Er så sliten at jeg faller om snart.............

[Anonym bruker]

Mannen min pleier å stå opp med jenta vår om morgenen, så jeg får sove noen timer lengre.Det er mitt ansvar å ta henne fram til klokka 5-6 om morran. Han sover som en stein gjennom alle lyder ho lager.

 

I går var han lengre på jobb en vanlig (jobber kveld.) og var ikke hjemme før klokka var nesten halv 3.

Skjønner at han er trøtt om morran da, men jeg er gravid og sliter mye med smerte jeg hadde knapt nok sovet natt til i går grunnet smerter og at jenta var våken i flere timer. Ho får ikke stå opp men ligger enten i sin seng eller med meg i vår. Men jeg får ihvertfall ikke sove når ho ligger å styrer og lager masse lyder. Klokka 7 sto han opp med jentungen, da ho endelig sovna igjen i 5 tiden. klokka 9 var det bare å stå opp for meg, når klokka nærmer seg 9 om morran blir både han og jentungen bråkete for at jeg skal vokne. Og står jeg ikk eopp da kommer han bare å legger seg for nå skal han sove. Så sover han til et eller 2 på dagen.

 

Pga smerter var jeg også våken når han kom fra jobb, lå på sofan og prøvde å slappe av men søvn var helt klart håpløst.Gikk å la meg sammen med han og han sovna som en stein. Jeg bruker lang tid på å sovne og rakk ikke å gjøre det før jentungen våknet. Ho sovna til slutt men jeg fikk ikke sove pga av smerter i magen og en hyper baby inni der.

 

Max en time hadde jeg sovet når ho våknet halv syv. og år jeg spurte om han kunne stå opp fikk jeg bare beskjed at nei det orket han ikke han var utslitt.

Ja han hadde jo bare fått ca 3,5 timers søvn så skjønner han er trøtt. Men han sov ihvertfall 5 timer natta før sammenhengende og deretter 4,5 timer på dagen.

 

Problemet for meg er at når jeg nå har vært oppe i flere timer så har jeg vanskelig for å få sove igjen selv om jeg omtrent svimmer av fordi jeg er sliten. (har søvnproblemer normalt også.) Dette vet han da også.

Han derimot kan sove når som helst og hvor som helst.

 

Han skjønner heller ikke at jeg ikke får sove noe sammenhengde noen gang. Må opp å gi smokk til jenta vår minimum en gang i timen om natta, men siden han ikke våkner så tror han liksom ikke helt på det.

 

Jeg har ikke sovet to timer sammenhengende siden jetna vår var 3 mnd gammel. (fram til da måtte ho faktisk vekkes ved måltidene på natta.)

Ho er et år nå.

 

 

[Mamma Mirabell]

jeg skjønner hvordan du har det for jeg har det sånn jeg oxo. Er ikke gravid da men sliter med minstemann her om natta.. uansett hvor sliten du er så bikker du faktisk ikke over.. Man klarer det på en merkelig måte :)

Det kommer bedre tider.. Hvil deg på dagen og når du ellers.. legg deg tidligere på kvelden og hvil godt på sofan. Man er ikke gravid for alltid heldigvis

[Dunder]

Blr litt lei av at de eneste svarene" kvinner som deg får er "sånn har jeg det også, hold ut!". Du er gravid, mannen din er ikke gravid. Det er ikke spesielt vanskelig å regne ut hvem sin søvn som bør prioriteres. Hun over skriver at man klarer det på et vis.. Det rådet er fra meg til mannen din. Han kan alltids klare seg med mindre søvn, han som "bare" skal på jobb og ikke har et barn å bære frem.