dere som har barn med to forskjellige...

[vicky1984- FØDEKLAR :D]

jeg har ei datter på 3 år fra før og venter som sagt ei til med en ny mann...

 

jeg bare lurte på hvordan dere gjør det den helgen barnet er hjemme med dere... min mann sover heeeeeeeele helgen og står ikke opp før på ettermiddagen...

noe jeg irriterer meg grønt over til tider... jeg står opp med vesla kl 07 hver dag og kunne jo også trengt litt søvn innimellom...selv om jeg er kommet så langt i svangerskapet er jeg fortsatt en god del trøtt...

MEN så føler jeg at jeg ikke kan si noe til han iogmed det ikke er hans datter....

 

han tar seg av henne ellers og er kjempeflink med henne, men denne søvnen ødelegger så mye.. når det gjelder det liksom så blåser han det fullt...

og spør jeg om han kan stå opp før han egentlig vil, ligger han i senga bare på trass...

 

flere som har det sånn eller er det bare meg som er litt uheldig i denne settingen?

 

 

 

[Krusemynthe]

Uheldig, ja. Og kanksje litt dum-snill som lar det skure...

 

Vi har hver våre unger og venter nå sammen. Men fra dag EN i vårt samboerskap har familien vært et team som deler på gleder, utfordringer, det som er hyggelig og det som er mindre hyggelig. Vi skiller derfor ikke på hvem sitt barn som er våkent, har spydd, trenger kos/trøst, følge på balletten eller hva det måtte være.

 

Det har heldigvis ikke vært noe tema hjemme hos oss, for vi tar det like mye som en selvfølge begge to.

 

Det eneste jeg kan sette fingeren på som er litt "skeivt" er at mannen min tar leggingen (av alle) de få dagene i måneden hans barn er her - men det er fordi han gjerne vil være så mye som mulig sammen med dem når de føsrt er her - og helt selvvalgt.

 

Har ingen gode råd til deg dessverre. Du må selv kjenne på dine grenser og verdier for så å ta konsekvensene av det.... Uansett; LYKKE TIL - håper du får dra deg en lørdag eller søndag snart!

[vicky1984- FØDEKLAR :D]

dum snill fordi jeg bare vil beholde hus freden egentlig...

 

han har stått opp med vesla 3 ganger på de 2 årene vi har vært sammen :S

han sier han trenger søvn fordi han jobber og jeg bare går hjemme (studerer over nettet), men jeg står fortsatt like tidlig opp som han pga vesla da...

og jeg gjør ALT av kveldsstell, bading osv...

det har han aldri gjort...

 

han har sagt han skal hjelpe til mer når jeg har to mnd igjen av svangerskapet, så får vel bare vente å se... selv om jeg tviler sterkt

 

 

[MrsL1]

Hei

 

Jeg har en selv, fra tidligere forrhold og vi venter en isammen nå.

min kjære samboer har nok hatt høye forventinger og leve opp til, da jeg selv har hatt en stepappa hele livet som har tatt meg som sin egen.

Og forventet intet mindre til min sønn!

Dette gjorde jeg klart til sambo veldig tidlig.

Og han har gjort en god jobb hele veien.

nå som jeg er mye trøtt og har smerter både her og der, blir det naturlig nok mer på sambo... Noe som for meg ville vert en selvfølge... han er den som står opp, så sant han ikke har jobbet sent dagen før, da lar jeg han å ligge...

Før jeg ble dårlig byttet vi på, altså Lørdag var jeg oppe, og søndag han...

For meg kunne det iallefal ikke fungert på noen annen måte:p

[Krusemynthe]

Kjenner meg igjen vicky...i mitt forhold til eksen...

Og som deg tviler jeg vel litt på mirakler.

 

Det som ble konsekvensen for meg i mitt forrige forhold (og det dreide seg om mer enn bare hvem som sov og hvem som sto opp) var at jeg ga og ga, var supermor og alltid den som fikset det til så samlivet og familien skulle fungere smidigst mulig. Det var lettere for meg å ordne alt selv enn å stille krav. Men...sakte men sikkert gikk batteriene mine tomme. Og mannen var ikke lenger en partner - mer som en ekstra unge eller en hotellgjest som jeg irriterte meg mer og mer over - og finally; følelsene for ham døde ut, for jeg følte meg SÅ lite verdsatt og respektert og "tilferdstilt". Han kunne også love bedring og si at han elsket meg, men han viste det ikke i handling, enda han fikk ganske klare beskjeder om hva jeg hadde behov for.

