Sabina og gjengen Skrevet 27. mars 2008 #1 Skrevet 27. mars 2008 Dette ligger også på Aleneforeldredebatten, der er jeg anonym forløpig, men ombestemte meg, ingen her som kjenner meg privat uansett. Vi har gått til jevnlige møter med familieteamet i kommunen min og han har ikke snakket noe særlig om dette tidligere. Nå på sist samvær fortalte jeg han at kjæresten og jeg skal flytte sammen om et par mnd, dette da ca 1 km fra der jeg bor nå, blir mer sentralt:) Barnafar vet ikke at jeg er gravid igjen. På møtet dagen etter samværet slapp han bomben, han vil ha barnet annenhver helg. Han bor to timers reisevei unna meg med kollektivtraffikk, må bytte underveis. Han sa ikke noe om hvilke dager, men det er jo hårreisende at han kommer med dette nå, tydelig at han har fått dette fra et annet sted. F.eks en kamerat av han som han har mye kontakt med og som har en sønn på 4. Barnet vårt er 19mnd og han har ennå ikek hatt han et døgn alene. Han har kun samvær hos meg med meg tilstede.. Han lager ikke middag og lever på billigmat (nudler, pasta o.l) noe jeg IKKE vil at barnet skal få servert mye. Han har sovnet under samvær her, våknet ganske kjapt igjen, men dog. Han har utlatt å komme på flere samvær da barnet var mindre og kom med unnskyldninger om at han hadde vært fyllesjuk, glemt det osv.. Han så ikek barnet eller ringte/svarte på telefon fra 14 januar- 07 til 5 mai-07. En av de første gangene han skulle ha barnet alene på dagtid i noen timer glemte han å gi det mat og legge det. Han kom hit kl. 10 og fikk da beskjed av meg om at barnet hadde spist sist kl 08.30. Han visste da at rutiner for barnet er å spise lunsj, sove og evt få litt mat når det våkner. Da jeg kom hjem kl 15 hadde barnet IKKE fått mat, ikke sovet og hylte for han var så sliten og sulten. Jeg ble jo ganske sinna da, jeg mener, gutten var da 12mnd og sov normalt kl 11/11.30 og et par timer.. Han er ikke vant med barn i vårt barns alder og vet ikke hva han er i stand til, putte ting i munnen, slå seg på ting, hvor viktig det er med antiskli på i forhold til trapper, gulv osv. Han kan ikkeno om påkledning og vær, får alt servert fra meg... Jeg har ikke turt å la han prøve på egenhånd da han ikke akkurat har vist at han klarer dette. Jeg er redd for barnets sikkerhet. Han har en far som er oppegående, men han bor et stykke unna og jeg vet at de har lite kontakt, resten av familien hans vil ikke få ha barnet uten meg. Jeg har kontaktet familievernkontoret og advokaten min, men jeg er så sykt redd for lille gutten. Vil ikke at det skal skje han noe!!
Gjest Skrevet 27. mars 2008 #2 Skrevet 27. mars 2008 Kanskje han kan være hos dere og lære litt av rutinene? Sjansene er vel store for at han får samvær, i alle fall om ikke så veldig lenge. Er du gravid med hans barn?
Sivalur Skrevet 27. mars 2008 #3 Skrevet 27. mars 2008 Er vel gravid med nye kjæresten som hun skal flytte sammen med, sånn som jeg leser det... Du kan nok ikke nekte han samvær, så da må du kanskje heller fokusere på å få til et bra samarbeid.. kanskje han kan ha ungen ett døgn og se hvor mye jobb det er, så blir han gjerne ikke så keen likevel?
Loyloy Skrevet 27. mars 2008 #4 Skrevet 27. mars 2008 Så må du jo gi ham muligheten for å lære det da.... Synes du er egosentrisk som ikke vil la en pappa ha barnet sitt. lag en liste over rutiner osv, og la ham få den med seg. Så går det nok!
Vipsenmamma Skrevet 27. mars 2008 #5 Skrevet 27. mars 2008 Du har valgt å få barn med denne mannen - da må du la han få lære seg å være pappa også med alt det innebærer.
Gjest Riga + snulla & vesla Skrevet 27. mars 2008 #6 Skrevet 27. mars 2008 Nå har jo jeg fulgt med på historien din, og jeg hadde aldri i livet greid å sende barnet til denne fyren ei hel helg. Hvordan er samværet nå?
*Minnie Mus* Skrevet 27. mars 2008 #7 Skrevet 27. mars 2008 Dette hørtes ut som en dritt av en far for å være ærlig! DU er ikke egoistisk, DU tenker på barnet og vil at han skal ha det bra. Nå er det dessverre sånn at det skal mye til før du kan nekte faren å se barnet sitt. Det mener jeg ikke at du skal heller, et barn har godt av å ha begge foreldrene i livet sitt. Han overlever nudler og ferdigmat annenhver helg. Gå til familievernkontoret. Der får dere hjelp. Så ville jeg prøvd med forsiktig tilvenning av samværet. Det driver jeg og eksen med nå. Han omskjærte sønnen vår på ferie i fjor, uten at noen av oss visste om det. Alikevel kan jeg ikke nekte han å ha sønnen sin. Men det skal være mer på barnets premisser. Han klarer det nok. Det er jo hans barn også, han vil nok ikke at noe skal skje det han heller.
Sabina og gjengen Skrevet 27. mars 2008 Forfatter #8 Skrevet 27. mars 2008 Er gravid med kjæresten sitt barn, han er jo hos meg og har samvær, gutten har hatt de samme rutinene siden han var 10 mnd.. med unntak av at han sluttet å sove to ganger da han var 12 mnd.
Yo&La+spire Skrevet 27. mars 2008 #9 Skrevet 27. mars 2008 Kommet inn i en litt ond sirkel der kansje? Han ser aldri barnet og vet derfor ikke hvordan han skal forholde seg til det, og du vil ikke la han få ha sønnen fordi han ikke vet..... Spørsmålet er vel ikke hvilke "tekniske" ting han kan, men om han er glad i sønnen og har lyst til å vere med han (eller om det er andre som har overbevist han). Selvfølgelig er det dumt av han å glemme å gi barnet mat, glemme at det skal sove osv men forhåpentligvis vil han lære av dette og ordne opp. At han selv spiser dårlig mat, betyr ikke at barnet må gjøre det. Eg hadde nok spist masse mer junk visst eg ikke hadde hatt snuppa å lage middag til;) Slik eg ser det kan du enten holde sønnen deres borte fra pappaen sin, eller du kan lære pappan hvordan man omgårs et barn. Husk at han har ikke hatt barnet så mye som deg, og det kan vere vanskelig for han å se ting som er opplagte for deg. Nå er svaret mitt bare basert på dette innlegget da, eg vet ikke noe resten av historien (visst det er noe mer), men eg ville absolutt ha gitt faren en sjanse. Pga barnet.
Gjest Skrevet 27. mars 2008 #10 Skrevet 27. mars 2008 Jeg er tilbøyelig til å være enig med Riga... Denne mannen burde jo gått et "pappakurs" først" Finnes det sånt? For dersom det gjør det så må jo det være å anbefale!
Gjest Riga + snulla & vesla Skrevet 27. mars 2008 #11 Skrevet 27. mars 2008 IR 18: Også hvis det innebærer at barnet kveles på samvær med far fordi han ikke visste at barn putter småting i munnen?
Sabina og gjengen Skrevet 27. mars 2008 Forfatter #12 Skrevet 27. mars 2008 Jeg nekter han slett ikke å se barnet, jeg vil gjerne at de skal ha kontakt, men jeg ønsker ikke å sende gutten min med noen jeg vet ikke har peiling på små barn.
TurangaLeela Skrevet 27. mars 2008 #13 Skrevet 27. mars 2008 Han virker jo veldig umoden og llite engasjert.. Vanskelig situasjon, men han er jo faren til sønnen din..
