Anonym bruker Skrevet 28. mars 2008 #1 Skrevet 28. mars 2008 Giftet meg for ikke så lenge siden. Han er en fantastisk mann egentlig, veldig snill og grei, og en fantastisk pappa!!! Men... vi har i alle år liksom snakka om... eller JEG har ønsket at han skal være litt mere romantisk, litt mere kjæreste... En sjelden gang så hadde det jo vært godt å kjent seg som ... en kjæreste liksom, at man blir satt litt ekstra pris på om du skjønner hva jeg mener. Hver gang jeg tar opp denne "emnet" så sier han at han er enig med meg og at han skal skjerpe seg.... Men så skjer det aldri. Jajja, så tok jeg det opp igjen da... for jeg føler liksom vi bare er "venner" (som har sex en gang i blandt). Det er lite kyss og klem i hverdagen og jeg synes ikke bare det er jeg som skal ta initiativet alltid. Det er ikke mye jeg ber om, kanskje bare at vi kan holde hender, en liten lapp på kjøkkenbordet eller en melding på telefonen at han eksler meg (det ordet har jeg ikke hørt på... evig tid), sånn "småting". Det han sa til meg da (det er 2 dager siden) var at han ikke var romantisk av seg og ALDRI kom til å bli det heller, ikke for min skyld en gang. Vi har ikke snakka egentlig siden... har bare en... "vanlig" tone forann barna så hopper jeg til sengs når de små er lagt. Jeg er så sint på meg selv siden jeg liksom... trodde jeg var verdt såpass mye at han ville gjøre meg lykkelig... og så er jeg sint på han siden han tydeligvis ikke er villig til å gjøre de småtingene som gjør meg lykkelig (( Ikke kan vi snakke heller... vi kommer jo ingen vei... han vil ikke... og jeg vil... Han sier "det du vil jeg skal gjøre mot deg skal du gjøre mot meg".. Så utrolig dårlig gjort når jeg legger sjela i det fordi jeg ønsker han skal gjøre det mot meg... så bare tar han i mot og i mot. Jeg "får" ingenting igjen. Det er med en stor klump i halsen og gråten presser på... men må bare ... vet ikke... må bare skjerpe meg kanskje... Er det sånn vi skal bare leve livet som venner.... og har sex en gang i ny og ne? Venner har jeg NOK av... jeg gidder ikke bo med en venn, jeg vil bo med en kjæreste ((((( Noen som har tips råd eller noe... så blir jeg glad.... mobby
Anonym bruker Skrevet 28. mars 2008 #2 Skrevet 28. mars 2008 Kjenner meg veldig igjen i situasjonen! Følte nesten at jeg hadde skrevet det selv.. Har ikke noen råd, men vil bare si at jeg føler med deg! Vanskelig, for vil aldri gå fa mannen min. Elsker ham, og oss skal det være resten av kivet. Men vondt å føle at man går glipp av romantikken og anerkjennelsen en lengter etter.. Er en bok som kalles "kjærlighetens fem språk". Er litt interessant, og kan kanskje hjelpe dere til å forstå hvordan dere best gir og forstår kjærlighet.? Omhandler at den ene parten i et ekteskap kjanskje viser kjærlighet gjennom tjenester, mens den andre parten kanskje forstår kjærlighet gjennom gode ord, og derfor ikke ser kjærligheten ektefellen prøver å gi. Vet ikke om det er av interesse..
Anonym bruker Skrevet 28. mars 2008 #3 Skrevet 28. mars 2008 Jeg kom også til å tenke på den boka.. Har ikke lest den selv, men har hørt om den. Kan hende dere har forskjellige måter å vise og ta i mot kjærlighet på. Skjønner det er sårt og vondt for deg og syns det er litt vel passivt av mannen din å bare avfeie dine behov med at han er slik han er og han kommer aldri til å endre seg.. Når man er et par så må man regne med at en må jobbe litt for å holde piffen oppe.
Anonym bruker Skrevet 28. mars 2008 #4 Skrevet 28. mars 2008 Så gi igjen med samme mynt da, for slik jeg skjønner det så er du en kjæreste ovenfor ham ?? Og han tar imot men gjengjelder ikke. Ja hvis jeg ikke har misforstått så synes jeg du skal gi igjen med samme mynt, behandle han som en venn, vennlig og hyggelig tone, men ikke noe dull og dill, ikke skjem han bort med noe ekstra, ja jeg hadde jaggu kutta ut sexen også jeg da. Og når spørsmålet kommer om hva det er med deg, hva er galt eller lignende, så forklar ham at det er slik da, at " du gjør mot ham som han gjør mot deg." I tillegg, sjekk hva dere egentlig føler for hverandre, kan det være at kjærligheten har endret seg ?
