SINNA MAMMA til 6 og 8 åring

[En engel i mitt hjerte]

Hvordan greier dere å ikke rope og kjefte på ungene deres når de gjør noe riktig galt. Jeg prøver virkelig å unngå det, men i kveld bare klikka det. Ungene slenger fra seg ski og akebrett ute. Har vært ute i mørket å lett etter ski og skistaver. Måtte jo finne dem, for jeg kan jo ikke ta sjansen på at det ikke kommer snø, og at brøyteplogen ikke kjører over dem. Var ute å leita, men fant ingenting. Måtte til slutt vekke ungene på 6 og 8 for å finne ut hvor de hadde lagt dem fra seg. (sånn i halv-ti tiden)

 

Greide tilslutt å vekke dem, og da var responsen heller dårlig. "De ligger i nabolaget en plass" fikk jeg til svar. Da tørna "supermamman" gitt! Ropte og bannet. Sa jeg håpet at brøytebilen kom å kjørte over skiene, så fikk de seg en lærepenge. Mente det selvsagt ikke, men jeg ble bare så rasende som jeg aldri har blitt før. Hvordan takler dere sånne situasjoner. Jeg tror jeg blir gal! 8 åringen gråt da jeg sa at heretter så får de kun bruke skiene når vi er ute sammen med dem, i hvertfall helt til de har bevist at de tar ansvar, og greier å ta vare på tingene sine. Naboungene glemmer ikke sånne ting når de er på besøk. Er det jeg som er for kravstor?

 

Håper noen har noen konstruktive tilbakemeldinger!

 

 

[sveis]

Kjenner meg igjen der ja...

Har dessverre ingen gode råd å komme med...

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg er vokst opp med en mamma som av og til klikker for ting vi har eller ikke har gjort, men som stort sett ikke bryr seg.

 

det jeg syns er viktig er og finne ut hva som er regelen. er regelen at skiene skal hjem så må du følge det opp slik at du slipper og klikke mitt på natta når de sover.

om du følger det opp vær gang de kommer inn "har dere rydda på plass lekene?" så gjør de det til slutt av seg selv.

 

det er en viktig lærdom og lære barna. og det er enda viktigere at du ikke klikker på de sånn. selvsakt klikker alle noen ganger. men det er ganske heftig måte og bli vekt på. du blir mindre sliten om du har klarer regler som du følger opp slik at de begyner og gjøre det av seg selv.

 

*trøste klem*

 

[Gjest]

Er flere ganger jeg bare har måtte gått selv!!

 

Å nei.... Slik er det desverre ofte her i huset også :/

Nå er sparkesykkelen og et smykke dønn borte. Har leita etter sparkesykkelen i nabolaget - men nei.

Selv påstår hun enten at hun har ikke brukt den *døh* (hvem skulle det ellers være), eller så er det noen som har vært her på ferie og kidnappet den *haha!* eller så mener hun at vi la den på loftet i høst. Nei, det er ikke så lenge siden jeg så henne ute med den.

Hun har nok dratt avgårde på den, blitt opptatt med en lek av en eller annen form og dratt hjem på en annen måte med sykkelen ute av både tanker & sinn.

 

Dette gjelder alt fra refleks, votter, klær, truser (!!) og nå et smykke.

Er så sliten av alt som bare forsvinner.

Blir ikke bedre av at hun setter opp en likegyldig mine og sier at hun ikke bryr seg når jeg prøver å snakke til henne heller!!

Da er det rett før det virkelig smeller for meg.

I det siste ler hun, og fremstiller det som om hun nyter at vi blir sinte på henne. Omtrent som en lik, bare falsk, reaksjon som når hun får ros for noe.

 

Hvordan i all verden går det ann å få endret på dette?

Er jo klin umulig å holde styr på alt hun tar med seg ut/avgårde, og kontrollere at hun har det med seg hjem igjen etterpå!

[:::) Frøken Velferdsrett]

ser det ser litt feil ut. mente ikke og sammenlinge deg med moren min! beklager! det har jeg ingen forutsetninger for og gjøre!

[mams-til-tre]

Sannelig godt å høre at det ikke bare er meg som er sånn av og til.. MEN har dessverre ingen råd å komme med. Her i huset har vi prøvd alt, og vi holder enda på som vi alltid har gjort.

[En engel i mitt hjerte]

Vi har hatt flere runder på dette med å ta med seg tingene hjem igjen. Og som du, så opplever vi likegyldighet. Problemet i dagens samfunn er vel at ungene har så alt for mye, og derfor ikke føler ansvar for tingene de har. De er jo vant til å få nytt! Så det må vel noen innstramminger til her i gården. Må i allefall holde på det jeg sa. Ikke noen ski ute så lenge vi ikke er ute sammen med dem. Tomme trusler virker vel mot sin hensikt. Så får jeg vel gi dem noen tester, og så gi dem sjansen til å bevise at de passer på tingene sine. Men det er forferdelig irriterende altså.

 

Bare for å få sagt det. Jeg var ikke sint da jeg vekket dem. Men ble sint når responsen var "de ligger i nabolaget en plass!"

 

Må innrømme at det hender jeg tenker at jeg blir litt for fort sint for ting. Monstermamma i farta! Skulle ønske noen hadde gode råd for hvordan en greier å bite sammen tenne, og telle til 30 før en tilter :-) Har jo ikke akkurat lyst å være sint heller da. Ikke en god følelse dette. Men når en står oppe i en sånn situasjon, så skulle jeg ønske jeg hadde 90% mer tålmodighet :-)

 

Bra det er flere som har samme problem. Da er det vel ikke bare meg som er Sinna Mamma da...