 

Ble ganske voksen før jeg bestemte meg for at jeg var verdt mer. At jeg ikke vill ha det slik. Og gikk...(eller snarere fikk han til å flytte).

 

Håper ikke det går så langt for deg, min venn, men tror det er derfor du ikke stilltiende må godta det du er frustrert over.

Sorry hvis jeg tok motet fra deg, det var overhode ikke meningen.

[☆twinkle twinkle]

syns dette hørtes rart ut jeg da..Har ikke samme livssituasjon men jeg merker hvor viktig det er at mannen hjelper mye til nå og jeg er bare 10 uker på vei..regner med at jeg skal klare mer når kvalmen å det gir seg men så kommer jeg til å trenge mye hjelp viss jeg får bekkenløsning eller andre ting mot slutten..

Vi har ei jente på to år nå.Det er vår jente sammen men om det ikke hadde vert det så er det jo sånn at han valgt meg. Samboern din har valgt dere to sammen.. Du kom ikke alene inn forholdet. og det er deres barn du har i magen , det er ikke lett å føle seg alene om alt hjemme når han endelig har fri..vet ikke helt hvordan jeg skal si det men jeg tenker at det er litt synd på han som går glipp av den gleden det er å komme seg opp om morgenen med en liten jente som er klar for en ny dag..klart det er hardt å jobbe mye men det er bare ødeleggende å sove en hel helg uten at du har vert på nattevakt..går an å sove for mye..jeg syns det høres litt barnslig ut av han..

 

[Deidei]

Jeg har ei jente på 10 år fra tidligere forhold. Når jeg ble samme med sambo nå (vi venter barn nå i april), så fikk han klar beskjed om at OM han ville satse på et liv med meg så var jeg en pakkeløsning. Jeg hadde barn fra før som han måtte ta hensyn til. Og det har han faktisk gjort. Han behandler henne som sin egen. (Hennes biofar engasjerer seg ikke selvom han bor 10 mil unna..). Så min sambo deltar på foreldre møter, skoleavslutninger, konferanser, fritidsaktiviter hun velger å drive med, får henne i seng, vekker henne til skole osv...

Men jeg var klar fra dag 1 om at jeg var en pakkeløsning som måtte følge sammen. Og jeg rett og slett gav han valget.

 

Min sambo jobber også mye. Han jobber fast på natta og er hjemme kl 7 på morgenen. Da vekker han gjerne datteren min, lager frokost til henne, smører matpakke og får henne avgårde til bussen, og jeg får sove. Han vet godt at jeg har et tungt svangerskap og tar masse hensyn til dette.

Mye av dette kommer av at vi prater sammen. Og han forstår hva jeg mener.. Prøver å prate til han på en måte så han ikke føler at jeg kjefter eller henger han ut for det han gjør..

 

Så til deg HI, så tror jeg kanskje du er litt uheldig der.. Når man går inn i et forhold med barn fra før, så må man liksom ta den løsningen man får. Barna skal ikke lide av det, og de kan ikke noe for at foreldrene er som de er. Så det beste er å være sterke sammen og dele på oppgavene. Da vil hele forholdet baseres mer på å ta og gi for begge parter. Tror også du får mer lyst og energi til å gjøre "koselige" ting for han som han setter pris på...

[vicky1984- FØDEKLAR :D]

takk for mange gode svar jenter...

 

han vet jo at vesla mi kom med meg og han er jo flink til enkelte ting...

men skal love at det blir andre boller når jenta vi venter sammen kommer... DA er det ikke snakk om at han kan holde på sånn...

føler det jo som jeg har 3 barn nå¨...

og det er veldig slitsomt...

er veldig heldig tror jeg som ikke har fått verken bekkenløsning eller verre plager i dette svangerskapet for da hadde jeg vært utslitt, enda mer enn jeg er nå...

