Gå til innhold

Vurderte dere barnefar egenskapene før dere ble gravide?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Ikke for å tråkke noen på tærne - men det hender at jeg undrer meg over at dere har fått barn med en del av disse mennene dere skriver om her. Er man så ukritisk når man er forelsket at man ikke ser skogen for bare trær? For meg føles det helt utenkelig at jeg noensinne skulle fått barn med en døgenikt.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vil tro mange av dem som har barn emd slike menn ikke helt har planlagt å få barn med dem ;-)

 

Ja, jeg tenkte igjennom det først.

Skrevet

Har tenkt det samma mange ganger, men det er ikke alltid prevensjonen holder mål. Samtidig kan det jo ikke alltid være den som svikter?

 

Brukte lang tid på å finne en mann som jeg ville ha barn og en fremtid sammen med. Har hatt flere kjærester før, men valgte da utifra andre kriterier. Min forrige eks, som nå er vår husvenn, kunne jeg aldri flyttet sammen med en gang. Flott, vittig, spennende og kreativ, men et ustabile surrehode av dimensjoner. Og det har ikke blitt bedre med årene eller med barn. Han har funnet seg en kone som er innstilt på at han ikke tar ansvar i særlig stor grad, og jeg håper det varer.

Skrevet

Nå var ikke han sønnen her i huset planlagt i det hele tatt, men vi viste jo at hadde vi sex kunne det bli baby.. Min ha blitt mere voksen etter at graviditetstesten viste positiv.. Han var glad i å ta seg en fest, osv.. Bodde på brakke til forsvaret før han flyttet inn til meg.Men han forandret seg, og er en helt topp pappa og mann.. Gjøre like mye i huset, hvis ikke mere enn meg. Han er en helt topp pappa.. Så kan ikke klage på han jeg nei...

Skrevet

Mannfolkets egenskaper bør vurderes grundig før man blir sammen med vedkommende.

Skrevet

Ja, selvfølgelig vurderte jeg det. Jeg vil da vel aldri hatt sex med en komplett dust eller voldelig misbruker av noe slag.

Skrevet

Ja, selvfølgelig. Er man uheldig, så er man uheldig (altså mht prevensjon), men å bevisst få barn med en idiot av en mann skjønner jeg ikke at noen gidder.

Skrevet

Jeg forstår det heller ikke, blir sjokkert igjen og igjen av historiene som legges ut her... Noen får vel barn litt vel tidlig i et forhold så det kan jo unnskylde noe. Selv hadde jeg bodd sammen med mannen i to år før vi ble gravide. Han hadde igrunn overbevist for lenge siden da, at han tok sitt ansvar for hus og hjem, hadde masse omsorg for meg, for hunden for onkelbarna, jeg var helt overbevist om at han ville bli en flott far...

Skrevet

Ja det gjorde jeg. Har ikke noe å klage på, men det hender da gubben irriterer meg for det :)

Gjest Riga + snulla & vesla
Skrevet

Men nå forandrer jo også folk seg, så man kan aldri vite hvordan framtida blir.

Skrevet

Ja det tenkte jeg litt på, han har en sønn fra før, så fikk førstehåndskjennskap til de egenskapene :o)

Skrevet

Ja, jeg følte at jeg visste hva slags mann han var, og hva slags far han ville bli, før jeg valgte å satse på ham :-)

 

Har lurt på det samme, og særlig i de tilfellene der det ikke en "glipp" at de blir gravide.

Jeg skjønner ikke de jentene som tror en mann forandrer seg "bare man får et barn", "bare man gifter seg", "bare man flytter sammen"....osv hvisomattedersomatte......

Skrevet

Nei, jeg gjorde ikke det.

Jeg var 18 år, forelsket i en jeg trodde var "perfekt".

Virket som en veldig fornuftig type, intil jeg ble gravid.

 

Nå, 10 år etterpå, har han vært fraværende siden jeg var 2 mnd på vei.

Så det hjelper lite hvor bra en fyr oppfører seg, et RASSHØL er et RASSHØL, og noen er jævla flink til å skjule det.

Skrevet

Jeg ble gravid med bruk av prevensjon da jeg fikk marken min, er igjen gravid også med bruk av prevensjon (ikke samme type).

Jordmor mente at noen er visst sånn, hun sku se litt på hva slags prev jeg har brukt og om det er noe jeg kan bruke etter denne har kommet.

For meg føles det veldig galt å ta abort så jeg velger ikek dette som et alternativ. Han jeg nå skal ha barn med er min forlovede.

Skrevet

Jepp, jeg vurderte dette før jeg starta å date ham ( var venner før vi ble et par), holdninger, verdier, syn på familie, orden på økonomi, fast arbeid, mål i livet etc.... Tilfeldigvis forelska jeg meg i fyren....og han i meg...( han hadde vært forelska i meg ei god stund, men var veldig sjeneret)

 

Krangler og diskuterer vi som mange andre, men blir alltid venner igjen og tar den biten også...stort sett gode venner og i perioder er vi klissete forelska også ;-)

Vi er et jævla godt team og utfyller hverandre MAX!

 

Hjelper lite med bare forelskelse, et forhold må ha stødigere fiundament enn bare det. I hvertfall når man får flere å tenke på.

