Gir dere like mye i bursdagsgave...

[Anonym bruker]

...til stebarna som felles barn? Da tenker jeg altså følgende; Stebarnet får 300 av mamma og 300 av pappa og meg. Altså tilsammen 600 av foreldre.

 

Eller bør man gi det samme som fellesbarnet får (feks 600), og dermed at stebarna får dobbelt opp av foreldrene?

 

Hvca praktiseres hos dere andre???

[turtlebug]

Vi har, til nå hvertfall, gitt like mye til stebarna og fellesbarnet. Men fellesbarnet er ganske liten ennå, så han skjønner vel ikk eat de da får mer enn han. Også er det jo noe med at det de får av moren ofte blir igjen der, og det de får av oss ofte blir igjen her - faller sånn naturlig. Synes det blir litt rart om fellesbarnet skal få mer til bursdagen enn de andre - da blir det liksom så veldig tydelig, hvis du skjønner hva jeg mener. Kanskje vi kan gi han noe ekstra innimellom når de andre er hos moren sin...? vet ikke helt altså, har ikke blitt aktuelt her enda. Må nok ta det opp til vurdering hvordan vi skal løse det. Hva synes du er best selv?

[vimsan]

Her hos oss deles det likt..

Det særkullsbarn får hos far/mor har vi ingen oversikt over, så må gi likt til alle. Nå er ikke fellesbarnet født ennå, men vi er enige om at alle må få likt. Kanskje ikke nøyaktig på kroner og øre, men sånn ca i alle fall.

[Nordhagenjentene :)]

Søsteren min og jeg har hver vår far, og vi har alltid fått likt hos mor, både til bursdager og jul.

 

Hva vi fikk hos far ble fedrenes sak, og vi har aldri følt oss forskjellig behandlet.

[MaybeAgain]

Verden er slettes ikke alltid rettferdig. Jeg vil nok alltid sette mine egne barn først og høyest, og de vil nok alltid får det lille ekstra. Sånn er det bare.

 

Jeg har en flott stebarn som jeg prøver å inkludere i livet vårt når hun er her, men det ØKONOMISKE for henne får hennes mor og fra stå for.....

[Anonym bruker]

Her gis det likt i utgangspunktet, men vi tenker ikke så mye pris når vi gir gaver:) Dessuten har guttungen to hjem, og det er svært skjeldent at de to hjemmene blandes sånn rent "tingmessig", så hva han får hos nmor er ikke så nøye. Fellesbarnet får jo uansett en del ekstra siden hun er her mest!

[maria isabell]

ikke gjør foskjell,veldig viktig:) gje alltid likt:)

[Anonym bruker]

Jeg driter en lang marsj i hvor mye far gir til ungene. Jeg gir det jeg vil til mine egne unger, og jeg gir ikke mer til det ene barnet mitt enn det andre, uavhengig av hvem som er far til dem Det ville vært helt sykt.

[~~DoraDora~~]

Vi gir mer til fellesbarna, for stebarnet mitt får jo i tillegg av sin mor og stefar.

 

Da får alle ungene likt av foreldre. Det er jo ikke rettferdig at stebarn skal få dobbelt opp med gaver, bare fordi de er skilsmissebarn. Det ville jo blitt temmelig urettferdig overfor fellesbarna.(Viktig å tenke på de også)

[januarsurprise]

Bla bla bla... jeg blir så oppgitt over sånne holdninger..

 

Hvordan tror du det er for det barnet som alltid får mindre enn søsknene?? Barnet får mindre hos begge foreldrene kanskje, slik at det til sammen skal bli like mye som de andre (halv)søsknene får. Barn er mye mer konkrete enn som så. De tenker ikke kroner og øre og legger sammen det de får hos mor og far i hodet. Ne, de ser at uansett hvor de er er det noen andre som får mer - ergo blir de andre verdsatt mer/elsket mer - slik vil det mest sannsynlig føles for barnet. Jeg skjønner poenget ditt, men synes du løser det på en ekstremt dårlig måte. Kan de ikke få likt til bursdag og jul, så kan heller fellesbarna få noe ekstra/utenom når ikke stebarnet er der? Stebarnet kan jo hende får noe av sin mor når det er der, så da vil det jo uansett ikke oppleves urettferdig.

[junijente fikk julijente]

Vi har ikke fellesbarn enda (det kommer i august), så det blir en stund til dette blir en aktuell problemstilling hos oss. Men sånn det er nå samarbeider vi ikke med biomor om å gi like mye som henne til stesønnen min, så han får uansett ikke like mye fra begge hjemmene. Vi kjøper det vi synes han har bruk for, eller som han ønsker seg, uavhengig av hva biomor gir og prisen på dette.

 

Når fellesbarnet skal ha gaver kommer vi nok til å gjøre det samme her, altså kjøpe noe barnet har bruk for eller ønsker seg, så får vi prøve å holde det på ca samme nivå som det broren får av oss. Det kan jo ikke være sånn at om stesønnen min trenger f.eks en sykkel og får det til bursdagen, så skal fellesbarnet få to sykler til bursdagen sin, bare fordi broren fikk noe av mora si også til bursdagen sin.

