stress å være alene

[henrikke 91 og torbjørn 07]

Føler jeg ikke gjør nok for min lille, gir jo han alt han trenger av mat og lingnene men føler ikke jeg leker og snakker nok med han, for når eg har gått tur for å få han til å sove og gitt han mat og han våkner opp så må eg gå enda en tur for at han skal sovne osv.. Så når han skal ha våkenperioden orker eg ikke å vær så mye med han lar han helst ligge på golvet å følge med, men føler ikke jeg gjør nok...

Måtte bare få det ut hehe

[:::) Frøken Velferdsrett]

det er vanlig og føle det slik! og det er vanlig og være ekstremt sliten, spesielt i perioder som du er inni nå. trille babyer i søvn hele tiden er ikke morro!

husker jeg følte at jeg trillet mer en jeg gjorde noe annet en periode

 

MEN det går over! ting forandrer seg og etter vært lærer barnet ditt seg og sove selv. og da blir alt mye bedre :-) og da blir du ikke så sliten mer.

 

det er lov og være sliten mamma og det er sunt for barn/babyer og leke selv. så lenge de ikke hyler av ensomhet så er alt stort sett flott.

 

du gjør en god jobb!

[Anonym bruker]

jeg føler det også slik. har fått så dårlig samvittighet etter at jeg satte min datter i heltid barnehage plass. føler jeg ikke klarer å veie opp for farens fravær. han ser henne aldri og det er umulig for en person å gjøre jobben til to foreldre. hun skulle hatt to foreldre, dvs dobbelt så mye omsorg og kjærlighet og støtte og penger. jeg klarer bare det jeg klarer og er student og må jobbe ved siden av for å få mat på bordet. når jeg henter henne etter barnehagen har jeg ingen ide om hva de har gjort, hva hun har lært og opplevd, både positivt og negativt. føler jeg ikke ser henne nok, og jeg er sliten og orker ikke alltid leke så mye med henne etter barnehagen er ferdig. jeg får aldri ladet batteriene og har aldri overskudd. jeg har så dårlig samvittighet for at hun ikke har en pappa men det er ikke noe jeg kan gjøre med. jeg må bare gjøre mitt beste og håpe det er bra nok. nonen ganger er jeg for streng og utålmodig mot henne pga jeg er sliten. er sikker på at hun ville hatt det bedre med to foreldre, men hva skal man gjøre? jaja vi er ikke den eneste to-persons-familien i verden og datteren min har flere likesinnede i bhg, så hun føler seg sikkert ikke så alene om sin situasjon. jeg elsker henne over alt på jord og når jeg bare tenker på hvor mye hun betyr for meg så vet jeg at det skal nok bli et menneske av henne og.