kan man være for ærlig med barna?

[MrsL1]

var ei som la ut en link her for noen dager siden, som var fin og vise til kommende søsken.

hvor man så babyen vokse i magen...

jeg tok guttungen på 4 på fanget, og viste han det, og snakket masse om det...

så kom spm jeg ikke var heeelt forberedt på; men hvordan kommer den ut da, mamma?

litt satt ut etter en kort diskusjon med meg selv, bestemte jeg meg for og si det som det var. forklarte og pekte. han spurte (hedligvis) ikke om hvordan den kom dit;)

Nå sambo kom hjem litt senere, fortalte han heele historien om babyen i magen til mamma, og hvordan den skulle komme ut...

 

Da slo det meg at kanskje ikke ALLE er like ærlige, og han kan jo komme i barnehagen og fortelle barna om hvordan de kommer til verden:p

 

Var det feil av meg og si det som det var?

Ble litt usikker jeg...

[HegeAE]

Nei, vil nok ikkje seie det. Det er jo heilt normalt. Korleis den eksakt kjem inn tilhøyrer eit eldre stadie enn 4 år. Og det er heilt normalt at barn forteller videre om noko dei er glade for. Har enno ikkje fortalt til dattera mi. I følge mor mi, så syns ho at dattera mi er for opplyst. Men, dei var ein anna generasjon der det var mykje meir hysj-hysj....

[Gjest]

Nå har ikke jeg barn da, så har jo ingen erfaring.

Meeen, jeg mener at det må jo være bedre å si det som det er?

Alternativet er jo å lyve (eller pakke det inn), å det blir jo bare dumt når det senere når han finner ut hvordan det egentlig er, å lurer på om det er feil for mamma sa noe annet.

Han har neppe tatt 'skade' av det

Gratulerer med ny spire da

[Nanna:-D]

Tror ikke man kan væra for ærlig, men man kan fortelle for mye/for komplisert. Jeg syns det er kjemeviktig å væra ærlig, selvom de er små. Jobber i bhg, og har fått mange rare historier om hvordan baby'n kommer ut a magen min. Bl.a. at magen kommer til å sprenge.......... Vær ærlig, men ikke lag lange kompliserte historier. Det er i allfall sånn jeg ønsker å gjøre...

[Alenemoder1snart2er tobarnsmor]

Min sønn er 5, og jeg har forklart det på den måten at pappaen har frø og mammaen har egg, og pappaen og mammaen koste sånn som bare voksne koser så frøet kom frem til egget, og da blir det til en baby inne i magen. Nå ble jo min sønn tatt med KS, så jeg kan si uten å lyve at han faktisk kom ut av magen til mamma, he-he

 

Jeg tror på å forklare så enkelt som mulig og være ærlig.

 

Som et PS kom jeg litt uventet også i en situasjon hvor jeg måtte forklare mensen, og det trengte jeg litt tid på, men til slutt la jeg det frem sånn, at når egget inni mammaen ikke ble til baby, da kom det bare ut som litt blod fordi egget "visnet" , og understreket at det ikke gjorde vondt, og ikke var farlig for mammaen. Det ble godtatt, riktignok med en liten grimase og et "æsj". he-he

[☆lillastjerne☆]

Jeg har fortalt mine barn det - altså hvordan de kommer ut!!!

Har ei venninne som ikke fortalte det - og gutten hennes hadde da laget en egen historie på at de skjærte/klipte babyen ut av magen...og synes hele greien med at lillebroren skulle bli født var noe dritt! Stakkars så for seg hva de skulle gjøre med mamman hans!! Fikk jo fortalt det med det samme hun forsto hva han trodde!!

 

Men er enig m hun over at det med hvordan de kommer inn, sparer jeg til førskolealder!!! Godtar fortsatt at babyer blir til ved at når en pappa er veldig gla i en mamma, gir pappa mamma et frø...som vokser til en baby(eller noe sånt)

Pakker det så fint som mulig inn-uten å lyve! Vil jo ikke at barna mine skal tro de kommer med storken!!!

[J@h@]

Poden her på 4,5 ser en del Discovery og Animal Planet (har ikke sansen for de voldelige tegnefilmkanalene og så lenge han synes det er greit med de andre forslagene så blir det til det!) Men som med alt annet kan jeg ikke sitte pal sammen med han hele tiden, så det hender jo at jeg er i dusjen, på do, lager middag etc og ikke er til stede under alt. De pleier jo ikke vise ting som ikke er barnevennlige midt i beste sendetid.

 

Så er vi på legevakten for en tid tilbake og han ser på de sengene/benkene som er til undersøkelse. Han ser på meg og sier høyt og tydelig at en sånn må jeg lige på når babyen kommer ut. Javel tenker jeg og forklarer at ikke helt slik, men litt mer som en seng. Og så ler han plutselig og sier: Og så kommer babyen ut av rumpen din!

