Ajam Skrevet 28. mars 2008 #1 Skrevet 28. mars 2008 Og hvordan har det blitt i forhold til hva dere trodde?
Gjest Skrevet 28. mars 2008 #2 Skrevet 28. mars 2008 Jeg valgte å studere det fordi jg ønsket og jobbe med mennesker. Og rett og slett fordi jeg syns det virket kjempespennende. Nå har jeg hjelpepleien i bunnen for å finne ut om det var det jeg virkelig likte! Jeg kan vel si at ikke alle praksisperiodene på hjelpepleiern var like bra, men hadde knallbra praksissteder på spl.studiet! Jeg jobbet på sykehjem med ansvar for en gruppe brukere i hj.spl og hadde legevaktstelefon på kveld og nattevakter. Helt greit frem til det ble dårlig bemanning og jeg altid ble flyttet på! Så fikk jeg jobb på sykehus, fast stilling nesten med en gang. Storkoser meg der, og kunne ikke tenkt meg noe annet. Kjører litt sykebil når jeg har tid til det. ( Skal egentlig begynne på jobb igjen 7.april)
hit og dit Skrevet 28. mars 2008 #3 Skrevet 28. mars 2008 Eg ville arbeide med rus og psykiatri, fortrinnsvis innen fengselsvesenet. Så målet var å bli psykiatrisk sjukepleiar, eg var ganske sikker på sjukehus eller sjukeheim ikkje var noko for meg. Korleis har det blitt i forhold? Heilt motsatt, eg elska arbeide på sjukehus. I ein av praksisperiodane så innsåg eg at det var ei anna yrkesgruppe som hadde kjekkare arbeid så eg skifta studie. No skal eg arbeide på sjukehus i framtida, men ikkje som sjukepleiar.
Ajam Skrevet 28. mars 2008 Forfatter #4 Skrevet 28. mars 2008 Mammo, hva skal du jobbe som da? Har søkt studieplass, er så lyst til å komme inn, men hørt det er vanskelig.
Gjest Skrevet 28. mars 2008 #5 Skrevet 28. mars 2008 Spørs hvilken skole du har søkt på og hva som er snittet i år Lykke til
Ajam Skrevet 28. mars 2008 Forfatter #6 Skrevet 28. mars 2008 Takk for det Har søkt på de fleste i oslo området
SkravleFruen Skrevet 28. mars 2008 #7 Skrevet 28. mars 2008 Jeg husker ikke helt hvorfor jeg valgte sykepleie. Har alltid vært facinert over slike tåplige "sykehus-serier", og være veldig interessert i alt som har med anatomi og fysiologi å gjøre. Leste mye om dette da jeg var mindre. Tiden kom hvor jeg skulle søke på noe, og da uten å tenke noe videre over det søkte jeg sykepleie. Jeg rett og slett elsker yrket mitt. Mye avhenger nok av hvor man jobber. Gjennom praksis i sykehjem, sykehus, psykiatri og hjemmesykepleie, liker jeg meg definitivt best på sykehus, hvor jeg jobber idag. Jeg trenger utfordringer og action, og akkurat krydrer hverdagen min hver dag Å jobbe tett sammen med mennesker. At mennesker stoler på meg, åpner seg for meg og viser meg sin mest ydmyke side gjør meg stolt over den jobben jeg gjør. Å hjelpe, trøste, pleie og ta vare på andre mennesker som har det vondt og kanskje få dem til å føle seg bedre er en ære! Derfor syntes jeg jobben min er fantastisk!
madame Mim Skrevet 28. mars 2008 #8 Skrevet 28. mars 2008 det lurer jeg også på... På utkant strøk er det klin umulig å få fast jobb. En kan jobbe til en stuper, men vrient å få fast. Å da får man ikke lån å slike ting. Å får man en mann som jobber borte, så får man et problem når en må jobbe turnus med tankepå barna
Mille** Skrevet 28. mars 2008 #9 Skrevet 28. mars 2008 Jeg valgte det fordi jeg skulle bli jordmor. Men jeg elsker jobben min som sykepleier og har lagt jordmoryrke vekk. Hadde ikke trodd jeg skulle trives så bra som jeg gjør, det gir meg masse å kunne være til hjelp for andre mennesker som trenger det. )
♥Snulder Skrevet 28. mars 2008 #10 Skrevet 28. mars 2008 Jeg ville bli jordmor!! I motsetning til Mammo&Mallo så var det SISTE jeg ville å jobbe innen psykiatri eller rus.... Men endte rett i fengselshelsevesenet, og har nå vært der i 10 år;=) Mulig jeg tar jordmorutdanningen etter hvert når jeg blir drittlei kriminelle mannfolk;=)
SkravleFruen Skrevet 28. mars 2008 #11 Skrevet 28. mars 2008 Ja, jeg lurte egentlig på det i starten. Hvorfor utdanner man seg til å bli sykepleiere? Dårlig lønn, lite fordeler (les ingen), dårlige arbeidsavtaler, liten mulighet for fast jobb - iallefall fast stilling, arbeidsoppgavene (mye forskjellige lukter/væsker etc.), arbeidsforholdene og ikke minst faren for belastningsskader... Men - så er det slik da - at jeg faktisk syntes det er viktigere å jobbe med noe man trives med - og ikke minst at man jobber sammen med noe så verdifullt som menneskeliv! Å være en tillitsperson gjennom livets vondter og gleder er en helt fantastisk oppgave! Å kunne gråte, le og føle sammen med mennesker man knapt kjenner gir en vanvittig motivasjon til å fortsette. Heller dårlig lønn, enn en jobb jeg hadde hatet å gå til!
madame Mim Skrevet 28. mars 2008 #12 Skrevet 28. mars 2008 jo jeg liker også det sykepleie er, men det er vansklig å få jobb. Ikke gøy å gå på aresvis å ikke vite akkurat når en ska på jobb, å det å kunne planlegge. Man må ofte gå mye ugunstig arb tid. Motivasjonen å lysten til å jobbe mer er der, men det er vansklig å få til å det er frustrerende
SkravleFruen Skrevet 28. mars 2008 #13 Skrevet 28. mars 2008 Enig! Turnus er noe dritt! Derfor jobber jeg kun natt )
madame Mim Skrevet 28. mars 2008 #14 Skrevet 28. mars 2008 men hva syns du om dette? Spurte arb giver om det var mulig å få tilrette lagt turnus, ( flere dagvakter) pga omsorg for barn. Fikk til svar at kan jeg ikke jobbe tredelt, kan jeg si opp... rart man blir frustrert
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå