Er pappaene til barna deres "overstolte"..?

[Gjest]

Samboeren min er nemlig det. Han er så stolt av den lille gutten sin at han nesten går i stykker, tror jeg. Og alt lille Johnas på snart 8 måneder foretar seg, er selvfølgelig "uvanlig", "veldig tidlig", "intelligent" osv... Altså, som pappa er kjæresten min helt super, og at han elsker gutten sin er det ingen tvil om. Men av og til lurer jeg på om han tror vi har et vidunderbarn eller noe. Jeg tror at vi har et ganske normalt barn, jeg!

Greit, Johnas er veldig flink til å stå med strake ben når vi holder ham forsiktig under armene, og det gjorde han tidlig. Jeg har heller ikke vært noe særlig flink til å oppmuntre ham til å krabbe og sånt, jeg får så mange rare bilder i hodet mitt som "nå krabber han snart, og før jeg vet ordet av det flytter han på hybel..." Sånne tanker! Han kan krabbe, men bare i revers... Men i dag så kom far hjem med fin bil bra Fisher-Price, og skulle leke litt med gutten på gulvet. Og oppdaget at han kunne sitte helt selv!

 

Og det var jo veeeeldig tidlig da, han er jo bare 7,5 måned gammel!!! Sånn har det vært i flere måneder. Gutten vår har uvanlig bra syn, han er uvanlig oppmerksom, han er uvanlig sterk, osv...

 

Altså, jeg tror Johnas kan være litt sent ute med slike ting. Han er veldig oppvakt og oppmerksom på ting, men... Hva ville dere gjort, damer? Latt gubben vandre rundt i troen på sin lille stolthet, eller si det rett ut at gutten hans sannsynligvis ikke er noe vidunderbarn..? (Han ER jo et vidunder, men ikke noe "Mozartvidunder", kanskje!)

 

Samtidig som det er litt søtt at pappa'n er så stolt, så er det jo litt småflaut innimellom også...