Se hit!!

[Anonym bruker]

Damer, hva syns dere om dette?? Min beste venninne har en samboer, de har vært sammen i 5 år. Han har en datter på 8, som han ikke har sett siden lille julaften. Han/de skal egentlig ha henne annenhver helg, men stort sett hver samværs helg dropper de henne. Det er alltid ting som er viktigere enn jentungen hans. Jeg klarer ikke å forstå meg på det. Har selv en sønn på 4, kunne aldri satt noe forand han. Han er mitt kjøtt og blod, min sønn som jeg elsker høyere enn noe annet. De ønsker seg barn sammen, og det skremmer meg. Han bryr seg ikke en dritt om datteren sin, vil han da bry seg m det barnet de får sammen? Når by turer alltid går forand datteren, kamerater og ikke minst sambo hans. Hun er i tillegg så sjalu at hun ikke fixer å se han sammen m datteren sin. Jeg blir så sint, har tatt opp dette m de mer enn tusen ganger, men ingenting hjelper. Noen tips?? Er jo et menneske det er snakk om! Venninnen min tåler ikke at han nevner jentungen sin. Da ser hun omtrent rødt. Han får ikke ha bilder av henne på mobilen sin. Det verste er at hun helt sikkert har påvirket han. Han blåser jo i henne. Er ikke normalt å ikke se sitt eget barn på 3 mnd??? Da hadde jeg tørnet!! De få gangene de har henne, tvinger hun omtrent sambo til å finne på andre ting, slik at han ikke får sett datteren. Hun legger henne tidlig og leverer henne hjem til biomor så fort det er mulighet. Jeg trenger hjelp her, evnt vise henne hva dere svarer? Takk for svar. Hilsen trist jente:(

[Anonym bruker]

Synes ikke hun virker som klar til å få barn i det hele tatt!

Hva gjør de da når babyen kommer? Setter den lille hos barnevakt for å gå på byen? Nei.. Noen bør tenke seg om sikkert mer enn både to og tre ganger, og det virker som hun er en av disse.

Først må hun forstå at hennes sambo har en datter fra før og hun må akseptere det.Hun tvinger jo barnet til å vokse opp uten sin far og det er ikke en voksen oppførsel.

Etter dette må hun takle samværet og det kan hun lære av. Hun vil da se hva det innebærer å ha barn annenhver helg, og så kan hun kjenne på om hun ønsker dette 100% av sin tid.

Etter dette kan hun vurdere barn.

 

Synes hun virker veldig dårlig på å vurdere rett og absolutt bør vente med å få barn når hun ikke engeng takler at hennes sambo har barn. Sjalusi overfor en kvinne han har valgt bort og overfor et barn som ikke har bedt om å ha henne i livet sitt er ikke tegn på at hun er voksen nok til å få barn for meg..

[Nordhagenjentene :)]

Jeg hadde en tilsvarende stemor selv, på de ti årene hun var sammen med pappa kan jeg huske én gang hun var hyggelig mot meg. Hun likte ikke at pappa hadde en fortid, og hennes datter (6 mnd yngre enn meg) ble hauset opp i det huset - bilder overalt mens det av meg var et bilde i en krok, bak en plante...

 

Mamma tok grep og forlangte at jeg hadde pappasamværet mitt hos farmor og farfar, noe som var helt topp for meg. Men jeg husker fortsatt hvor sårt det var de gangene pappa reiste hjem til henne om kvelden, fremfor å bli hos meg der.

 

Eneste jeg kan si; mannfolk som holder på slike damer er tøfler!

 

 

 

PS: Jeg har et godt forhold til pappa i dag og har i mitt hode alltid hatt det. Det var bare noen år jeg ikke sov hos ham, men hos besteforeldrene mine... Pappa kom jo dit hver helg og var sammen med meg, så jeg fikk pappasamværet mitt, og et toppers forhold til besteforeldrene mine...

 

 

[Anonym bruker]

Mulig de ikke er klar til å få barn. Mulig kommer han til å bry seg like lite med det nye barnet, mulig kommer han til å bry seg mer om det nye barnet. Mulig vil han satse mer på det nye barnet også når nestemann kommer. Jeg har sett og hørt om alle varianter. Muligens vil hun takle stebarnet bedre, muligens vil ting bli verre.

En ting er sikkert du har ingenting å vinne på å legge deg oppi dette. Enten kutter du henne ut fordi du synest hun er råtten som person, eller så oppfører du deg normalt som venninner flest, spør om ultralyd og morgensyke, og stiller med liten blå eller roda pysjamas når babyen er født.

Det syns jeg, siden du lurte :-)