Sabina og gjengen Skrevet 27. mars 2008 Forfatter #14 Skrevet 27. mars 2008 Min leilighet har vært åpen så han har hatt muligheten til å komme når som helst, da kom han sjeldnere enn han gjør nå som vi har fast samvær, han overholdt INGEN avtaler før jeg kontaktet familievernkontoret første gang.. Jeg vil ikke nekte han å se barnet, Jeg HAR prøvdå lære han å kjenne barnet, jeg prøver å komme med tips, men det er akkurat som om han mister det han har "lært" hvis jeg sier noe nytt.. IR 18: Jeg ble gravid med bruk av prevensjon, men jeg synes ikke noe om å ta abort, altså andre gjør det om det er riktig for dem, men for meg er ikke abort et alternativ.
Sjokoladekaka Skrevet 27. mars 2008 #15 Skrevet 27. mars 2008 Eg kjenner meg litt igjen her. Der er noken menn som trur at eit lite barn er berre ein miniatyr av ein voksen, og derfor klarer å passe på seg sjølv mtp kva ein skal passe seg for og kortid det er passelig med søvn og mat. Kanskje bf tenker ut frå seg sjølv litt ang det med søvn; han treng ikkje sove på dagen, så då kan det ikkje vere så nøye med ungen heller når det gjeld dette.... Der er faktisk menn som aldri lærer det mest elementære når det gjeld barns behov, tru meg, eg veit.Også i tilfeller kor bf faktsik ønska seg barnet, og det var planlagt. Og han virka oppegåande. Du kan vise og forklare til du blir grønn,men det synk ikkje inn uansett. Desse mennen kan ikkje ha ansvar for eit barn aleine, det hjelp ikkje med allverdens erfaring ..... Dei har meir enn nok med å halde orden på seg sjølv. Eg ville ha latt bf ha samvær under oppsyn over korte periodar (timar), men ikkje sendt ungen aleine med han, før ungen er gammal nok til å klare å passe litt på seg sjølv.
Gjest Riga + snulla & vesla Skrevet 27. mars 2008 #16 Skrevet 27. mars 2008 Ja, det finnes jo damer her (hvis vi skal tro på noen av trådene her) som er gifte med slike menn, og der mannen er rundt barna hver eneste dag, men likevel skjønner de ingenting av barns behov og rutiner!
Sabina og gjengen Skrevet 27. mars 2008 Forfatter #17 Skrevet 27. mars 2008 Det er noe slik jeg også har tenkt, jeg vil jo ikke nekte han dette i all evighet, han er jo barnets far, men jeg ønsker at lilletrollet skal være litt eldre, så han i det MINSTE kan snakke litt sånn at jeg vet om han har vært i bil, hatt bilsete og slike ting.. Om farmor har passet han og sånn, barnefar respekterer nemlig ikke meg og blåser i hva jeg synes. Det var noen her eller på aleneforeldre som skrev at han ikk ekom til å gi barnet junkfood selv om han spiste det selv, men denne fyren, GIDDER ikke/kan ikke lage middag uansett om det er til seg selv eller ungen sin!! Han ser heller ikke problemet med å leve på pasta/brød og nudler..
Yo&La+spire Skrevet 27. mars 2008 #18 Skrevet 27. mars 2008 Hmm...det blir jo litt verre visst han faktisk ikke har noen interesser av å lære/gjøre det bra.... Det er jo litt vanskelig å forstå at han plutselig vil ha barnet hos se annenhver helg visst han ikke har vert interessert i å komme på besøk og vere med barnet tidligere. Dette tar vel familievernkontoret (er det det...?) hensyn til håper eg. At dere kanfå til en løsning der han gradvis må opparbeide seg tillitspoeng og vise at han er interessert og faktisk kan lære....
