at jeg lettere skulle få til å sove. Også var det hjem igjen. Var veldig trøtt og holdt på å dubbe av mellom hver ri, men var umulig å få sove. De kom relativt tett, men følte ikke behov for å ta tiden mellom enda, det var jo heeelt i startfasen og maaange timer igjen enda. Må si jeg var litt overrasket over hvor vondt det var, trodde det skulle gå an å puste seg gjennom i begynnelsen, men det var ingenting som hjalp. Måtte til og med kaste opp på et tidspunkt. Etter en liten stund begynte jeg å se på klokken hver gang jeg ble vekket av en ny sammentrekning. Hadde noen få med ca 7 min mellomrom, så var det 5 min og plutselig kom det to-tre stk med to min mellom. Nei, det må være feil, tenkte jeg og våknet litt til. Så plutselig var det ikke noen pause imellom, var bare vondt hele tiden. Begynte å føle meg svært urolig ved tanken på at vi befant oss hjemme, og gikk opp på badet for å ta på meg klær og gjøre meg klar til å reise. Mens jeg sto der oppe endret riene karakter, de ble mer utholdelige og kom med pause mellom. Men kom også med en forferdelig trykketrang, noe som selvsagt ikke lovet spesielt godt. Jeg fikk vekket mannen og sa at NÅ reiser vi! Han var helt fortumlet stakkars og ville gå og vekke moren, men fikk ikke lov til det. Spurte om jeg kunne sende en melding til henne i det minste om hvor vi var blitt av, men nei det kunne jeg ikke, he he. Orket på dette tidspunkt ikke noenting. Bilturen inn til sykehuset var helt forferdelig, måtte konsentrere meg intenst om å ikke presse- det var skikkelig ubehagelig!

 

Fremme på sykehuset skulle jeg bli undersøkt igjen, og gikk på do først. Kom masse vann og blod og slim. Var ganske sikker på at jeg var kommet langt i fødselen nå, men sikker var jeg ikke- hadde jordmor sagt at det var fem cm åpning eller noe sånt hadde jeg tatt heisen rett ned til fødeavd. og fått smertestillende. Men jo da, hun sjekket meg og spurte om jeg hadde hatt trykketrang, for her var det full åpning gitt! Så ikke rart det hadde vært vondt hjemme, hadde hatt noen særdeles effektive rier. Fikk beskjed om at hun bare ville ha hodet litt lenger ned i bekkenet før babyen kunne komme ut, men at vi nok ville bli foreldre før lunsj..! (Klokken var ti da vi ankom sykehuset)

 

Så jeg pustet meg gjennom noen rier til, de var fortsatt vonde, men på langt nær sånn som åpningsriene. Fikk massasje av jordmor underveis, det hjalp faktisk utrolig mye. Først sto jeg og lente meg over en slags stol, men etterhvert følte jeg bare for å legge meg ned. Og fikk omsider lov til å presse, da hadde vi vært på sykehuset en halvtime.

 

Jeg kan seriøst ikke huske at det gjorde vondt i det hele tatt å få henne ut. Når jeg kunne trykke var det akkurat som om rismerten forsvant fullstendig og jeg bare kjente hvordan kroppen jobbet. Det var overraskende lett! Og det tok så også bare et kvarter før det hele var over. Så var vesla ute. Hun gråt med en gang. Var så merkelig å se at det var en helt perfekt liten baby som kom ut, hadde jo blitt sjokkert om det var noe annet da, men likevel. Ikke lett å forestille seg at hun faktisk hadde vært i magen min hele tiden! Fikk henne opp til meg nesten umiddelbart og hun tok puppen med en gang. Jeg og mannen satt vel nesten målløse og bare stirret de to timene vi hadde henne før de kom inn med måle- og veieutstyr og fikk stelt henne.

 

Mannen var helt fantastisk å ha med, veldig rolig og flink:-) Satt ved siden av meg i sengen og støttet nakken min mens jeg presset. Han var på forhånd litt nervøs på hvordan han ville reagere, men synes etterpå at det bare var flott. Kanskje litt fordi jeg var så rolig også, og fordi det gikk så fort og lett.

 

Vi ble sendt hjem fra sykehuset ca halv seks, og kvart på elleve var fødselen over. Var en kjempeopplevelse, slettes ikke det vondeste jeg har opplevd og absolutt noe som skal gjentas!

Lille Isabella var 3600 g, 50 cm og 34 cm rundt hodet. Og såklart verdens nydeligste...!

[Modesty Blaise]

Dette var en flott fødselshistorie BeBe. Takk for at du ville dele med oss.

 

Lykke til med barseltiden.

[2 Gullunger]

Gratulerer masse!

[Gjest]

Åå, gratulerer! En nydelig fødselshistorie, ble så rørt

[#Aurora har tre gutter#]

gratulerer så masse.

[Linn-pinn05.04.08*fødeklar*]

Åh, henger meg på her jeg..for en flott fødselshistorie. Veldig godt fortalt..ble helt rørt jeg også:-) Gratulere med den lille prinsessen!

[undome]

Gratulere sååå mye=) Kjempe fin historie!!

[Trebarnsmamma30]

Gratulerer såå mye med jenta, var en flott fødselshistorie ja!=) Blir litt misunnelig, sitter her 3 dager over termin selv..

[Måånestråle]

Nydelig fødselshistorie! Godt å høre slike versjoner når det begynner å nærme seg termin Gratulerer så mye med lille Isabella!

[grand danois]

gud til en nydeli fødsel:D

 

en slik jeg håper på..siden første fødsel tok tre timer:)

[BeBe_83 - nr 2 i oktober]

Tusen takk og lykke til med det forestående til alle:-)

[Supermamm]

Gratulerer så mye! Det hørtes ut som en veldig fin fødsel: )