Anonym bruker Skrevet 28. mars 2008 #5 Skrevet 28. mars 2008 Jeg kjenner meg også igjen!! Kunnet skrevet d selv jeg også. Jeg og mannen min elsker hverandre, og vi har det veldig trygt og godt sammen - men jeg syns jeg gir og gir og legger sjelen i alt jeg gjør for ham, men d ikke r rare greiene av romantikk jeg får igjen. jeg kommer ladri til å forlate ham, for jeg vet at han elsker meg og jeg vet at jeg elsker ham. men etterlyser romantikken. han kan hvis han vil, men d r ikke så mye han gidder å være kjærester i hverdagen. savner et kyss når han kommer hjem fra jobb. en uoppfordret klem r d lenge siden jeg har fått. han sier at han elsker meg, men i sexlivet er det også bare jeg som gir. han gidder ikke ha forspill (d r kjedelig sier han), så samleie har vel skjedd 5gangr etter fødsel for snart 9mnd siden. men d r ikke sexen jeg klager over, det r de små kjærtegnene i hverdagen, føler meg som et gammelt ektepar. Vil bare si til deg at du ikke r alene - hm, hva skal vi gjøre med mennene for å få de mer romantisk;) Kanskje du kan overraske ham med noe skikkelig romantisk du? nå vet jo jeg ikke hvor mye og hva du gjør for ham i hverdagen. men overrask ham med hjemmelaget lunsj/matpakke til ham?veien til mannens hjerne er gjennom magen er det noe som heter;)hehe eller en hjemmekveld med gutta - kjøp inn øl og digg og inviter til fotballkamp. Men du går ut og er med venninnene dine. Gjør noe for ham som viser at du tenker på ham og ting han liker før han tenker på de selv. Hva men en liten weekend tur for å oppleve et nytt sted sammen? Gå på byn og sjekk hverandre opp på nytt..?Lat som dere er nyforelsket. Du kan jo bare begynne å flørte med ham, se om han biter på.
Anonym bruker Skrevet 29. mars 2008 #6 Skrevet 29. mars 2008 Jeg kjenner meg igjen her jeg også. Kunne skrevet det selv. Men hva hvis mannfolka bare er sånn da? Skal vi gjøre de til noe de ikke er? ikke lett dette her...:-(
Mamma Mirabell Skrevet 29. mars 2008 #7 Skrevet 29. mars 2008 for det første så kan man ikke endre på andre men man kan endre på seg selv. Da får du i første omgang begynne med slike lapper du selv vil ha og si til han at du elsker han. Sende han mld så får du sikkert tilbake oxo. Gi han kyss på dagen og klaps på rompa hehe Vist han ikke noen gang har vært veldig romantisk vist du sikkert det bår du giftet deg oxo. Ikek så lett å endre på det vist man ikke er romantisk. Noen er bare ikke det.. (kanskje ikke du heller siden du heller ikke gjør noe for mannen din??) Noen må jo begynne ikke sant??
Anonym bruker Skrevet 29. mars 2008 #8 Skrevet 29. mars 2008 Jeg kjenner meg igjen i dette her jeg også. Min samboer og forlovede er ikke romantisk i det hele tatt. Har mange ganger tatt opp dette med han. Men som han sier: Han er ikke av den romantiske typen. Han hater valentines day, kaller det handelstandens dag. Sa en gang at det var 364 andre dager man kunne gi noe fint. Har jeg fått noe da, da? Nei. Men hvis jeg tenker etter har han aldri vært romantisk. Ikke da vi ble sammen heller (i 2001), så han kan jo ikke bli noe han aldri har vært! Har hatt mange tanker om dette under årene vi har vært sammen. Sett veninner med samboere som er kjempe romantiske. Vært misunnelig på de, og lei meg. Tenkte ekstra på dette da vi bestemte oss for å få barn. Ville ikke få barn med en jeg ikke skulle velge å leve resten av livet med. Høsten før jeg ble gravid, dro vi til syden en uke. Bare oss to. Det var da jeg bestemte meg for å prøve å bli gravid. Vi hadde en fantastisk uke og var kjærester med stor K. Tror det var deilig å komme bort fra hverdagen og bare være oss. Jeg sier ikke at dere bør dra avgårde så langt, men gjør noe sammen en helg f.eks. Vi har dager som vi er kjærester. (Gjerne jeg som sier at f.eks til lørdag er vår dag) Spiser en bedre middag, ser film f.eks og legger oss tidlig (koser oss med hverandre) Selv om det er jeg som tar intinativ, så koser vi oss. Jeg har innsett at han ikke har det lett for å se at det er på tide med en kjærestedag, men han koser seg når vi har det. Jeg har tatt et valg med den jeg elsker og som elsker meg, at vi er forskjellige, jeg er romantisk - ikke han, og at vi faktisk har det bra slik. Men allikevel synes jeg det er viktig med et lite kyss når vi møtes eller drar ifra hverandre. Selv om det er blitt en rutine, er det hyggelig. Så konklusjonen min er at du må finne ut hva som er viktig for deg. Se på de positive sidene med hverandre, og heller se litt bort fra de negative. Men hvis de negative tingene er større enn de positive burde du kanskje se om du ønsker noe annet. Men husk at gresset er som regel aldri grønnere på den andre siden. Ønsker deg lykke til med alt! =)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå