f

[Anonym bruker]

lag/Apoplexi.

 

Mål:

 

 

Oppgave 1:

Årsaker til apoplexi: Skyldes en skade i en arterie i hjernen. De vanligste årsakene er arterieklerose (åreforkalkning) som er avleiring i åreveggene, trombose som er en blodpropp, emboli som er en del av en blodpropp, TIA som er en liten emboli og hjerne blødning som bare oppstår i 10% av tilfellene. Men som er en medfødt misdannelse eller utposninger/høyt blodtrykk.

Symptomer: Oppstår fordi deler av nervesystemet i hjernen dør. Symptomene avhenger av hvor stor skaden. Vi deler det inn i akutte og lanvarige symptomer.

Akutte:

• Smerter i hode

• Kvalme/oppkast

• Bevisstløshet

Langvarige:

• Lammelse

• Endring i muskelspenning

• Føleforstyrrelser

• Feil i romoppfatning

• Neglekt

• Synsforstyrrelser

• Depresjon

• Afasi

Undersøkelse: De fleste oppdager apoplexi ved å se ut ifra symptomene, bruk av CT, MR, blodprøver, puls og ved å se og observere.

Behandling: Lege behandling først og fremst så raskt som mulig. Blodfortynnende midler kan redusere skaden i hjernen. Gjenopptrening kan få andre deler av hjernen til å overta funksjonen. Guiding er å utføre handlinger sammen med pasienter, dette har god effekt. Feilstilling må også motarbeides gjennom riktige stillinger. Og pasienter med afasi trenger behandling av logoped for å øve opp evnen til å snakke.

Oppgave 2:

Feilstilling, forebygging?: Gjenskape naturlige bevegelse mønster og normalisere muskeltonus, Pasienten stilling skal da være slik at de sterkeste musklene hemmes og de svakeste fremmes.

Ved ryggleie bør pasienten ligge flatt med store puter i kryss med den syke side øverst for å støtte skulderen og en liten pute under hode/nakke. Pute under den lammede armen og armen skal ligge strakt med fingeren rettet ut, det samme gjelder det syke beinet det skal ligge rett med pute under kne og ankel. Kneet og tærne skal peke rett ut.

Sideleie, syk side: Unngå stor belastning på skulderleddet. Støtt opp ryggen med pute, og pute under hodet for at hodet ikke kommer over til syk side. Strake fingre og ha håndflaten vendt oppover. Begge beina bør ligge med en lett bøy i kneet og kan gjerne støtte det friske beinet opp med pute.

Sideleie, frisk side: Pasienten kan ligge godt over på siden med pute under hode men ikke for stor slik at den ikke skyver hodet mot syk side. Støtt opp med pute under den lammede armen slik at begge skuldrene ligger på samme nivå. Armen skal ligge rett med en liten bøy i albuleddet, strake fingre og håndflaten vent ned. Hoften på syk side skal ligge godt fremme og det lammede beinet kan hvile med bøy i kneet ved hjelp av pute.

Oppgave 3:

Ved sideleie i senga på frisk side er det viktig at pasienten ligger godt over på siden og han skal ha støtte under hodet. Den lammede skulderen skal ligge godt frem men gjør dette forsiktig for den lammede armen er veldig følsom og pasienten får lett vondt i denne skulderen. Støtt opp med pute slik at begge skuldrene kommer på samme nivå og armen skal ligge rett ut med en bøy i albuleddet og at fingrene er strake og at håndflaten er vendt ned. Hoften skal ligge godt frem og det lammede beinet kan hvile med bøy i kneet.

Ved av og på kledning ved stell så begynner en alltid å kle på med den lammede armen først og avslutter med den lammede armen. Pasienten kan vanligvis utføre det meste av stellet selv ved vasken. Ved å bruke den friske siden. Legg det pasienten har behov for innenfor rekkevidde slik at pasienten kan finne frem på egen hånd best mulig. Ved vask nedentil så kan pasienten få hjelp til støtte seg opp slik at han kan utføre vasken nedentil på egenhånd. Muntlig veiledning og håndledelse kan også hjelpe pasienten til å kunne utføre det meste på egenhånd.

