kattungen Skrevet 28. mars 2008 #1 Skrevet 28. mars 2008 Er du her? Hvordan har du det og hvordan går det med magen? Håper alt går bra! Også med stoffskiftet:) Oppdatering: Jeg har nå gått ned 5 kg, kaster opp og ligger helt stille på sofaen. Har følt at de 3 siste dagene har vært litt bedre, da jeg har hatt kvalmepauser og ikke våknet om natta for å være kvalm. Har også fått i meg litt mer mat. Så håper det snur nå!!!!!!! Veldig kjedlig når jeg ikke engang orker sitte på nettet, bare ligge. Men regner med å ha oppkast lenge (forrige svangerskap til uke 27), og må nok vente litt med å begynne å jobbe. Føler meg svak og energiløs, må prøve å få vekta litt opp, det samme med energien. Nok syting fra meg, hehe. Er jo kjempeglad for at det går rett vei, og det er jo absolutt verdt det:) Gleder meg til å bli bedre, kunne nyte graviditeten og snart våren (uten spy). Store klemmer
Gjest Skrevet 28. mars 2008 #2 Skrevet 28. mars 2008 oi oi, kan forstå at dette er litt trasig for deg.., jeg er egentlig i topp form. kvalmen avtok i påsken :-) men blødde en smule på papiret natt til 2 påskedag, fikk ul på sykehuset og alt fint, ikke blødd mer. Men har tynnslitte nerver og er ikke i toppform psykisk..kan ikke si at jeg nyter dette, ( med tanke på blødninger hver 3-4 uke) selv om jeg er kjempe glad for å se den lille hoppe på skjermen..er 50% sykmeldt hele april:-) ble også satt frem igjen, så er 13+6 i dag, :-) vokser, både mage og bryster. Har en synlig kulemage:-) litt gøy, viste ikke noe den gang jeg kom til uke 16, men stritter alt:-) har en del luft i magen og litt hard mage, drikker biola nå så håper det gir seg litt:-) kos å høre fra deg:-) hvor langt er du?? jeg var hos legen på onsdag på ul, alt fint og toppen av livmoren var rett under navlen min:-)
Gjest Skrevet 28. mars 2008 #3 Skrevet 28. mars 2008 og har forandret litt på nicket mitt som du ser:-)
kattungen Skrevet 28. mars 2008 Forfatter #4 Skrevet 28. mars 2008 Så kos å høre fra deg! Har tenk masse på deg selv om jeg ikke har klart å henge så mye her. Skjønner at du har tynnslitte nerver, har jo slitt litt med det selv etter "bare 1 MA", så kan godt forstå deg, og når du har småblødninger i tillegg...uff-stress. Men trolig bra at du får UL kjapt og får se den lille vinke:) Føler jeg blir deppa, har nå vært alorlig kvalm siden uke 8, og har ikke noe liv, blir litt tynnslitt av det også (selv om det ikke kan sammenliknes med den påkjenningen du har). Brystene mine er blitt større og er veldig ømme. Bare jeg beveger meg, verker de. Har også liten kul på magen, men siden jeg er blitt så tynn (49 kg, uff...) så er det vel ikke noe å skryte av. Jeg er 14+1 i dag i følge begge ULene jeg har tatt, men 13+6 ift menstermin. Kan jeg spørre deg om da du mistet i uke 16, var det MA eller SA? Det virker som om denne gangen er ting mer på plass hos deg med symptomer og alt, det er så bra!! Denne gangen er jeg sikker på at det går bra. Tror du at du greier å slappe av mer etter uke 16? Hadde jo vært fint om du også fikk nyte graviditeten og kunne slappe litt av:) Klem
