Er jeg koko? Eller er hun litt frekk...?

[turtlebug]

Lurte på om dere kunne gi deres reskajon på dette:

Stedatteren min bor hos oss til daglig, men annenhver torsdag drar de til moren sin for å være der i helgen. Denne helgen er hun hos moren sin, og i dag drar hun avgårde på tur med en venninne. Hun trenger å ha med seg astmamedisiner. Stesønnen min var her litt etter skolen i dag, og da mamman kom for å hente han får hun han til å gå i baderomsskapet for å hente astmamedisiner som søsteren skal ha med på tur. Da han ikke finner det hun mener hun skal ha går hun inn og titter inn i badeskapet fra den gangen som er utenfor badet (ikke entré - den er utenfor der igjen), og peker på hva han skal ta til henne.

 

Problemet for meg er:

- ikke ringer hun FØRST for å høre om det er greit (hun kunne også dratt hjem til seg selv og hentet medisin, men det hadde blitt et kvarter ekstra å kjøre), hun ringer etterpå for å høre om det var greit at hun hadde gjort det...?! Jeg synes hun kunne ringt FØRST, så jeg hadde hatt mulighet til å si hva jeg syntes

- synes det er greit hun kommer inn i yttergangen/entréen når bare barna er hjemme, men ikke lenger inn enn det. For det første synes jeg det er normal folkeskikk og ikke tråkke innover i andres hjem, og for det andre stoler jeg ikke på at hun ikke snoker i skuffer og skap. Jeg ville heller ikke gått lenger inn hos henne. Når vi er hjemme kan hun gjerne komme inn.

 

Er jeg helt koko, prippen, rigid eller trangsynt osv? eller har hun tråkket over grensen for hva som er akseptabelt?

 

Blir veeeeldig glad for svar! Fyr løs

[Anonym bruker]

heh...biomor har hatt til vane og valse inn hos oss når vi ikke er hjemme. spesielt før vi ble gift. da snoket hun også.

 

av og til hadde hun skrevet beskjeder som la på kjøkkenbordet ang ting og tang.

 

synes mannen din kan gi beskj på en grei måte at hun ikke trenger å gå inn...

[MaybeAgain]

Du er ikke koko, du har en helt normal reaksjon.

 

Jeg prøver å forholde meg rolig og avbalansert og voksen ift biomor, men det er jammen ikke lett. Det å la sønnen ta henne med inn på badet deres og peke på medisinen hennes, er i prinsippet en ganske uskyldig sak. Men når det gjelder en biomor og ekskone og fortid og historie og (vanligvis) en del konfliktområder, synes jeg du reagerer helt naturlig gitt situasjonen.

 

Hun kunne ringte deg på forhond og spurt, eller tatt turen hjem til sitt eget badeskap med egne forsyninger. Je for min del hadde vært ganske sinna og forbauset dersom biomor hadde gjort det samme her i huset...

[turtlebug]

Du har nok rett når det gjelder det med konfliktområder. Vi har endel konflikter med henne ang barna hvor hun "trikser" litt med sannheten og rett ut lyver noen ganger for å ikke bli stilt til ansvar for en del kritikkverdige ting hun gjør mot barna. Så jeg stoler ikke på henne i utgangspunktet. Kan nok være det som gjør at jeg reagerer sånn på det. Jeg synes det kjipeste var at hun sa hun hadde stått i gangen, og så viser det seg etterpå at hun hadde vært inne på/ i døra til badet allikevel - da var det liksom bare nok en gang hvor hun ikke er helt ærlig.

 

At hun er ekskona til mannen spiller egentlig ikke en rolle i dette. Er jo ingenting som hadde vært mer gledelig enn at vi kunne ha et samarbeidsforhold så preget av tillit at hun kunne hatt nøkkel hit og hentet det hun trengte når vi ikke er her. *skriver det på ønskelisten*

[mamma til twins]

Du må ikke fyre deg opp over bagateller.

 

Hvis jeg skulle brydd meg om slike ting ville jeg gått koko.

Datteren min har nøkler til leiligheten vår, og det hender stadig vekk at hun og faren (eller stemor) er innom leiligheten for å hente et eller annet.

 

Må innrømme at jeg blir ca en prosent irritert, men ikke i en slik grad at det plager meg.

[Anonym bruker]

Vi hadde det slik før. Måtte sette ned foten, pga snoking og kritikk til hjemmet vårt. Vi startet med å låse døra når vi var hjemme og møtte biomor ved utgangsdøra når hun ringte på. Hadde i utgangspunktet ikke noe i mot at hun gikk rett inn, men etter endel episoder som krenket oss privat måtte vi stoppe det. Dette er enkelt skjønn og folkeskikk...

[*-*]

Hos oss har jo barna nøkkel og i blant er mor med når de skal hente ting og vi ikke er hjemme. Jeg syns heller ikke det er helt komfortabelt enda jeg har godt forhold til mor til barna. Men det går jo ikke an å nekte det heller syns jeg, hvis man skal ha et godt samarbeid. Vi sender stort sett barna alene hvis vi skal hente noe hos mor, men det hender at vi blir med dem inn. Da har vi alltid sagt fra til mor på forhånd. Vi har egentlig en avtale at man alltid skal sende melding og si fra først, uansett om de tror vi er hjemme eller ikke. Jeg blir litt satt ut av å komme hjem og skjønne at hun har vært der uten at hun har sagt fra. Det har skjedd noen ganger, men tror ikke det er kjipt ment. Hun skjønner sikkert ikke helt hvordan det føles siden vi samarbeider godt og ikke har konflikter. Jeg blir litt stressa på hva som ligger framme av papirer, brev, rot, graviditetstester og sånne ting. Samtidig føler jeg meg litt invadert. Men det jeg ikke vil at andre skal se må jeg huske å rydde uansett siden barna kan komme innom for å hente ting mens vi er på jobb. Så det burde ikke gjøre noe egentlig, bare en litt rar og ukomfortabel følelse. En gang fikk vi tilfeldigvis vite av barna da vi holdt på å rydde inn klær i skapet at mor hadde vært der og plukket ut tøy hun trengte til en ferietur noen dager før. Det var kjipt syns jeg, det er over grensa. Men likevel syns vi det var vanskelig å si fra. Bortsett fra første året hvor det var litt sånn så har bare skjedd en gang så vi lot det ligge, men skjer noe sånt igjen må vi si fra. Som sagt, tror ikke mor egentlig mener noe kjipt med det, hun tenker nok på en merkelig måte at barnas hjem/ting er 'hennes' også. Men det har blitt mye bedre, var mye mer av det i starten.