Synes dere foreldrene mine er dårlige besteforeldre?

[AnneM.]

Barna våre er født i 2003 og i 2005, med nokså nøyaktig 1,5 år mellom dem. Foreldrene hans bor langt unna, men sitter barnevakt når det måtte være hvis de er på besøk hos oss eller motsatt.

 

Foreldrene mine er skilt, men bor begge like i nærheten av oss. De sitter barnevakt bare om vi virkelig maser. Det har aldri skjedd at noen av dem har spurt om vi trenger hjelp. Ikke engang da jeg var sykemeldt pga ekstrem bekkenløsning (satt i rullestol). Da måtte mannen min sykemelde seg for å hjelpe hjemme, og etter en stund kom moren hans til oss og bodde her slik at han kunne gå tilbake på arbeid.

 

Hans mor er hjemmeværende. Mine foreldre arbeider.

 

På de 4,5 årene det er siden vi fikk førstemann har min far besøkt oss 4 ganger. Han kom riktignok veldig fort og hilste på da førstemann kom til verden, men siden har vi sett ham lite. Han er en kjærlig bestefar når vi besøker ham. Han har sittet barnevakt én gang, for 2 år siden, i ca. 5 timer på en fredagskveld.

 

Min mor har vært innom ca. 3-4 ganger hver måned, men hun er her aldri mer enn 30-40 minutter. Mer orker hun ikke, sier hun. Hun sitter aldri barnevakt i helgene, da er hun opptatt med sitt. For å sitere henne : "Jeg hadde en stor ungeflokk jeg måtte ta vare på alene, så jeg har tenkt å nyte friheten nå".

 

HVIS hun sitter barnevakt i ukene eller til nød en fredagskveld, så er det alltid under følgende forutsetning: at vi har lagt ungene og at de sover før hun kommer. De er veldig lette å legge. Det er faktisk bare å si til dem at de skal gå og legge seg, så går de. Uten et pip. Vi må være tilbake før kl. 12 på natten. Det har faktisk aldri hendt at hun har sittet mer enn 4 timer på en kveld.

 

Da vi reiste på bryllupsferie sammen (i 4 dager), måtte vi tilkalle svigermor for at hun kunne passe barna selv om det var midt i ferien. Min mor orket ikke bruke opp ferien å å passe barn, sa hun. Hun lå stort sett hele ferien i hagen sin og solte seg, så det var freden hun ønsket, ikke tiden.

 

Osv. osv.

 

Jeg har for lengst gitt opp å endre på dette, og jeg er ikke lenger såret. Som jeg skrev i den andre tråden mener jeg det er feil av meg å forvente noe av foreldrene mine. Men jeg skulle gjerne visst om de i det hele tatt har følelser for barnebarna sine. Jeg føler det vel litt sånn som at det er DEM som blir sveket. Kanskje er jeg bare dum? Hva tenker dere om dette?

 

[♥Snulder]

Bare ett lite spørsmål... hvorfor mener du at besteforeldrene er mindre glad i barnebarna bare fordi de ikke orker/vil passe dem?

 

Jeg er kjempeglad i f.eks. min bestemor på 91... men jeg orker ikke være hos henne for lenge av gangen...

[Skrullemor]

Synns ikke de høres suuupre ut nei! I mitt hode så har man tid og ork til de man er glad i UANSETT! Og vet du, når min bestemor blir så gammel at hun ikke lenger er helt seg selv, så vet jeg at jeg alikevell vil "orke" å være sammen med henne lenge om gangen, hun har altid gitt av seg selv til meg og familien da er det en glede å kunne gi tilbake.:-)

[petite fleur]

Tror ikke de drar i land prisen for årets besteforeldre nei....For meg som har foreldre som er helt tussete etter sønnen min, er det vanskelig å forestille meg en slik mangel på interesse. Det vil si, mine svigerforeldre er vel ikke så mye på banen de heller, men så har vi aldri spurt de om å passe (og de gir heller ikke inntrykk av at de vil det) så vi vet ikke hvilket svar vi ville fått.

 

Jeg skjønner at de har hatt småunger sjøl og nå vil nyte friheten, men det er forskjell på å nyte frihet og å skygge banen.

[Sjefsmegga]

Foreldrene mine stiller opp hvis det er krise, og de kan gjerne ha dem noen timer på dagtid, men helst på deres premisser. Men de passer ikke unger under 2år over natta hvis det ikke er snakk om sykehus innleggelse... Synes det er helt greit for vår del....svigers derimot er mega ivrige, bor lengre unna og gleder seg til de kan ha minsta også. De har had 2 1/2åringen i snart ei uke og har storkost seg..

 

Foreldrene mine har 4 unger, to tenåringer bort fortsatt hjemme, svigers har kun to barn og har vært alene noen år...tror det har endel å si :-) Svigers har rett og slett mere overskudd, mamma er sliten og lei unger rett og slett, men like glad i barnebarna, men orker ikke passe og ha ansvar...vi er der mye på besøk, hver uke, eller de kommer hit, det synes de er mere stas...da kan de kose seg med ungene.

 

 

[Eve Dallas]

Tror nok dessverre at det du beskriver er ganske vanlig.

Som noen over her nevnte så mener jeg også at man har tid til de man er glad i. Men man kan selvfølgelig ikke pålegge noen hverken å passe barnebarna eller å ha noen spesielle følelser for dem. Trist er det jo.

Heldigvis er foreldrene mine mer enn villig til å passe når de er i landet, og jeg har en søster her i Norge som også stiller opp når det måtte være. Sviger familien vil også gjerne passe, men pga. omstendigheter benytter vi oss ikke av tilbudet, dessverre.

[Gjest]

Dine ser hvertfall sine besteforeldre. Sønnen min har et sett besteforeldre som ikke har nien interesse overhodet. Han blir ikke besøkt, han blir ikke spurt etter, han ble ikke gratulert med dagen, gaver til bursdag og jul kommer i posten med en post-it lapp klistret på. Mail om han og med oppdateringer om han fra meg blir ikke besvart. Det er null interesse, men i offentligheten er interessen stor og føelesene for han overveldende.. Man kan bare ikke gjøre NOE for å vise det..

[Dailis]

Mine foreldre er aldri barnevakt, men vi er sammen med dem og ungene relativt ofte- i alle fall i sommermånedene. Ungene kan låpe bort til dem osv.

Svigerforeldrene mine er uaktuelle som barnevakter av flere årsaker.

Savner å kunne ha en kveld ute sammen, er 5 år siden sist......