 

Du kan tro jeg fikk store øyne! Ikke helt rumpen, men mellom rumpen og tissen forklarte jeg mens jeg svelget latteren og lurte på hvor i all verden han hadde denne informasjonen fra. Lurte på om de hadde snakket om det i barnehagen eller noe.

Nei, det hadde han sett på tv! Følte meg ikke så lur da som hadde latt han se tv alene, men det hadde tydeligvis gitt inntrykk, ikke i negativ forstand, han hadde virkelig fått med seg detaljene, så ikke all tv er usunn for å si det slik, selv om jeg nok kanskje ikke hadde villet at han skulle se det om jeg hadde visst om det.

 

Slapp i alle fall å forklare det selv så mye da!

 

Men de som har tatt keisersnitt før, det må jo være den enkleste sak i verden å vise arret og si at her kom babyen ut, og om man vet man skal ha keisersnitt igjen så blir det jo det samme.

 

Synes ikke man kan tulle med slike saker. Det er slutt på å si at barna kom med storken!

[♡ snart 3barnsmamma]

Vi har også holdt oss til at mammer har et tissehull, et bæsjehull og et babyhull. Han har slått seg til ro med det og har ikke fått noen flere inngående spørsmål.

 

Han spurte også hvordan babyen kommer ned i magen, om jeg har spist babyen. Så da forklarte jeg at mamma og pappa er glade i hverandre og hadde lyst til å lage en baby, så puttet pappaen et frø inn i mammaen som brukte lang tid på å vokse seg stor og til slutt ble en baby. Og det slo han seg til ro med helt til han fikk et juniorleksikon hvor det sto at "når mammaer og pappaer er glade i hverandre putter pappa tissen sin inn i mamma sin tiss, og da blir det noen ganger barn av det". Stemmer det? spurte han meg. Ja det gjør det, sa jeg. Åååå nei, det trodde han ikke noe på, det gikk ikke an, og så lo han bare masse, og dermed har jeg ikke hørt noe mer om det

 

Han var 3 1/2 på den tiden

[Mamma mjaua]

hehe. morsome historer.

min søster på 2 kan bare is noen få ord, så hun spør ikke, og min bror på 4 tror ikke på at søsteren hans kan ha et barn i magen, at det er bare mammaer som kan:P så han nekter å tro på at jeg kan bli en mamma, sidne jeg er jo tross alt hans søster hihi

[Gjest]

Jeg er helt for å si det som det er, på barnas vis. Min søn ble tatt med planlagt KS og jeg forklarte min sønn at legen skar opp magen etter at jeg jeg hadde fått medisin slik at det ikke gjorde vondt og at han sydde fint igjen etterpå og at jeg nå har et arr. Sønnen min er veldig stolt av arret "sitt".

Nå når vi venter nr 2 har jeg forklart at det kan hende at lillesøsteren hans også kommer ut arret eller at hun kommer ut babyhullet bak tissen til mamma.

 

Hvis det kommer spørsmål om hvordan lillesøsteren kom inn der så vil han nok få samma historien som "alenemoder1snart2", med frøet og egget.

 

Det er jo egentlig veldig enkle spørsmål å svare på: fakta å forholde seg til. Jeg må innrømme at jeg sliter mer med religionsspørsmål siden jeg er humanetiker selv, men dog av den oppfatning at miniene mine skal få velge det selv. Derfor kan jeg jo ikke si at feks de kristne tar feil, selv om jeg personlig mener det. Da han kom hjem fra påskegudstjeneste med barnehagen og fortalte at "Jusas bor i himmelen", så måtte mor tenke seg om og svelge to ganger før jeg pedagogisk svarte: "ja, noen tror det"...

[Alenemoder1snart2er tobarnsmor]

Enig med kakemonsteret i at religion kan være litt verre enn biologi. Min hadde en teori om at det var jo bare gamle folk som dør, og når min venninne på 25 døde før jul fikk vi et lite forklaringsproblem, spesielt siden hun tok sitt eget liv Jeg prøvde da å forklare at hun var så lei seg at kroppen hennes ikke orket å leve mere, og så døde hun. Så fortalte jeg at jeg trodde hun var blitt til en engel nå, og at noen andre tror at vi bare blir borte og det ikke skjer noe mer med kroppen enn at vi blir til jord. Understreket at ingen vet sikkert, siden vi har jo ikke vært døde enda, og at alle får lov til å tro det de har lyst til om hva som skjer etter at vi dør. Da konkluderte han med at han trodde også at vi ble til engler....eller kanskje en frosk!!

 

Jaja.. hehe..en litt morsom slutt på en i utgangspunktet vond samtale.

[mine små alver...]

Si det som det er !!! Forstår ikke helt problemet med å gjøre det. Det er jo kroppen vår det er snakk om og den er laget sånn. Barn har ikke vondt av sannheten i sånne situasjoner synes jeg.=)

[mine små alver...]

og det var visst jeg som la ut den linken fra babyverden ja..hehe..fikk ikke med meg det i farta. Men den er virkelig populær her i huset.Datteren min kommer selv og spør om å få se hvor stor babyen har blitt nå....