Gjest Skrevet 28. mars 2008 #5 Skrevet 28. mars 2008 jeg hadde verken ma eller sa, hadde ul og såg fosteret hadde lagt seg ned mot livmorhalsen og levde. Legen sjekket om det var åpning, noe som det var, 1 cm.. ble lagt inn på sykehuset. Fikk beskjed om at innen et døgn ville jeg miste det. Gikk to dager ingenting skjedde og fosteret levde.., kunne ikke sette abortfødselen i gang så lenge det levde. Natt til 3 dag gikk fostervannet, og ble liggende og vente, etter 12 timer måtte de sette fødselen i gang grunnet kunne få infekjson når fosteret lå i livmoren uten fostervann så lenge, hadde et par kraftige åpningsrier, og presset et par ganger og ut bare rant lille gutten på 14 cm som vi fikk se:-) det var egentlig ganske fantastisk fordi det var så fint å se hvor fullt utviklet det er, hadde ti tær og fingre med negl på og alt på plass. Det ble presset ut pga livmoren hadde skillevegg helt ned, to kamre. Har operert den bort så nå skal det være fint. mister vi nå må vi gjennom dette, får ikke utsrabning så sent. Men ingen av oss mister nå:-) kan fortså du er sliten, håper du kan få i deg litt mat fremover og at det går bort:-)
kattungen Skrevet 28. mars 2008 Forfatter #6 Skrevet 28. mars 2008 Siden du har operert nå, kommer det ikke til å gjenta seg denne gangen, det er jeg sikker på Jeg føler jeg er over "kneika" og er ikke nervøs lengre (bare sliten av formen som er ingenting i forhold). Hørte forresten hjertelyden da jeg var hos legen på mandag, det er jo også veldig koselig og betryggende:) Så rart (men også fint) å se at babyen var så ferdig. En minibaby. Selv om det hele var en grusom opplevelse var det sikkert fint å ha sett babyen etterpå. Men må føles så urettferdig at man skal miste et velskapt barn. Synes du er så tøff som har prøvd så mange ganger på tross av alt du har vært igjennom. Føler meg flau som klager på kvalmen.... Men når man får baby, er det bare så verdt alt slitet:) Stor klem
Anonym bruker Skrevet 29. mars 2008 #7 Skrevet 29. mars 2008 Må bare si jeg ble helt rørt av å lese innlegget ditt fest deg godt lille spire.. Husker deg fra den tiden jeg var i første trimester, skrev ikke så mange innlegg selv men leste mye hva andre skrev.. jeg også var så redd for å miste siden jeg hadde endel blødninger.. men takk Gud så gikk det bra. Håper så inderlig at det går bra denne gangen med dere begge. Jeg har aldri opplevd abort selv, men etter en veldig kraftig blødning med klumper og alt var legen og jeg ganske sikre på at jeg hadde mistet. Så gråt meg gjennom en helt natt i den tro at jeg hadde mistet ungen min.. det var så jævlig at jeg ikke kan beskrive det. Med en gang jeg begynte å fossblø satt jeg meg på en bøtte for at jeg ville ikke at barnet skulle havne i do, og den natten hadde jeg bare lyst til å holde de blodklumpene som var i bøtta inntil meg. Høres jo helt sykt ut! Men jeg trodde det var barnet mitt som var i dem.. Det er helt utrulig for verdifulle disse barna er for oss, selv om de fortsatt er fostre.. Ønsker dere begge masse lykke til, ser opp til dere som har gått igjennom noe så vanskelig. Dere virker som to utrolig sterke kvinner! Velger å være anonym jeg..
Anonym bruker Skrevet 29. mars 2008 #8 Skrevet 29. mars 2008 Sorry at jeg blander meg inn i samtalen deres her.. Men du skrev at du blør litt hver 3-4 uke.. Kan det være da du egentlig skulle hatt mensen? Dette skjedde med meg i mitt forrige svangerskap. Legen mente kroppen er litt forvirret og dette kan forekomme langt ut i svangerskapet.. Hør med legen din hva h*n mener om det? kan være en helt logisk forklaring? Håper det trøstet litt =)
Gjest Skrevet 29. mars 2008 #9 Skrevet 29. mars 2008 kjekt å skru på dataen i dag når dere har skrevet til oss:-) takk:-) jeg er inn og ut på sykehuset og de sier egentlig ikke så mye, tror det er blodkar og som sprikker..tror ikke jeg skulle hatt mens når jeg har blødd..uke 6, og 11 og igjen litt i uke 14,, jaja blør ikke noe nå, .-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå