Klarer ikke bestemme meg ang. igangsetting..

[Gjest Lite nurk i magen :)]

Jeg har fått tilbud om å bli satt igang pga utvidet nyrebekken og operasjon som følge av dette i svangerskapet. Etter operasjonen(fikk lagt inn en stent, et slags rør) har jeg vært konstant plaget av infeksjoner, høy puls, generell lav allmenntilstand og i det hele tatt store smerter. Hver dag har vært et mareritt. Har tatt antibiotika hver dag siden uke 27.. Nå går jeg til kontroll hver uke på grunn av for mye fostervann og sv.diabetes. Er nå i uke 37+

 

Har hørt at det er grusomt å bli satt i gang.. og jeg kjenner at jeg har store problemer med å bestemme meg. Vil gjerne føde snart slik at kroppen får det bedre og jeg slipper å ha det så fælt hver dag. Samtidig som jeg er livredd etter alle skrekk historiene jeg har hørt om igangsetting.. Noen gode råd?

[Gollegompen]

Tror eg ville ha blitt satt i gang hvis eg var deg. Det høres forferdelig slitsomt ut å ha det sånn som du har det nå. Hvorfor skal det være grusomt å bli satt i gang? Er vel bare det at man kan få sterke rier ganske kjapt etter det eg har hørt. Men er vel bedre å ha det vondt en kort stund enn å ha det slik du har det nå og har hatt det lenge?

[Anonym bruker]

Jeg ble satt i gang i mitt forgje svangerskap og jeg hadde en super fin fødsel. Jeg har søkt om å bli satt i gang denne gangen også grunnet noen komplikasjoner. Og blir gjerne satt i gang igjen visst jeg får lov til det.. Nå har ikke jeg født uten å bli satt i gang så jeg vet ikke om det er vondere eller verre enn at det starter naturlig, men jeg har ikke fått den oppfattningen. Fra riene ble "vonde" til tulla mi var ute tok det 11 timer. Fikk ingen form for smertelindring og slapp å sy et eneste sting.

Visst du har fått dette tilbudet så er det nok fordi legene mener det er det beste for deg og kroppen din å gjøre, men det er jo et valg du må ta selv.. Jeg synst i hvertfall ikke det var grusomt å bli satt i gang og jeg tror ikke du skal høre på alle skrekk historiene rundt om..

[Gjest Lite nurk i magen :)]

Takk for svarene Er bare blitt litt skremt av alle som kommer med historier de har hørt om igangsetting. Jeg tenkte også at jeg vil heller ha vondt en stund istedenfor å gå slik jeg gjør nå, men så kom alle historiene stormende på. Veldig greit å høre fra en som faktisk er blitt satt igang selv, ble litt roligere nå

[Nibba FØDEKLAR :-)]

Eg ville valgt å bli igangsatt! Smertene ved ein fødsel er som regel uansett avgrensa til nokre timar. Å gå med plager i kanskje tre veker til høyrest meir slitsomt ut!

Blei sjølv satt igang tre veker før termin med andremann (første fødsel kom igang av seg sjølv) og eg kan ikkje seie at det var verre å bli satt igang. Når det kom til smerter, kan eg ikkje skille den eine fødselen frå den andre no i ettertid.

Ein fødsel er jo ufattelig vond uansett, og eg trur nok det er individuelt korvidt det kjennest verre ved igangsatt fødsel.

Lykke til uansett kva du bestemmer deg for :-)