medmennesket stemor

[Anonym bruker]

Jeg vet at det kan være tøfft å være stemor, og at man til tider spør seg selv om hvorfor man gidder.

 

Til syvende og sist, så handler det vel om noe så enkelt som å ha empati, altså evnen til å sette seg inn i andres situasjon og ha sympati.

 

Så du stemor som sliter litt, jeg er sikker på at du virkelig prøver så godt du kan. Men husk også dette: Stebarna er også små mennesker som har krav på å bli sett og behandlet som mennesker.

[Nordhagenjentene :)]

"Så du stemor som sliter litt, jeg er sikker på at du virkelig prøver så godt du kan......"

 

Dette kan være ment til så mange, men jeg skal svare litt jeg hvertfall..

 

 

Jeg vet hvertfall at jeg behandler stebarnet som en person, jeg har dessverre ikke vært flink nok til å la henne utfolde seg fritt i huset og det har jeg innsett og tatt konsekvensen av.

 

Som jeg sa til far på fredag "JEG har også trengt tid, tid til å venne meg til å ha en unge i huset til tider. Jeg visste at jeg gikk til en mann med barn, men man vet aldri hvordan det blir, uansett!"

 

Jeg vet også at jeg jobber med barnet for å få henne til å bli tryggere på seg selv, da hun har arvet "klarer ikke"-genet fra mor... (Og det er fars ord!!!) Jeg ber henne forsøke ting før hun sier hun ikke klarer og deretter hjelper jeg på vei. Ros og oppmuntring er også med...

 

Jeg har full forståelse for at livet hennes endres, nå som hun blir storesøster og det ikke er mamma og pappa som gir henne det. Så jeg inkluderer henne i alt som har med babyen å gjøre og har sagt til far at når babyen er født må han ta babyen, mens jeg og stebarnet skal finne på noe innimellom. For at hun ikke skal tro at jeg liker bare babyen fordi den er min og det er ikke hun...

 

Jeg har vært stedatter selv, på begge sider, og vet ting jeg ikke vil gjøre og ting jeg vil gjøre. Men det er ikke alltid så lett å få gjort det riktig når man ikke har gjort det før selv. Så man må bare prøve og feile, og innrømme at man har tatt feil... (Og far må tåle å høre litt uten å bli dødelig fornærmet... ;P)

 

Her i huset jobber vi nå for å bli vant til og kjent med hverandre.

 

[Lilla Drue]

Jeg jobber også med den "klarer ikke" mentaliteten, viktig å få gitt se selvtillit og tro på seg selv! Jeg har også vært stebarn, og har snart hatt en stefar i 20 år. At løsningen er empati og sympati synes jeg var litt vel enkel.. Alle oss stemødre her inne har vårt å stri med, det vil gjerne avhenge av situasjonen hva løsningen er. Men empati er helt klart viktig å ha