Gjest Skrevet 27. mars 2008 #19 Skrevet 27. mars 2008 Jeg forstår deg veldig godt, og har lest litt nedover hva en del svarer. Du kan ikke nekte han samvær på sikt om det ikke er noe alvorlig gærnt med hans omsorgsevne. Kan dere to begynne i det små? At han passer barne alene i en kort periode? Tenkt hvor mye en lærer av å være sammen med barna, og han har jo ikke tatt i bruk den muligheten han har. Fra nå av hadde jeg notert hvor ofte han tar kontakt og hvor ofte han ser barnet - slik du har det i tilfelle konflikt. Kan dere ha som mål at når barnet er t.d 2,5 år da skal han ha fast samvær? Lage en gradevis økeplan? Har faren noen som helst forståelse for dine bekymringer? Kanskje du kan sende han inn hit:=)
Emmasmamma Skrevet 27. mars 2008 #20 Skrevet 27. mars 2008 Du virker veldig vanskelig spør du meg. Jeg har en pappa til dattera mi som på mange måter er sånn som du beskriver din barnefar. Jeg har et tips til deg: Jobb for å få til et godt samarbeid, det er det beste du kan gjøre for barnet ditt! Jeg er helt enig med deg, bilsikkerhet og andre sånne livsviktige ting, det må man være sikre på at er i orden. Det er det jeg fokuserer på. Jeg henger meg ikke så mye opp i kostholdet hos far, eller soverutinene der. Ungene blir ikke ødelagt av å ha det annerledes fire døgn i måneden. jeg har prøvd å samkjøre litt rutiner, og prate om kosthold, men det når ikke inn. Så da har jeg slått meg til ro med at det må være sånn at det er ulike rutiner hos meg og pappaen. Du virker som en mamma som er veldig opptatt av ditt barns ve og vel (noe som de fleste av oss er da:-) ), men da syns jeg du skal sørge for at samarbeidet mellom deg og pappaen er godt, det er noe av det viktgigste du kan gi barnet ditt!! Jeg er kjempeglad for at jeg ga opp å kjempe med pappaen om alt mulig for noen år side. Nå er vi kjempegode venner, er en del sammen alle tre, og dattera vår nyter godt av å foreldre som er gode venner:-)
Vipsenmamma Skrevet 27. mars 2008 #21 Skrevet 27. mars 2008 Er far ikke tilregnelig? Er han utviklingshemmet? Eller er han et normalt menneske?
Gjest Riga + snulla & vesla Skrevet 27. mars 2008 #22 Skrevet 27. mars 2008 Han er vel et normalt menneske som ikke får med seg ting...teit å bruke ungen som prøvedukke bare fordi far skal ha helgesamvær.
Vipsenmamma Skrevet 27. mars 2008 #23 Skrevet 27. mars 2008 Mener du at det ikke er viktig at barnet blir kjent med sin far?
Darth Vader Skrevet 27. mars 2008 #24 Skrevet 27. mars 2008 Jeg aner ikke noe som helst om denne mannen - om det er spesielle grunner til din skepsis eller noe. Men, helt generelt - jeg er sikker på at når han MÅ ta ansvaret så klarer han det. Ingen normal mann lar en unge gå uten mat en hel helg. Og hvis han tabber seg ut i påkledninga et par ganger så gjør vel ikke det noe?
Sabina og gjengen Skrevet 27. mars 2008 Forfatter #25 Skrevet 27. mars 2008 påkledning shiter jeg jo i sånn sett, så lenge barnet ikke fryser og blir sykt til stadighet. Problemet er heller ikke at han kan glemme å gi han mat en helg, det skjønner jeg og at han ikke vil glemme, men det går på sikkerhet, om leiligehta er trygg for en liten tass som er høyt og lavt døgnet rundt. Om han lar moren hans "svippe" dem i butikken eller andre steder uten sete fordi de ikke skal så langt.. Om han drikker mye alkohol om kvelden når barnet sover. Om han har fest hjemme mens barnet sover, om han sovner fra barnet på dagtid mens barnet er våkent.. Om han omgåes søstra si (som driver med dop/drikker MYE og har vært truet på livet flere ganger av en gjeng i Oslo og har en sønn som har store problemer på 11 år) Det er veldig mange utrygge faktorer inne i bildet som gjør at barnet ikke vil ha det trygt når han er med far alene.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå