Jeg må få ut litt frustrasjon...

[Nordhagenjentene :)]

...og _dessverre_ er det overfor biomor jeg er frustrert.

 

Vi skal ha barnet i helga. Eller vi skulle... Klokka 8 i morges ringer biomor og spør om vi kan bytte helg. Fra og med i dag.

 

Hun hadde spurt barnet om hun gledet seg til å komme til oss, men barnet skal (visstnok) ha sagt at hun heller vil være hjemme. (Om hun har sagt det, greit nok, men hvorfor si det til far og såre ham???) I tillegg har mor det tøft for tiden (hun har en psykisk diagnose og har gode og dårlige dager) og vil helst ikke være alene hjemme i helga.

 

Far ringer meg og spør - gudskjelov. Og jeg blir irritert... (Hormonell joh!)

 

Jeg sier at det er synd om hun ikke skal til oss i helga (nå har jo ting gått så bra i det siste!), men å bytte helger er uaktuelt.

Vi spurte om det i begynnelsen av året, fordi bestekameraten til samboer har barn motsatte helger av oss og det hadde vært fint om vi kunne funnet på ting samtidig, både med og uten barn.

Mor sa ja til dette, men ombestemte seg 4 uker etterpå - hun ville ikke være uten datteren sin to helger på rad. Det er forståelig, så vi foreslo å bytte i en helg, at vi hadde henne halve helga hver. Men dette var også uaktuelt, hun ville ikke bytte likevel.

 

Jeg har til nå jobbet hver 3. lørdag, men går nå over til annenhver fordi vi åpner en butikk til. Herr sjef skal jobbe samtidig som hun nye i butikken, jeg skal jobbe alene. Fru sjef (butikkene eier av et ektepar) skal jobbe annenhver helg i den andre butikken. De vil forståelig nok jobbe samme helger. Så jeg skal nå jobbe den helga vi har stebarnet, noe som passer bra, da har vi mulighet til å finne på noe de helgene vi er alene, og far og datter får noen timer alene sammen på lørdager når jeg er på jobb.

 

Hvis vi nå skulle byttet helger ville vi enten hatt barn eller jobb i alle helger, ingen tid til å reise bort vi to, eller til å få besøk på overnatting (jentungen må jo få ha rommet sitt for deg selv!) - noe vi faktisk har planer om i løpet av april...

 

Så jeg sa at vi kan bytte denne helga, men at vi da har henne de to neste helgene (hvorfor skal bare far går to helger på rad uten datteren sin??), slik at vi fortsetter i samme helger som nå. Vi kan bytte over sommeren, når jeg er i permisjon, da har jeg jo ikke jobbehelger uansett.

 

I tillegg ba jeg ham si at det er greit med endringer, så lenge de kommer litt før, ikke 8 timer før vi skal hente, og så lenge vi ikke har planer.

Men hvorfor skal vi måtte endre når det passer _henne_, mens hun er uvillig når vi vil gjøre endringer?? Jeg vil gjerne ha jentungen mer enn vi har, så det er ikke den veien problemet er....

 

Samboeren min fikk kjeft han også, fordi han bare nikker og godtar. Han vil ikke krangle. Men jeg sa at vi trenger å ha klare avtaler og at endringer skal kunne gå begge veier. Vi skal ikke hoppe bare fordi hun sier hopp. Hva han gjorde når han var alene får stå for hans reging, men vi er faktisk fler i huset og det kommer en til om 3 måneder...

 

I tillegg tenker jeg; Det er vel ikke en 8-årings jobb å holde mamma med selskap fordi hun har det tøft??

 

 

 

Det er mulig jeg er vanskelig nå, men uansett måtte jeg få ut litt frustrasjon... Jeg blir jo ikke akkurat mindre fortvilet over ting når hormonene raser... ;P

 

[Lilla Drue]

Det med å bruke barnet som selskap høres mistenkelig kjent ut. I tillegg bruker "vår" biomor barnet som psykolog da mor ikke har noen venner. Dette er såklart feil! Å legge ansvaret for at mor har selskap på barnet er ikke bra for jenta! Og når det gjelder bytting av helger... det vil alltid passe dårlig for noen uansett!

 

Men å få mor til å bli enig i det er vel en annen ting.. Vi har det ikke noe enklere selv, så har ikke noen god løsning dessverre...

