Hvordan hadde dere reagert dersom mannen din sa....

[Anonym bruker]

at han ikke hadde vært like glad i deg om du hadde tatt en jobb på kiwi eller lignende? Mannen min sa det her en dag, må innrømme jeg ble lei meg og såret. Han har 6 års utdannelse. Jeg studerte et år på universitet før jeg tok mammaperm. Har fått to små barn så har vært hjemme 3 år. Jeg skal fortsette på studiene fra høsten. Jeg har tatt det rolig med tanke på utdanning og har tenkt å ta det litt etter hvert. Han maser om at du skal vel studere igjen snart og han liker vel best jenter som tar en god utdanning osv. blir litt stresset av han. Men tror det har mye å si med at i hans familie er de høyt utdannet og det er veldig viktig menst i min familie har vi et helt avslappet forold til det ( selv om min mor er sykepleier og min far ingeniør)

Min mann sier også at det å bli hjelpepleier er jo totalt bortkastet og at det er en hjernedø jobb!! synest det er stygt sagt.

Jeg mister jo nesten motivasjonen for å ta en utdannelse, føler jo ingenting er bra nok. Men men jeg har tenkt å gjøre det jeg føler er riktig.

[Joda, jeg vet best!]

Du kan jo spørre han om hvordan det hadde vært om ingen hadde orka å jobbe på kiwi eller rema og andre butikker.

Alle er like verdifulle, og alle jobber er like vitige.

[Anonym bruker]

Jeg hadde faktisk lurt på om han i hele tatt var glad i meg da, Kjærlighet til et menneske skal vel ikke avhenge av om det jobber på kiwi eller leder et stort firma.

 

Og Hvordan i all verden skulle ting gå rundt hvis alle hadde høy utdannelse og ikke vil ha "lavtstående" jobber.

 

Ingen butikker, ingen som vasket noe sted, ingen til å hente og samle/ta seg av søppel, ingen til å passe barna (for barnehage assistenter er vel også ikke bra nok da. og ingen barnehager ville gå rundt uten assistenter.)

Eller barnehager ville vært kjempedyrt (fordi det bare er ansatte med høy utdannelse som krever masse i lønn.)

Er ufattelig masse mer som ville forsvinne tenker jeg.

[Gjest]

Da ser jeg i krystallkula mi at enten endrer han innstilling radikalt, hvilket mennesket sjelden er i stand til, eller så går du til grunne, eller så går du fra ham. Dessverre. Eventuelt går du til grunne i sjølforakt og så går HAN fra DEG.

Ikke la ham ødelegge deg.

[.Ann.]

For å være helt ærlig.

jeg liker ikke statusryttere.

Så jeg hadde sansynlig blitt forbanna om jeg hørte noen si slikt til kona si.

Fordi jeg mener, om dere har vært sammen lenge, og har barn og familie sammen, skal du som person være det som skal være utslagsgivende. Han er ikke sammen med yrket ditt, men deg.

Du skal ikke måtte lystre hans ønsker, for å bli "god nok".

 

[Anonym bruker]

Da hadde jeg tatt meg jobb på Kiwi el Rema.Hadde han vært glad i meg,hadde han blitt,Hvis ikke hadde jeg hjulpet han ut døra.

[Gjest]

Jeg tror jeg hadde blitt såra faktisk. For det er jo MEG han skal elske, og ikke hvilken jobb eller status jeg har.

 

Jeg og mannen hadde en àla diskusjon, der temaet var religion. Han mente at han ikke kunne ha elsket meg om jeg var dypt religiøs. Og jeg var forsåvidt enig med ham. Men da hadde vel problemet oppstått allerede i det vi falt for hverandre, eller heller, vi hadde kanskje ikke falt for hverandre om den andre var religiøs. Men så var det jo spørsmålet, hva om jeg plutselig ser lyset i morgen. Tror konklusjonen ble at vi fikk satse på at det ikke skjedde..

[Anonym bruker]

Ikke se ned på deg sjøl. Fortell han at han er en snobb!

Men, nå er det dere som er en familie og må finne deres vei, og ikke la hans foreldres eller dine foreldres syn bestemme.

[Tally]

Folk sier så mye rart som ikke er helt gjennomtenkt.

Eller som ikke er sannsynlig/realistisk.

 

Feks kan jeg si til mannen min at jeg hadde bytta han ut på flekken hvis Brad Pitt skulle kommet her og vist meg litt oppmerksomhet. Hvis han hadde blitt såret over noe sååå sannsynlig, så hadde det vært "på hue og ræva ut" - oooops, der gjorde jeg det igjen....

 

Personlig synes jeg at det er rart at du ikke har oppdaget at mannen din er en yrkessnobb før nå. Du må jo ha kjent ham i minst fire år? Eller er det først nå at det går inn på deg?

 

Bra at du har tenkt å gjøre det DU føler er riktig, i alle fall.

Lykke til, uansett hva det er :-)