hvorfor forventer mange så mye av besteforeldrene?

[Anonym bruker]

Skjønner at det er en drøm å ha besteforeldre som ønsker å stille opp som barnevakt hele tiden.

Men syntes det er ille at noen av de som ikke har slike besteforeldre til barna sine mener at de da er forferdelig mennesker.

 

Vi velger å få disse barna, det er ikke foreldrene våre og svigerforledrene våre som gjør. De har fått sine barn og oppdratt dem.

 

Selv har jeg svigerforeldre i et annet land og mine foreldre som bor 1,5 times kjøretur unna.

 

Vi ser ikke noen av dem for ofte. Men jeg hadde heller ikke forventet det.

Jeg snakker med moren min i telefonen ca. annen hver uke. Og noen ganger kommer overraskelsepakker i posten, med pysj, strømpebukse eller annet til jenta vår. De er veldig stolte av barnebarnet men det er ikke masse kosing på fanget når vi er samen eller noe slikt.

Barnepass er helt uaktuelt før barna er minst 4 år det vet vi. SLik har det vært med alle barnebarn.(vår er minst av 6 barnebarn.)

Og om 2 år er de pensjonister og da skal de selge huset og flytte ut av landet.

 

Vi snakker med svigerforeldrene mine ca. en gang i uka, og når vi ser dem så overøser de jenta vår med oppmerksomhet og gaver.(de har bare 1 barnebarn.) Svigermor har passet jenta vår en gang i noen timer når vi var hos dem på ferie.

 

Allt dette er mer eller midre som vi forventet når vi fikk barn, og vi er ikke skuffet.

Tviler ikke på at alle besteforeldrene er glade i jenta vår, og har forståelse for at de ønsker å leve sine egene liv.

 

Det er fantastisk flott hvis man har besteforeldre som ønsker å stille opp 24/7, og utrolig trist hvis de ikke bryr seg i hele tatt.

 

Men man kan jo ikke forlange at de skal oppføre seg slik eller slik.......

 

 

[Gjest]

Jeg synes det høres ut som du er ganske bitter og sjalu jeg hi...

[Anonym bruker]

Hehe neida er ikke bitter og sjalu, da har jeg ordlagt meg feil. :-)

 

Jeg er ikke engang skuffa for vi har det som forventam, desutten har jeg flere søsken som stiller opp når vi trenger barnepass akkurat slik vi gjør for dem.

 

Det bare forundrer meg at noen mener de har rett til å kreve at besteforeldre skal stille opp masse.

 

HI

[Gjest]

Jeg vil tro at mange av oss hadde besteforeldre selv som var langt mer tilgjengelige og som vi hadde langt mer glede av og tid med enn det ungene har av våre foreldre nå. Våre foreldre var dessertgenerasjonen sånn sett, den siste som hadde hjelp av besteforeldre som var ordentlig Astrid Lindgren-gamle damer med småkaker og permanent og menn med rulletobakk og tid, ikke yogakurs og sjølutvikling og seksukersturer til Syden i vinterhalvåret.

[Anonym bruker]

Karnsje det som gjør at jeg ikke har forventinger som andre......... Morfar døde før jeg var født, mormor når jeg var et par år gammel og pappas foreldre bodde på andre siden av landet. Så dem ca.2 ganger i året.

 

Var glade i dem og vet de var glade i oss, men avstanden gjorde at vi ikke hadde noe nært forhold.

 

HI

[Anonym bruker]

Synes dere (ikke bare HI) skal være glade dere har besteforeldre til barna i de thele tatt, jeg. Ikke alle som er så heldige.

[Anonym bruker]

Jeg er skuffet over mine foreldre fordi jeg trodde at de kom til å være like gode besteforeldre som deres foreldre!

Når jeg og broren min var små passet besteforeldrene oss på skift, dørene var alltid åpne. De satt ALLTID barnevakt så langt de var hjemme. Min foreldre hadde det fritt og kunne gjøre hva de ville.

 

Jeg er alenemor (hundre prosent) og besteforeldrene har aldri passet mine to barn. De er 4 og 2 år. Min far har passet eldste om kveldene mens jeg dro på kiosken, men det er liksom alt... Eller jo, han passet eldste en gang da yngste ble henta med ambulanse midt på natta.

Mine foreldre hadde det bra da de var småbarnsforeldre. Klart jeg blir skuffa når de ikke vil stille opp når jeg omtrent ber på mine knær om hjelp!

[Anonym bruker]

Synes dette var et veldig godt spørsmål. Min svigerinne er stadig like forbitret over besteforeldre som ikke stiller opp like mye som hun mener de burde, og hver gang de gjør noe blir det jo aldri bra nok for henne. Enten gir de barna for mye sukker, legger dem på feil tidspunkt eller gjør andre (i hennes øyne) graverende feil. Utroolig lei av å høre på klagingen hennes!

 

Jeg blir oppriktig glad hver gang de samme besteforeldrene kommer på besøk til oss eller sier ja til å passe våre barn for slik å bli kjent med sine barnebarn. Vi kunne absolutt trengt mye mer hjelp i hverdagen vår (jobber 100% begge to og har 2 barn i barnehage) - men jeg synes ikke først og fremst at dette er deres ansvar.

 

Tror mange ville få det bedre ved å dempe forventingene sine og tenke over at besteforeldre som oftest er i alder hvor de er mindre spreke - samt at de tross alt har hatt sin egen småbarnsperiode - som vi jo alle vet kan være ganske slitsom..

[dårlig ånde]

ha ha våre foreldre er dessertgenerasjonen ja, det skulle jeg likt å se deg si til mora mi, knis. trodde det var sånne som meg som var dessertgenerasjonen jeg, som er så bortskjemt at jeg forventer at foreldrene mine skal ta vare på barna mine så jeg kan dra på yoga.

[Gjest]

At du er en avviker er ikke nødvendigvis statistisk relevant.

[Gjest]

Jeg vet at jeg er utrolig heldig på dét området, og håper jeg viser så mye takknemlighet at de vet hvor høyt det er verdsatt! Ingenting er en selvfølge.

[Dailis]

Et herlig fornuftig innlegg:)

[Anonym bruker]

Nei, man kan ikke forlange at besteforeldre skal oppføre seg slik eller slik. Og av og til handler det ikke om barnepass for at foreldre skal få "fri", men det handler om sårhet på barnas vegne fordi besteforeldre viser ungene null interesse. Det er ikke til å komme forbi at dersom besteforeldre og barn skal ha et nært forhold, så må de være alene sammen uten at foreldrene er tilstede, med mindre de bor i samme huset. Mine svigerforeldre bor 5 min unna med bil, og de ser barna på julaften og til middag 4 ganger ellers i året. De priorterer venners bursdager foran ungenes, de har aldri bedt om å få være alene med ungene, svigerfar irettesetter dem bare og gir dem ALDRI et skrytende ord og svigermor dilter etter. Da jeg lå på føden og skulle ha minstemann, kunne ikke de komme og passe den eldste. Det gjorde min far som bor 3 t unna, han bodde hos oss den siste uka før termin.

 

Jeg tenker som så: Jeg trenger IKKE barnepass, men ungene mine trenger flere voksenpersoner og omsorgspersoner i livet sitt enn bare oss foreldre. Jeg føler at livet mitt ble rikere av å ha nær og tett kontakt med mine besteforeldre, og skulle ønske at mine unger også fikk oppleve det samme. Og jeg innbiller meg (og vet vel egentlig) at jeg var en berikelse i livet til mine besteforeldre. Det er godt å vite at en blir elsket av flere! På sett og vis syns jeg synd på mine svigerforeldre, de vet IKKE hva de går glipp av!!!!

[nati, knotten & lille karamell]

Jeg forventer at besteforeldre stiller opp. Akkurat som jeg stiller opp for dem når det trengs. Det er det famile gjør for hverandre!