Er jeg ond? (ang. "fostersøster")

[Rådløs]

Mine foreldre har fått ett fosterbarn. En jente på 14 år.Jeg har dårlig samvittighet, men jeg er lei meg for att de har tatt til seg ett fosterbarn.

Det går jo uttover mine barn, deres egne barnebarn.

 

Det er nemlig sånn att nå har fosterbarnet fått det rommet som mine tre barn har kunnet bruke når de har vært på besøk. Dessuten så kan vi ikke komme på besøk i og med att denne jenta behøver "ro rundt seg".

 

Mine barn hade sett fram imot å få feire 17 mai i Norge (vi bor i utlandet). Men det blir altså ikke aktuelt nå, i og med att vi ikke får komme til mine foreldre :-(. Mine barn (3 jenter mellom 3-9 år) er jo lei seg over dette. Særlig min eldste føler att hun har blitt ersatt av ett "nytt barn".

 

eg forsøker forklare att mormor og morfar elsker dem like mye nå som før og att nå behøver denne fosterjenta dem. Men det er ikke lett i og med att mine foreldre ikke kan komme på besøk til oss lengre (fosterjenta får ikke opphålde seg utenfor Norge) og vi får ikke komme til dem ettersom "jenta ikke klarer av besøk"

 

Vi har ingen annen familje i det hele tatt, og nå føler jeg at vi har mista den lille familje vi hade :-(

 

Jeg har dårlig samvittighet over att jeg er lei meg over att de tok til seg ett fosterbarn, og jeg har jo ingenting mot henne som person....men jeg er så egoistisk att jeg syns syndt om mine egne barn :-(

 

Er jeg ond??

 

Hva skal jeg gjøre??

[Gjest]

Nja, kjenner meg litt igjen. Mine foreldre har vært fosterforeldre i flere år, og vi har kommet opp i situasjoner der familiebesøk har vært vanskelig. Det varer jo ikke så lenge før jenta tåler mer, og hun kan jo bli en ressurs også. Du er vel kanskje litt dramatisk, men om du føler det sånn er det sånn.

 

Foreldrene dine gjør i alle fall en viktig jobb, om det er en liten trøst. Kan dere ikke leie en hytte eller noe der foreldrene dine bor?

[Boulengerina]

Hadde sikkert følt det på samme måte selv.. Men det må jo gå an å finne en løsning på dette problemet?

Fosterbarnet trenger sikkert ro den første tiden/året, men det kan da ikke være sånn at foreldrene dine aldri mer kan ha besøk pga henne? Det går jo ikke an.. hun må jo også lære seg å forholde seg til andre mennesker, og å ha besøk er jo noe man også bør kunne takle i livet.. Så for meg virker det som om et lite tidsrom det er snakk om at denne jenta må få komme først.

 

Hva med å bo på hotell eller camping i nærheten mens dere er i Norge den første tiden da? Kanskje det kan være en løsning?

 

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Du er absolutt ikke ond...da hadde du ønska denne jenta død eller noe sånt. Men kan tenke meg at du er veldig såret og lei deg...du har jo faktisk mista muligheten til at dine barn og foreldre treffer hverandre.

[Rådløs]

Hun har en utviklingskade som gjör att det kommer väre for lang tid. Dessuten har de rett og slett ikke plass til at vi kommer og hilser på lenger og de får jo ikke komme til oss heller :-(

 

Selfölgelig kan vi ta inn på camping, men i og med at vi ikke har bil. Så blr det ganske kompliser og desuten er det veldig dyrt å campe i norge :-(

 

Selfölgelig har dere rett...men jeg er litt vel nede nå. Mine barn ble jo så skuffa over at de ikke får komme til mormor og morfar likevel :-(

[Rådløs]

Ja, de gkör en viktig jobb...men de gjorde en viktig jobb som besteforeldre også :-(

[Inga Bling]

Du er et voksen menneske, og har familien din å ta deg av. Skjønner at du kanskje synes det er feil at de ikke prioriterer deg fremfor alt, men her er det faktisk et barn som virkelig trenger dem. Det gjør ikke du og dine barn i samme grad. Vær glad fordi du har foreldre som vil gjøre en innsats, og slutt å fokuser på ditt eget tap.

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Men hun fokuserer jo også på barnebarnas tap her...jeg blir i alle fall veldig trist når mine barn er lei seg, så det er vel naturlige følelser for en mor å kjenne. Ekstra ille blir det jo når man bor langt vekk, og har sett fram til ei uke med foreldrene sine, men må rett og slett avlyse pga en ny situasjon.

 

Men i denne saker handler det jo også om ei jente på 14 som virkelig trenger å bli tatt hensyn til, og det er kjempebra at hun har fått et godt hjem å bo i. Forhåpentligvis kan dere finne en eller annen løsning på hvordan barna dine kan treffe besteforeldrene sine, HI, kanskje noen som har jobbet med denne jenta før vet råd.

[Rådløs]

Jeg syns ikke det er leit att de ikke prioriterer meg framfor allt....det forventer jeg da absolut ikke. Derimot syns jeg det er leit at de ikke prioriterer barnebarna sine. Jeg forstår at denne jenta behöver all stötte og hjelp hun kan få og ja, jeg syns virkelig synd på henne.

 

Men nå går det altså ut over mine barn og mine barn behöver også mine foreldre som besteforeldre, specielt da dette er den eneste familjen de har.

 

Hjernen forstår, men det gjör vondt i hjertet likevel...derfor föler jeg meg ond...og får veldig mye skyldfölelse :-(