[Anonym bruker]

må jo gi likt synes jeg da. ellers blir det jo helt feil.

[Anonym bruker]

Kanskje det er jeg som er unormal, men er så enormt fokus på penger her! Jeg har en flott stefar som har stilt opp meg hele veien, men han har alltid favorisert sine egne barn. De har mottatt større pengebeløp, de får spandert sydenturer og mottatt hjelp til å kjøpe leiligheter. Men jeg har aldri forventet å motta det samme, jeg syntes bare det var supert når det en gang dukket opp noe gøy der de ikke kunne stille og jeg var neste i køen han inviterte. Om jeg har trengt noe, har jeg fått det av min mor . Men det er klart at situasjonen er forskjellig fra tilfelle til tilfelle, mine stesøsken hadde akkurat flyttet ut hjemmefra når vi kom inn i bildet

[Anonym bruker]

Min mann har to barn fra før og nå venter vi ett felles.

Har tenkt en del på dette tema, mht jul, bursdag osv. og endt opp med at det beste er å gi omtrent lik sum til alle ved alle slike anledninger i form av gaver. Da forhindrer vi i allefall potensielle sjalusifeller. Tenker slik at slike anledninger er kun ett par ganger i året og ikke verd å mulig ødelegge stemningen i familien på.

Jeg og min mann har felles økonomi og jeg betaler halve barnebidraget hans. Tenkte å sette tilsvarende sum min andel av barnebidraget inn på vårt felles barn sin sparing i mitt navn. Dette blir på en måte en del av hans "morsarv" og har ingenting med stebarna å gjøre.

 

Jeg vil også oppfordre familien min til å sette inn penger der og heller bruke litt mindre penger på selve "gavedrysset" ved nevnte anledninger. Vi har også opprettet egne konti på stebarna der vi hjelper dem å spare penger og oppfordrer min manns familie til å sette inn penger her og heller litt "billigere" synlige gaver.

 

Tror dette vil gjøre at far føler han behandler barna sine likt og hans barn ikke føler seg forskjellsbehandlet av sin far i forhold til vårt felles barn. Jeg selv har ingen økonomiske forplilktelser ovenfor hans barn og det kan de ikke forvente heller. På samme måte som at biomor kan spare og gi hva hun vil til sine barn uavhengig av mitt og farens barn.

 

Det er selvsagt ikke alle som har anledning av økonomiske årsaker til å gjøre det slik som vi kommer til å gjøre, men jeg tror dette i allefall vil fungere for oss. Vi får se hvordan det går.

[Anonym bruker]

Barnet for kun gave hos oss, mor er jehovas vitne og gir ikke bursdagsgaver!!!!!!!!!!!!!!!!! Blir gææern når dere spør om slike ting, merkedager etc. Vil bare påpeke at ikke alle barn er så heldige at de får to steder : (

[Anonym bruker]

Hei, Ja enig med deg, ikke alltid at alle barn får fra 2 steder. Datteren min fra tidligere har liten kontakt med farsfamilien. Vårt felles barn får gaver fra sin farsfamilie, mens "stedatteren" til mannen min sjelden får noe som helst fra familien til mannen min. Likevel virker det som om svigersøsteren min "forventer" at jeg skal ordne med gaver til hennes barn. Blir litt irritert, jeg, når de sjelden og aldri tenker på datteren min, som til og med er yngre enn hennes barn.

 

Men som svar på det som er sakens kjerne: Vi gir likt til alle barna, fellesbarn eller ikke:)

[Stedatter]

Det er ikke så glamorøst å være skilsmissebarn at dobbelt sett med presenter veier opp for alt det andre man har gått igjennom, dessverre.. Utryggheten etter en skilsmisse for barn blir ikke noe mindre når man forskjellsbehandles.

 

Hva andre familier (bio mor eller far) gjør har selvfølgelig ikke dere noen kontroll over, men et hovedprinsipp i en familie bør da virkelig være at alle barna får lik behandling under deres tak! Du BER om problemer ved at barnet føler seg uvelkommen i familien hvis du forskjellsbehandler..

 

Hvis fellesbarna spør er det jo heller en fin anledning til å fortelle dem om at alle barna er like viktige for dere.

[mn73]

Jeg har to fra før, og venter første sammen med ny samboer. Mine to første har hver sin far, og de får likt hos meg men fedrene ordner opp hos seg. Vi har ikke bursdager med alle familier tilstede.

Min nye samboers foreldre og familie, likestiller mine barn med øvrige barn i familien, dvs at de får det samme til jul, bursdager og har "reserve"besteforeldrene vært på ferie, får de like gaver når de kommer hjem. Dette opplevde jeg med tidligere besteforeldre også, og min samboer i dag, på pekte at nå er det viktig at det fortsetter som før når den lille kommer!

Mine tidligere barn var her først, de er en del av begges familier. Barna er uskyldige parter i at foreldre ikke velger å bo sammen. De har ikke valgt nye familier!