[*-*]

Det er jo sikkert for sent nå, men jeg syns ikke det var var grunn for å bytte helg denne gangen. Jeg ville holdt på mitt neste gang og sagt at det er uaktuelt å bytte helger på det grunnlaget. Det virker ganske åpenbart som at jenta ikke vil dra fra mor fordi hun er redd for at moren skal være alene igjen når hun ikke har det bra. Moren må forstå at hun gjør datteren bekymret,stresset og ulykkelig hvis hun skal føle ansvar for moren og ikke ville dra til far fordi moren ikke skal være alene. Moren har et stort ansvar for få jenta til å føle seg trygg og glad når hun drar til far, og vise jenta at hun som mor har det supert alene og at det ikke er noe som helst problem. Mor bør fortelle om alt det fine hun skal gjøre sammen med sine venner når jenta er borte, eventuelt finne på noe om hun ikke skal noe. Og hvis jenta fortsatt snakker om å være hjemme med mor så får mor si at det ikke går fordi hun skal bort.

 

Det er ikke sunt for barn å føle et sånt ansvar for foreldrene, men dessverre er det veldig mange barn som har foreldre som bor alene som bekymrer seg veldig over dem. Det er de voksnes ansvar å ta disse altfor voksne bekymringene bort fra barna.

 

Barna hos oss hadde lignende reaksjoner i en periode hvor moren deres var sykmeldt. Vi voksne snakket om det og heldigvis hadde barna en flott mor som skjønte situsjonen. Hun begynte å forsikre barna om hvor fint og greit hun hadde det uten dem, fortalte om alt hun skulle gjøre med venner osv. Så det var nok en tung periode for mor, hun hadde det ikke så bra, men hun klarte iallfall å berolige barna litt til hun selv fikk det bedre.

 

Jenta hos dere trenger sikkert å komme bort litt også dessuten trenegr hun å se pappa og deg. Dessuten blir jo dere gale av å skulle endre på så kort varsel. på den måten blir et ikke noe godt miljø i den andre familien til jenta og det går jo utover henne selv.

 

Jeg ville prøvd en prat til med mor og fått jenta denne helga uansett jeg, hvis det ikke er for sent. Det er skikkelig kjipt for barna hvis de kommer i en posisjon hvor de føler at de selv kan bestemme hvor de vil være (med mindre det er helt spesielle grunner da). Tenk hvilket ansvar barna får da - da skal de selv til enhver tid prøve å bedømme hvilken av foreldrene som trenger dem mest. Det er en ugrei situasjon å være i for et barn.

[Anonym bruker]

Kjenner jeg blir litt sånn...bruke barnet som selskap og psykolog? Hva har dere satt opp skjult kamera hos biomor eller? Hva ligger egentlig i de beskyldningene dere kommer med?

 

Dersom jeg hadde hatt grunnlag for å si at biomor brukte barnet som psykolog så hadde jeg jammen meg tatt det opp flere steder enn barnimagen.

[Nordhagenjentene :)]

Nå var det jeg som tok opp dette i dette forumet, og jeg har_ikke_ sagt at mor bruker barnet som psykolog.

 

Jeg har sagt at mor bruker barnet som selskap, noe hun selv sa til far i morges - at hun ikke hadde det så bra for tiden og derfor ikke ville være alene...

[Anonym bruker]

Jeg vet at du sa at moren brukte barnet som selskap og en annen her sa psykolog.

 

Men hva er egentlig galt med det? Jeg har nå selskap i mine barn, på samme måte som de har selskap i meg. Og det har vært ganger der jeg har vært ekstra glad for å ha de rundt meg, i tunge stunder, de gir deg liksom en ekstra piff og en grunn til å smile. Forstår ikke hvorfor dere må gjøre en slik ting om til noe negativt.

[Nordhagenjentene :)]

Grunnen til at det var en negativ spinn på det er at mor dessverre er syk, noe jeg skulle ønske hun slapp å være, og at en 8-åring ikke skal måtte føle at hun _må_ velge å være hos mor fordi mor har det litt tøft akkurat nå.

Barn skal få slippe å være den foreldrene lener seg på, barn skal ikke være der for mor/far fordi h*n ikke trives med å være alene, da må det annen hjelp til.

 

Det er en anne ting om mor gjerne vil ha datteren sin mer, at hun vil finne på noe med henne osv. Men nå blir det dessverre slik at mor har henne hjemme fordi hun vil ha selskap. Hun har tidligere selv sagt at hun ikke liker å være hjemme alene, men det er vel ikke barnets jobb å gjøre det lettere for mor? Det blir feil om barnet skal føle hun ikke kan dra fra mor, fordi mor ikke har det bra...

(Fordelen med at mor fortsatt er så avhengig av far, og grunnen til at jeg tålerer såpass mye sms'er om alt og ingenting er at mor forteller far alt, om oppturer og nedturer, så vi har faktisk en del "oversikt" over hvordan det går og hva som skjer)

 

Det er også urettferdig overfor far at han plutselig mister sin helg fordi mor trenger selskap i helga.

