Hvordan forholder man seg til en hypokonder?

[Nickie_og_GuttaBoyZ]

en jeg kjenner er det jeg mener er en hypokonder.. det begynte for ca to år siden, med sykdommer som aldri fikk noen diagnose. legen fant aldri noe, og hun følte seg likevel dårlig.

det siste året har hun vært ekstrem, og blir bare værre. hun er hos legen ca 3 ganger i måneden, og klager alltid om noe nytt. bena, magen, hodet, halsen, henda, lungene... hun har vært inne på gastroskopi, endroskopi(er det ikke det det heter?) røntgnet hode, hender, lunger og ben.hun har vært hos gyn pga rikelig mensblødninger Hun har tatt MR og hva sier legene? jo,. de finner ingenting. mannen har sakt det til henne. du er en hypokonder.. men hun blir bare sinna, og enden på viset at han nå ikke vet om at hun går til legen. Hun ringer meg stadig å sier "jeg vet hva som er galt med meg" og kommer med en ny diagnose hun enten har lest om på nettet eller hørt om på tv. hun ringte meg i dag å sa at hun hadde en sykdom (husker ikke navnet) som legene ikke finner, men hun skulle opp til legen på tirsdag å få diagnosen,. for hun vet det er det som feiler henne. hun får også pusteanfall, helt uten grunn. de har undersøkt henne i hodet og ræva, men finner ingenting. sist uke var det en muskelsykdom.

 

jeg prater med denne personen veldig ofte, men jeg begynner å bli lei av dette her... det værste er at hun får masse medisiner av legen! de har tydeligvis ikke fått med seg at hun er hypokonder (hun bruker 3 forskjellige leger) medisinene er X antall smertestillende. hun går også på antidepresive, og piller mot angst.

 

hva skal jeg si til henne?hvordan oppfører jeg meg mot henne??

[AnneM.]

Det er veldig tungt å føle seg syk og så finner ikke legene noe. Jeg vil råde deg til å sette deg litt inn i alle symptom-sykdommene som finnes, bare for å vite litt om at det finnes ekstremt mange i våre dager som blir sykemeldt fordi de føler seg sånn som din venninne. Noen tror dette er sykdommer som kommer av all forurensingen i maten, noen tror det skyldes vaksiner, noen tror det skyldes for mye stress i hverdagen, noen tror det skyldes psykiske lidelser.

 

Men det som er sikkert er at det i alle fall ikke gjør noe godt å mistro henne. Om hun er hypokonder eller ei, så føler hun seg tydeligvis syk, og hun er tydeligvis syk. Støtt henne heller i hennes søken etter en diagnose. Mange (som jeg) må gå i mange, mange år før de før en diagnose, mange får ingen diagnose, men blir bare sykemeldt. Det er utrolig tungt å være syk.

 

For all del - IKKE slit deg ut på henne. Men si til henne at du synes synd på henne og at du tror på at hun føler seg syk, men at du ikke orker å høre mer om det. Spør om det er mulig å være sammen med henne uten at hun nevner det når dere er sammen, for du er så sliten av det. Hun må kunne godta det.

 

PS. Jeg har en hormonsykdom som er nokså sjelden, og som ikke vistes på vanlige tester. Jeg er også blitt beskyldt for hypokondri, men jobbet fullt hele tiden og gjør det fortsatt. Av stahet. De fleste med min sykdom er 100% sykemeldt. Det gjør vondt å føle seg syk og samtidig bli mistrodd av leger og familie. Jeg holdt derfor kjeft etterhvert, men hadde det jo tøft likevel.

[-mammsen-fikk tulle 060606]

Oppfør deg heilt vanlig og start og snakk om noko anna. Kjenner også ei som er litt slik, alt er gale og ingen har det så ille som ho osv. Kvør gong det er noko så svarar eg, det over skal du sjå, ingen vits å mare om det. Avfeier ho litt, gidd ikkje sitta å prate om sjukdom heile tida og ho som har alt ti gonger verre enn alle andre. Legane har også kalla ho hypokonder uten at det hjalp noko særlig.....

[Groosalugg]

Det at hun får piller mot angst er jo ikke så rart da, hun har vel angst mot å bli syk da som de fleste hypokondere. Skjønner at det er slitsom å forholde seg til henne, men du må huske at hun faktisk er syk. Hypokonderi er en diagnose.( Nå vet ikke jeg om hun har fått den diagnosen da men..) Prøv om du får tankene hennes over på noe annet, lytt til henne, men samtidig snakk mye om andre ting. Prøv å få henne med på ting, så kanskje hun hvertfall den stunden slipper å tenke på sykdom.

[Beth84g]

Det er utrolig vanskelig å forholde seg til slike mennesker. Men hypokondri er faktisk en veldig slitsom sykdom for e som er rammet. Det dreier seg hovedsaklig om angst for å bli syk.

 

Min samboer er nok hypokoner,uten å ha fått den diagnosen. Men han har vert hjemmeværende i snart 8 år pga problemer med magen. Han har hele denne tiden fått undersøkelser av alle mulige slag uten at noen finner noe galt. Hans konstante klaging over smerter sliter meg helt ut. Så nå har det kommet til det punktet at jeg ikke lenger bryr meg om at han sier han har vondt. Jeg har funnet ut at det eneste som gjelder er å overse det og heller prate det bort. Det som er ille er at nå ser jeg ikke lenger/tror ikke på det dersom han sier han er syk og virkelig er det. F.eks forkjølelse ol.

 

Men for å unngå å bli slitt helt ut er nok mitt beste råd og prate det bort. Det er ikke lettvint og høres kanskje brutalt ut,men jeg har ingen annen løsning på det...

[AnneM.]

En ting til - jeg tror ikke noe på symptom-diagnosene (MS, ME, osv). Det er bare symptomer legene setter fordi de gir opp å finne en ordentlig diagnose. Uten ordentlig diagnose får man ikke rett behandling. Legen min ville ME-stemple meg, men jeg nektet. Heldigvis. Hvis ikke ville jeg fortsatt ligget og sovet på sofaen. Nå får jeg hormoner som holder meg helt frisk og normal.

[Candy girrrl]

En ting er i alle fall sikkert.. Veien til kjærlighet og omsorg fra andre mennesker er IKKE gjennom dårlig helse.

Men det bør du ikke si..

[animal]

AnneM.

Kan jeg spørre hva slags sykdom du tilslutt fant ut at du hadde? Send meg gjerne en PM.

[AnneM.]

Jeg er ikke enig!

Si det!

 

Enten hun er kronisk syk på ordentlig eller evt. har en hypokondrisk lidelse så bør hun lære seg å holde kjeft om sykdommer når hun er sammen med andre. Selv om det opptar 90% av hennes tid, så bør hun undertrykke trangen til å ha fokus på det sammen med andre. Det er vanskelig å undertrykke noe man lever midt oppi (det vet jo vi mammaer som aldri klarer å holde kjeft om våre små), men det er viktig å si fra, slik at hun ikke støter fra seg mennesker. Hun ønsker nok minst av alt å miste vennene sine oppi det hele.

[AnneM.]

PM sendt. Send gjerne svar.