 

[Helene Harepus]

Nå har ikke jeg egne barn ennå, men det er ikke utenkelig å jeg kommer til med å gi mitt/mine barn en ekstra gave som er bare fra "mamma". Jeg føler ikke at det er urettferdig mot stebarnet, siden h*n har også en mamma som gjør "det lille ekstra" for h*n, ungen lider dessuten ikke av noen materiell nød, så det kommer jeg ikke til med å ha dårlig samvittighet over.

 

Helene

[Stedatter]

Jeg skjønner ikke at dere tenker på dette en gang. De er barn. Som dere er så heldige å få ta del i livet til. Og som dere er så heldige å få bidra til å forme ved hjelp av gode eksempler og masse kjærlighet. Spiller det virkelig noen rolle for dere hvem sine gener de har?

 

Mener dere virkelig at det er riktig å forskjellsbehandle barna i familien deres, som bor under deres tak, er søsken, og er under deres omsorg? Barn er ikke dumme, de skjønner at de ikke har det samme båndet med dere som deres biologiske barn har. Hvis de merker at dere i tillegg favoriserer deres biologiske barn for å spare noen kroner blir det jo ikke særlig lettere.

 

Stebarna er en ting. Men glem ikke signalene det sender til deres fellesbarn. Dere sender signaler om at det er forskjell på barna, noe som ihvertfall ikke bidrar positivt til et lett og godt forhold mellom dem. Et godt søsken forhold barna i mellom begynner gjerne med de voksnes behandling av barna, det blir fort problemer i familien hvis barn merker forskjellig grader av "viktighet" i familien.

 

 

[Helene Harepus]

Jeg er ikke enig i dette og for meg handler ikke dette om kroner og øre, jeg tror derimot at jeg kommer til med å ha lyst til å gjøre alle de ekstra "mamma" tingene for mine barn, akkurat slik stebarnet opplever hos sin mor. H*n får oppleve at hva h*n og mamma har er noe helt spesielt og at h*n kommer først av alle hos mamma, jeg vil at mine barn får også oppleve det. Min mann kommer til med å bidra likt til sine barn, men om mine barn får en ekstra pakke fra mamma til bursdag og jul, så tror jeg ikke stebarnet kommer til med å føle seg forskjellsbehandlet, siden h*n selv får uansett dobbelt opp av alt til jul og bursdag. Jeg har selv vært skilsmissebarn og det er ikke såå mye synd på oss!

 

 

 

 

Helene - som også er stedatter

[Anonym bruker]

Det er litt forskjellig hos oss, alt etter hva barna ønsker seg og hva vi vil gi. Vi har godt samarbeide med stebarnets mamma så vi spleiser gjerne på gaver med henne, men tror summa sumarum at beløpet fra oss til stebarnet og fra oss til fellesbarnet er ganske likt.

 

Ser det er mye forskjellige meninger og argumenter i debatten og har tenkt en del på dette selv.Jeg sitter med gråten i halsen overfor vårt fellesbarn som spesielt ved hver jul får mye færre gaver enn stebarnet. Stebarnet får fra sin mor/stefar, sin far/stemor, sine besteforeldre på begge sider, sine stebesteforeldre på begge sider, sine tanter/onkler på begge sider og sine stetanter/onkler på begge sider.

Som en over sier ting er ting for barna og at ting aldri kan erstatte det skilsmissebarn går gjennom, men hvorfor kompenseres det da for det?

 

Jeg tror aldri det vil bli likt fordelt ang ting/gaver men som en over sier forsøker jeg heller å spare faste beløp til mine egne barn som de får tilgang til når de blir voksne. Det blir min ekstragave til dem......

[Anonym bruker]

Klart det er vanskelig, det er viktig å ta hensyn til det. Kanskje det er mulig å holde de "ekstra" presentene som er fra mors familie hos mor?

 

I julen hos oss lavde vi ofte en "hyggelig" kveld utenom hos den foreldren jeg ikke var hos på juleaften. (Hyggelig = Krangling mellom mor og stefar, drikking, tallerkner som gikk veggimellom og gjerne et par ørefiker som bonus) Men; man ble ihvertfall kvitt ulik-fordeling-av-gaver problemet. At mine søsken fikk en helt annen behandling av min stemor enn meg viste meg at jeg hverken var viktig nok hos mor til at de holdt fred, og at jeg ikke var som de andre barna hos far. Nå er jeg 30, og jeg har fremdeles ikke peiling på hvordan jeg passer inn:)

 

Klart det er viktig at man passer på alle! Mente bare at høytider ofte er ekstra vanskelige for skillsmissebarna (og andre for så vidt), fordi man skulle så veldig ønske at alt var normalt. Jeg var (og er; liker fremdeles ikke julen) ihvertfall ekstra trist i julen og skulle bare ønske julen min ikke hadde vært så annerledes enn andres. Presenter fra perifere onkler og tanter er ikke så viktige, de som skaper (u)trygghet for barna er omsorgspersonene i hjemmet. Det er klart at deres felles barn ikke må føle at hans/hennes er dårligere enn sin bror/søsters jul.