 

 

 

Skrevet

Ja såg no det at han har fantastisk barnetekke!

Såg han leike med onkel ungane sine, og dei ELSKA han! og alle andre ungar er berre sååå begeistra når han kjem.

Så det slo meg fort at han kom til å bli en flott pappa!

 

Men viste også, at det måtte litt opplæring til med husarbeid, men har no fått lært han litt der også :)

Det han ikkje kan får han lære, han hadde aldri skifta bleie før han blei pappa sjølv, men allereie første natta på sjukehuset så var har oppe fleire gongar å skifta på jenta, og det såg ut som om han ikkje hadde gjort anna, men det kan vere fordi han er så trygg på seg sjølv med barn.

 

Nokre menn verkar litt usikre med spebarn og baby, men når barnet blir større og klarar å gjere seg meir forstått, så trer far mein inn i pappa rolla fordi han føler han taklar dte betre?

Eg trur nokre menn treng litt tid på å gå inn i pappa rolla, medan andre hoppar i den som om det skulle vere verdens mest natulige ting. Det kjem vel ikkje like lett for alle?

Skrevet

Tenkte igjennom det først. min BF er vel ikke av de verste, men noe gikk likevel galt et sted underveis.

 

Håper jeg kan få han tilbake jeg da!

Skrevet

Ja jeg var sammen med Barnefar i 6 år før vi giftet oss og stiftet familie. Han var VELDIG opptatt av sine onkelbarn og veldig flink med unger. Fikk høre fra alle kanter...at det var et bra farsevne.....

 

MEN jeg fikk erfare at det var forskjell på å låne de et døgn og få egne 24t i døgnet ja.....

 

Aner ikke hvordan jeg skulle ha forutsett dette på forhånd....tror alle rundt oss er overrasket over hvor lite han nå engasjerer seg i sitt barn...men nå er han jo i et nytt forhold men ei dame som heller ikkje setter ungen sin først her i livet..desverre!!

 

Så noen av oss må desverre klare oss som alenemødre på fulltid.

Skrevet

Vi hadde vært sammen i 6 år da jeg blei gravid(ikke planlagt), så hadde vel droppa han i lang tid før det om han ikke var noe å spare på =P

Skrevet

Hahaha nei, vi var 18 år og nyforelsket, barn var ikke akkurat i planene på noen år. Der og da tenkte vi KUN på oss selv og levde livet :)

Men så ble jeg da gravid da, og da hadde jeg faktisk ingen grunn til å tro at han ikke skulle bli en god far, til tross for at han var såpass ung.

Og jeg hadde rett jeg, han er en utrolig flott pappa, leker med tuppa, lager sunn og god mat til oss, tar henne med på turer og andre morsomme ting osv.

Selvfølgelig er han ikke perfekt på alle områder, han er ikke kjempe glad i å rydde bort klærne sine for eks, men jeg har mine "feil" jeg også hehe..

Uansett føler jeg meg utrolig heldig som har fått en så fin fyr, han er en flott kjæreste og en flott pappa :)

 

 

*skryteskryte*

Skrevet

Man blir jo av og til gravid uten at det var planlagt, og jeg skjønner at folk ikke vil ta abort "bare" fordi barnefar kanskje ikke er verdens beste.

 

Men jeg må innrømme at i "det virkelige liv" så har jeg av og til tenkt mitt når venner og bekjente bevisst og planlagt blir gravide med menn som aldri har løftet en finger når det gjelder husarbeid, spiller fotball 4 ganger i uken og til bringer all fritid hjemme på x-box, og går på byen med kompiser hver eneste helg. Det er klart at folk kan forandre seg når de får barn, men man burde kanskje snakke med mannen sin om disse tingene på forhånd istedet for å bruke all tid på å finne ut hvilken vognmodell man vil ha..

 

Selv har jeg valgt ut min mann med omhu :)

Skrevet

Klart de ble vurdert!! Han har en sønn fra før som prioriteres høyt, og exen kunne skrive under på at han er god far faktisk:)

Dessuten er han ikke en latsabb og liker å stå opp tidlig, så da var det bare å kjøre på, hehe

Skrevet

Ja.

Kunne ikke falt meg inn å få barn med noen av x'ene mine. Det ble aldri vurdert en gang.

Skrevet

Ja, det gjorde jeg. Vi snakket om det i et år før vi la bort prevensjonen, og pratet mye om hvilke verdier, holdninger etc. vi var opptatt av.

Han også vurderte dette nøye før vi startet prøvingen. Og jeg husker vi snakket mye om at dette var et valg som ville prege resten av livet vårt og at vi nå måtte gjøre alt for å holde sammen.

 

Han er en flink, god og ressurssterk pappa!! Han har selvfølelig sine sider han også, men det nevner jeg ikke nå... Vil ikke slå sprekker i idyllen her, he he:o)

Skrevet

Dokke har vore heldige då:)

 

Eg vurderte også hans evner som far, men sidan han ikkje hadde ungar frå før, var det litt vanskelig.

 

Ein kan sjå at dei trivast med barn, dei kan ha dei rette haldningane osv osv...

 

Men du kan ikkje sjå fram i tid, og heller ikkje alltid påvirke valg den andre tar.

 

Og mykje viser heller ikkje før ein sit der med ein unge, og då er det for seint å vurdere....

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...