Jeg blir helt desillusjonert...

[*bolla pinnsvin*]

I går kom ei av venninnene mine og fortalte at hun og mannen skulle skilles, noe jeg aldri ville ha trodd. Viser vel bare at man ikke vet hva som foregår bak lukkede dører. De er ikke de første i rekken av venner og bekjente som blir skilt og de blir neppe de siste. Det synes nesten som om det ikke er noen som klarer å få det til å fungere og det blir så man sitter og lurer på når smellen skal komme for egen del. Ingen av de jeg kjenner som har blitt skilt sier at de så det komme. De trodde tvert imot at det aldri skulle skje dem, men nå sitter de altså der og har ungene annenhver uke. Blir helt motløs her jeg sitter. Sambo og jeg har det veldig bra sammen og vi elsker hverandre, men om noen år...hvem vet?

 

Huff.. Dette ble negativt. Jeg tror jo ikke for alvor at det skal skje med oss, men akkurat nå virker det som om det ikke er noen som kommer seg "over kneika"...

 

[Sivalur]

Skjønner hva du mener... men man må jo bare beholde håpet om at det skal gå bra! Tror det skal gå bra for min og samboeren min sin del men det er jo som du sier, ingen vet hva som kan skje. Har ei venninne som har vært sammen med mannen i 20 år og gift i 12, de venter nå sitt tredje barn. Tror aldri de går fra hverandre, det er jo mange som klarer seg også.

[Sjefsmegga]

Dette "samlivs-brudd-viruset" virker å være svært smittsomt til tider...

 

Ei fin "vaksnine" er vel å jobbe for forholdet ( må jobbes fra begge parter), snakke sammen, ta konflikter med en gang og løse dem, holde litt "fyr i peisen". Styre unna å feste for mye hver for seg sammen med ny-skilte venner ( det er i hvertfall en risiko for forholdet har jeg observert)...

 

Med rett inntilling til at: Dette klarer vi, vi tåler litt grå hverdager, vi tåler at vi kan ha en konflik. Gjensidig respekt og tillitt på toppen av kjærlighet.....vel, da er det alle mulige gode forutsettninger for at man kan blir gamle sammen.

 

Både foreldrene mine og svigers ( slutten av 40åra og så vidt runda 50) er gift fortsatt og virker i hvertfall lykkelige.

 

Har liten tro å at kjærlighet "dør" hvis man jobber for den, at den dør ut hvis en eller begge parter slutter å jobbe med den er annen ting....

[*bolla pinnsvin*]

Vi skal faktisk ut og spise i kveld bare vi to, så det blir nok bra