 

er bare 4 uker til han skal hjelpe til mer her da...

h¨åper han står for det han sier altså.. hvis ikke har jeg jo ikke overskudd til den lille kommer...

[Deidei]

Det er viktig at han forstår at han ikke kan gjøre forskjell på barna.. Datteren din fra før skal ikke lide for at de ikke har samme far heller.. så det er viktig at han forstår at han må behandle de likt....

 

Han kan jo forandre seg og ta ansvaret sitt litt mer alvorlig når det plutselig er der....

[snart mor til 3]

hvordan er forholdet med barnefaren til datteren din da?

for min del blir det tilnærmet en selvfølge at mannen/samboeren din blir som en stefar til barnet ditt..dere er to voksne i familien og hvis dere skal være en familie må dere jo samarbeide om alt..no matter what!

her i huset har mannen min vært pappaen til guttungen "min" siden vi flyttet ilag..forskjellsbehandling mellom ungene vil jeg aldri godta..ungene fortjener bedre enn som så..ingen av mine barn skal på noe som helst slags tidspunkt føle seg på 2 plass...

dette har heldigvis gådd helt naturlig for oss..skal sies at der ikke er noen som helst slags form for kontakt med donoren til nr en...

så etter at jeg og mannen min flyttet sammens har han vært pappa,noe både min og hans slekt ser på som helt naturlig..slekta hans er da også besteforeldre,oldeforeldre,tanter osv osv...begge våre sider tok dette som en selvfølge og guttungen vet ikke om noe annet...

han skal selvfølgelig få vite det hele en dag..men det blir ikke før han blir stor... jeg vil ikke risikere at han føler seg mindre verdt eller noe annet...enkelt og greit...

håper virkelig dere finner ut av ting før jenta deres kommer...ungene forstår raskt om de blir nedprioritert,og sjalusi er noe av der verste som kan forekomme mellom ungene...

[Trulte76]

jeg har to fra før og venter min første med sambo..nå har han også unge fra før da..

Men mine to er såpass gamle at de står opp selv uten å vekke meg først..

 

Men jeg vet at sambo hadde stilt opp å stått opp av og til så jeg fikk sove visst vi måtte stå opp ilag med de.

 

MEN min ex derimot var sånn som din..og det var hans egne barn!!

[Deidei]

I mitt tilfelle så er datteren min på 10 år hos faren sin annehver helg. Men han bor 10 mil unna og har nytt barn med ny sambo, så 10 åringen er ikke høyt prioritert pga reisevei osv.. Hun er sinnsykt lojal mot faren sin, men trives ikke så godt der hos han. Tror hun er mer trygg og har mer trivsel hos oss. Sambo er veldig bevisst på å sysselsette henne og ta henne med på ting så vi kan slappe av sammen og være en familie.. Hun vet hvem faren er og er hos han. Jeg lurer litt på hvordan det skal gå når hun blir større og tør å si ifra når hun IKKE vil dit.. Selvom han driver å bearbeider henne med at hun kan flytte til han når hun blir 13 år.. (det skal frem at han har aldri brydd seg om henne siden hun ble født). Men for å prøve å "ta" meg og virke mer populær vil han ta henne fra meg.. Men jeg vet at hun trives best hos meg og sambo..

[ChellBell - har født!]

Det er noe som heter at du lærer andre hvordan de skal behandle deg. Du har lært han at dette er helt ok og da kommer det også bare til å fortsette inntil du setter foten ned og sier at han må gi 100% han også.

[simba>>>3gutter]

Jeg er ikke i samme situasjon, har barn med samme far. Men jeg har selv både stemor og far. Hos pappa (Var der annhver helg)var det altid stemor som sto opp lørdag og søndag hvis hun var hjemme pappa lå altid lenge.

Hjemme var mamma alltid opp med oss. Kan ikke huske at stefar var det, hvis ikke det var for at han skulle på jobb ellr gjøre ett eller annet hjemme.

Jeg mener at finner man seg noen med barn fra før må man ta det med "hud og hår" og stille opp for hverandre og hjelpe hverandre i hverdagen. Samme hvem sine barn det er.