[Nordhagenjentene :)]

Far fikk selv ta avgjørelsen om hva som skjedde i helga (og han valgte å la mor ha henne), men jeg sa det var uaktuelt å bytte helger, pga min jobbing, helgetur vi skal på om 3 uker, besøk vi får i slutten av måneden og fordi hun ikke kan spørre i god tid.

 

"Det virker ganske åpenbart som at jenta ikke vil dra fra mor fordi hun er redd for at moren skal være alene igjen når hun ikke har det bra. Moren må forstå at hun gjør datteren bekymret,stresset og ulykkelig hvis hun skal føle ansvar for moren og ikke ville dra til far fordi moren ikke skal være alene."

Her er jeg helt enig... Om mor spør barnet om hun gleder seg osv. vil jo barn være veldig lojale i tillegg og ikke si noe som kan såre...

 

Vi kommer ikke til å ha henne denne helga,men vi skal ha henne de neste to "om ikke noe spes skjer" fikk jeg vite. Så får vi se da, om 14 dager....

 

Det er vanskelig å snakke om det hjemme også, fordi jeg vil ikke kritisere x'en, men det blir jo til det... :/

Jeg må bare legge frem mitt syn på det, og si hvordan jeg behører å ha det også.

For det er ikke snakk om jeg ikke vil ha jenta, men jeg vil ikke måtte hoppe bare fordi hun sier at vi skal det. Jeg har mitt liv jeg også...

[Lilla Drue]

Når det gjelder "psykolog" innlegget mitt, så kan jeg forsikre om at barnevernet raskt ble koblet inn. Skolen sendte bekymringsmelding, familie har sendt bekymringsmelding... Ting har heldigvis ordnet seg til det bedre.

 

Vi vet rimelig mye om hva som skjer i hjemmet hos mor, men jeg har ikke tenkt å si så mye om det her

 

 

[Lilla Drue]

Men som et eksempel kan jeg jo si at jenta trøstet moren etter at typen dumpet henne. Da mener jeg heller at du får deg en psykolog enn at du lener deg på barnet ditt

[Nordhagenjentene :)]

Helt enig...

 

Barn må forstå at voksne også kan ha det leit, man skal ikke måtte late som om at er toppers når det ikke er det. Barn må jo lære at verden noen ganger går en imot også, men de skal ikke måtte være "en krykke" som holder mor/far oppe.

[Lilla Drue]

Helt enig. De bør i alle fall skjermes frem til en viss alder.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at dere blir irritert på biomor, men jeg tar meg i at de fleste her inne faktisk beskriver biomor som psykotisk, sliter psykisk og lignende, Så ille kan da biomor umulig være??????? Jeg mene, jeg tror nok enkelte biomødre kan slite noe vanvittig, men her inne virker det jo som om den kurven går rett til værs!

[Nordhagenjentene :)]

I dette tilfellet har mor faktisk en (eller flere) psykisk diagnose®, men mer enn det vil jeg ikke utdype.

Jeg skulle ønske hun slapp å være psyk, jeg har vært psyk selv med depresjoner, og har en tante som slet masse og unner ingen det. Jeg vet hun har det mange ganger verre enn hva jeg noen gang har hatt det og synes det er fryktelig synd for henne.

 

Hun er en flott dame, vi har et godt forhold til vanlig og som regel ringer hun samboeren min når det blir for tøft, og ber oss ha barnet. Derfor reagerer jeg når hun vil ha barnet hos seg fordi hun ikke vil være alene hjemme, for det er ikke et barns oppgave å "passe på" mor. Et barn skal ikke måtte tenke når hun reiser bort at mor kanskje trenger henne hjemme osv...

 

 

 

Noen her inne (jeg nevner INGEN, da jeg ikke vet hvem) er nok for lettslupne med begrepene "psykotisk" og "sliter psykisk", det er ikke sikkert mor er psyk, men at det kan føles sånn.

Og faktisk noen biomødre kan faktisk være _så umulige_ - og de er sikkert overrepresentert her inne, fordi dette er et rom for å kunne få ut frustrasjon, som jeg gjorde i går. Det blir jo ikke til at man diskuterer hvor flott en biomor er....?

 

Det er lettere å snakke om det negative, enn det positive vettu...

[Lilla Drue]

Jeg skal vel heller ikke si så mye om hun vi sliter med, men at hun er gærn er allment kjent, til og med i hennes egen familie. De er ikke redd for å si det høyt en gang. Men at hun bryr seg om jenta til sambo og gjør så godt hun er i stand til er det ikke tvil om.