Hva syns dere om at far bestemmer at det er nokk unger?

[Gifteklar:0))]

Jeg har lyst på en til, ikke akkurat nå da men senere, men han sier han er ferdig med å få barn.Han har en fra før også har vi to sammen.Han har jo da tre mens jeg bare har to, vet det høres litt egoistisk ut fra min side, men har bestandig tenkt at jeg skulle ha tre.

Jeg skjønner jo selfølgelig han, men syns jo godt vi kunne ha diskutert det,.Er det rett av han å bare bestemme seg for ikke å få flere barn, han bestemmer jo da for meg og.

Hva syns dere?

[Storebror & Lillesøster]

Begge må høre på hverandres ønske og diskutere det,men kanskje du heller skal vente med og diskutere det med han til det blir aktuelt,kanskje han forandrer mening da,er ikke alle menn som klarer og tenke på det når man har babyer/små barn.

 

Slik har vi det her også,han har 1 fra før av en sammen og jeg vil ha 1-2 til og han 1,men vi får se kanskje 2 sier han,kan være jeg syntes det blir nok med 2 når vi får entil.

[MegOgAlleMine]

Jeg synes at uansett må dere være enige. Tror ikke det er bra at man tar beslutning ute å være enige. Kan jo hende han endrer syn om noen år?

[Kaffemocca]

Jeg er enig i at dere kunne diskutert det, Det er greit at han føler han ikke har lyst på flere, men han kunne jo vært åpen for å høre på det du har å si også. Er egentlig litt lei situasjon det der, man kan liksom ikke tvinge han til å få flere heller (du kan jo sef lure han, men det er vel neppe noen god ide hvis du vil at dere skal ha et godt forhold og at han skal stille opp som far) også er det leit at han på en måte bestemmer at du ikke kan få flere heller. Jeg krysser fingrene for at han kanskje forandrer mening hvis han får litt tid på seg, siden det ikke er noe hast for det heller mener jeg=)

[Tia med 2 ♀]

Syntes ikke man kan tvinge noen til å få flere barn en de vil, spiller ingen rolle om det er mannen eller dama som sier nei.

 

Her har vi alltid sagt vi skal ha 3 barn, men nå når nummer en og to blir så tette og jeg er såpass dårlig i begge svangerskap har jeg sagt at det blir mange år før vi kan diskutere om vi skal ha nummer 3 eller ikke.

 

 

[*bolla pinnsvin*]

Det blir jo et spørsmål om det er riktigere å påtvinge noen et barn enn å tvinge noen til å ikke få flere. Jeg skjønner dere begge to, men dette burde dere kanskje ha diskutert før dere fikk barn?

 

 

[*Ulrikke*]

Jeg har tre stebarn, og bare ett barn som er "mitt". Og det er nok, sambo vil ikke ha flere. Jeg vil EGENTLIG ha flere, men jeg skjønner at det ikke går... Vi skal følge opp de fire som allerede er her... Og det er mer enn nok...

 

Jeg har akseptert det, men det er ikke det jeg rent egoistisk hadde ønsket...Men jeg forstår ham - hadde sikkert følt det på samme måte om det var omvendt!

 

Du har fått to egne barn, og de har et søsken som pappa'n hadde fra før. Synes du bør godta at han synes tre er nok jeg da...

[Lekamøia]

Her der det også han som har bestemt at det ikke blir flere, og det mener jeg at jeg må akseptere, selv om jeg gjerne skulle hatt et barn til. Jeg kan jo ikke tvinge han til å ønske et barn til, og jeg vil ikke sette et barn til til verden hvis ikke vi begge ønsker det.

 

Hvis du tvinger igjennom et barn til blir det jo du som bestemmer både for deg og han, på samme måte som du mener at han nå bestemmer for han og deg.

 

Vær glad for de 2 du har og så kan det jo hende at han ombestemmer seg

 

[firemerkersmør]

Du kan jo ikke tving manenn til å få unger han ikke vil ha. Og det er jo endel av pakka når man tar en mann med barn. Hvis dere får 3 har han 4, og da må han ha minibuss.

[Sassy.]

Her er det sånn noe lunde likt. Vihar hvert vårt barn fra før, og 1 felles. Jeg kunne egentlig tenkt meg et barn til, men han er fornøyd med den "gjengen" vi har. Etter en del om og men, så har vi sagt at vi venter noen år, og heller vurderer situasjonen an da. Vi er fremdeles unge og har mange år på å få flere barn på. Jeg følte at når minste nærmet seg 2 år så begynte eggstokkene å rasle igjen, men vet at den ofte (men selvfølgelig ikke alltid) gir seg etter en stund og en begynner heller å nyte litt det at ungene blir mer selvstendige og en får mer tid til seg selv og parforholdet.

 

Om det er viktig for deg å få flere, går det jo an å spøre om han er villig til å vurdere det på nytt om noen år :-)

[___]

Hvis mannen din ikke vil ha flere barn syns jeg du bare har 3 muligheter, enten godtar du saken og gleder deg over dem dere har eller så forklarer du mannen din at dette er så viktig for deg at om han ikke vil ha flere så skaffer du deg en til, men med en annen som far. Om han da ønsker å bli hos deg kan jo være hans valg. Om han ikke vil ha flere barn bør selvfølgelig prevansjon/sterelisering være hans oppgave.

 

Ingen bør tvinges til å lage barn, men ønske om flere barn kan være så stort at det er verdt å forlate en partner for.

[Fire småtroll]

Vi har tre barn i sammen vi da, og jeg kunne godt tenke meg nummer fire. Mannen har egentlig også lyst på en til, men han har bestemt at tre en nok pga økonomi (dyrt med fire tenåringer) og fordi vi har vært så heldige å få tre friske barn, han tør ikke sjanse en gang til og kanskje få en unge som er syk...

 

Jeg mener penger ikke er en hindring, det ordner seg, og i en stor søkenflokk er det naturlig å dele mer på tingene, man trenger ikke tv på soverommet når det står en i kjellerstua ;-)

Men dette med redsel for sykdom, kroniske lidelser og funksjonshemninger må jeg ta på alvor, for det er alltid en risiko, og skulle en være så uheldig er det viktig at barnet var ønsket av begge.

Men siden mannen min i utgangspunktet er klar for fire barn, lar jeg det ligge en stund, så kanskje han tenker litt anderledes og faktisk blir litt babysyk han også etterhvert. ;-)

[Gjest]

Det synes jeg nesten far må få lov til å bestemme. Dersom han ikke vil ha flere barn kan ikke noen tvinge ham til det.

Tenk hvilke reaksjoner som hadde kommet dersom innlegget var "min mann tvinger meg til å få flere barn". Av og til kan det være greit å snu på settingen og se hordan det ville sett ut ;-)

 

Ta det opp om noen år og håp at han har endret mening. Dersom han ikke vil ha flere da får du glede deg over de "2 1/2" du har fått.

[Gjest]

Jeg synes at slike viktige beslutninger bør tas i fellesskap! At en av partene skal trumfe gjennom sitt ønske blir for dumt.

 

Personlig er jeg alltid litt "på lag" med den personen som vil ha (flere) barn jeg da. Man angrer jo aldri på de barna man får, bare de man ikke får. Og har man nok tid og nok penger til et barn til kan jeg ikek forstå det store problemet.

Men som sagt, dette er jo noe som må diskuteres lenge før man tar et endelig valg, det er ikke noe man kan bestemme seg for over natten og håpe at partneren godtar det..