Spisesituasjonen skal være en positiv opplevelse for pasienten med hensyn til mestring og velvære. Pasienten må sitte godt oppreist og gjerne med hodet bøyd litt fremover dette gjør det lettere og svelge. Viktig at pasienten bruker god tid på å spise og unngå mat og drikke i munnen samtidig, han mister da lettere kontrollen og kan svelge feil. Maten skal alltid ligge ved frisk side hvis pasient kan spise selv og hvis ikke så kan eventuelt en hjelper sitte på syk side å plassere maten inn mot frisk side i munnen. Sugerør og tutekopp kan være til god hjelp slik at pasienten får bedre kontroll.

Oppgave 4:

Forflytning fra seng til stol med halvsidig lammelse fra seng til stol: Sett rullestolen inntil senga og hjelp pasienten på med sko. Husk å sette på bremsene på rullestolen før du begynner. Hold rundt skulderbladene hans og klem knærne dine rundt pasientens lamme kne. Før overkroppen hans fremover, len deg bakover slik at du bruker din egen kroppsvekt til å løfte sete hans opp fra underlaget. Pass på at du holder ryggen rett og dra pasienten med den syke siden og sett han i stolen.

Oppgave 5:

Kommunikasjon med pasient som har afasi:

• Pass alltid på at afasirammede ser ansiktet ditt når du snakker, slik at de kan lese leppene dine når du snakker.

• Snakk naturlig.

• Snakk tydelig.

• Vær tålmodig.

• Snakk rolig.

• Bruk ja og nei spørsmål.

• Snakk en om gangen, unngå stress og frustrasjon for pasient.

• Unngå bakstøy.

• Henvend deg direkte til pasienten.

• Bruk kroppsspråket.

• Ha øyekontakt.

Oppgave 6:

Neglisjering vill si at pga hjerneskaden så glemmer pasienten sin lammede kroppshalvdel. Dette kan vi motvirke ved at vi alltid henvender oss til den syke siden. Dette gjelder i de fleste tilfeller at en alltid viser oppmerksomhet til den syke siden slik at pasienten blir oppmerksom på dette. Dette kan du gjøre ved som nevnt å henvende deg til den syke siden og plassering av seng og nattbord blir plassert på den syke siden. Pasienten kan bruke den friske siden til å hjelpe den syke siden best mulig. Pasienten må trene opp forbindelsen mellom hjernen og den lammede siden. Dette kan du gjøre ved at pasienten gjentar de samme bevegelsene om og om igjen til at nervesystemet får den stimuleringen som er nødvendig.

 

Oppgave 7:

Yrkesgrupper du vill søke råd hos og samarbeide med for at pasienten skal få best mulig hjelp:

• Lege, som kan stille diagnose og skrive under på resepten.

• Sykepleier, gir ut medisinene.

• Logoped, trene opp taleevnen og språk ferdighetene.

• Ergoterapeut, trener opp adl ferdigheter og tar i bruk hjelpemidler.

• Fysioterapeut, trene opp det fysiske.

• Psykolog, hjelp innen det psykiske om det er nødvendig, eller ha noen å snakke med for å få ”tømt” seg i forhold til sykdommen.

 

Av: Lene Thorkildsen

 

[Anonym bruker]

 

HJERNESLAG - MARITA HAUGEN

 

 

 

(1)

 

Symptomer –

 

Akutte:

- Smerter i hode

- Kvalme / oppkast

- Bevisstløs

 

Varige:

- Lammelser

- Afasi ( talevansker )

- Motorisk afasi ( skjønner info / klarer ikke prate)n forsåelse

- Sensonisk afasi ( ” babler ” – har ord uten mening)

- Total afasi ( ingen språk, inge)

 

 

Undersøkelser:

Ct – mr – blodprøver – blodtrykk – puls – observere

 

 

Behandling:

 

Lege behandling først og fremst så raskt som mulig. Blodfortynnende midler kan redusere skaden i hjernen. Gjenopptrening kan få andre deler av hjernen til å overta funksjonen. Guiding er å utføre handlinger sammen med pasienter, dette har god effekt. Feilstilling må også motarbeides gjennom riktige stillinger. Og pasienter med afasi trenger behandling av logoped for å øve opp evnen til å snakke.

 

 

(2)

 

Det er viktig å forebygge feil stillingene fordi de medfører både smerter og reduserer bevegeligheten. Gjenskape naturlige bevegelse mønster og normalisere muskeltonus, Pasienten stilling skal da være slik at de sterkeste musklene hemmes og de svakeste fremmes.