Sover bebien sammen med dere om natten, blir hun bortskjemt da tro?

[Talie]

Hei.

Jeg har en liten jente på 5 uker. Hun sover første delen av natten i egen seng, mne så tar jeg hun i våres seng. Det tar så lang tid å roe henne ned på natten hvis hun skal sove selv, så det er mye enklere å legge henne sammen med meg.

Typen sier at jeg skjemmer henne bort, men jeg synes ikke at det gjør noe enda. jeg har også lest at barn gråter mindre og blir tryggere når de sove sammen med mor.

Jeg synes det er så koselig å ha hennes i våres seng, men typen er ikke så glad i det. Han sover helst på sofaen om hun sover i sengen(vi har stor dobbelseng så det er ikke dårlig plass).

Lurer på om dette er en dum vane, hva synes dere?

[Lille`mor & lillebøll]

Tror nok det er en dum vane det der asså...

Det beste er og la de sove i egen seng,etter min mening da.

 

men noen vil samsove med de og det er deres valg.

Lillegutt her har sovet i egen seng i 6 uker,der sover han godt og igjennom natten.

Tenker som så at det blir enklere viss noen skal sitte barnevakt og for vår egen del:=)

[Gjest]

vi hadde faktisk snuppen i senga vår til han var 2,5 mnd. var ikke noe problem å legge han i egen seng da. han har ikke sovet i vår seng på snart 6 mnd og det går strålende..

[Anonym bruker]

Bortskjemt på kjærlighet, varme, omsorg, nærhet og trygghet.

 

Supert det vel!

[Gjest]

Vi legger jenta vår i egen seng (eller vogn, hun sovner fortere der) når vi legger oss for kvelden, men tar henne i senga vår hun hun våkner på natta og vil ha mat. Jeg sovner som regel når vi ammer, og det samme gjør hun, så det blir fort sånn.

Ser ikke noe problem i det. Da får vi mest mulig søvn alle sammen

 

Hun fyller forresten 7 uker på torsdag.

[Gjest]

Hei du! Vi sover sammen enda vi og lillemor er 9 1/2 mnd!

Jeg tror IKKE det er å skjemme bort barnet, men ikke alle er enige med meg der vet jeg;)

Kommer fra en "samsoverfamilie" og husker hvor trygt og godt det var! Mamma som leste eventyr og Donald for meg på kvelden og trøsta meg om jeg hadde det ugreit.

Noen barn trenger mye mer nærhet enn andre tror jeg, som jenta mi. Fryktelig selskapssyk og kosete, men det er er bare godt!

 

Kremt.. men samlivet med gubben blir jo litt tilsidesatt da.. Sambo er heller ikke så glad i å sove med vesla, han klarer ikke slappe av, + at jenta vår sliter litt med søvnen sin som da går ut over oss. Han sover derfor ofte best på stua (har egen madrass der..haha...)

 

Men ikke vær redd for å skjemme henne bort!

[Prins og prinsesse]

Hei! Jeg hadde store problemer med å holde meg våken under nattamming, så min lille prinsesse gjorde som din - hun sovnet i egen seng om kvelden og kom så opp i senga vår når det var tid for nattmat, og der ble hun liggende. Da hun var ca 5 mnd fant vi ut at vi skulle prøve å legge henne tilbake i egen seng igjen etter at hun hadde spist (mye fordi mannen min sov dårligere med henne i senga og fordi det ble relativt varmt og klamt for Maria og meg). Så jeg kjempet meg til å holde meg våken og legge henne tilbake (satt i senga og var helt i koma....), og det gikk helt fint å legge henne tilbake. Hun var faktisk våken bare en gang til den natta og ville ha mat - da hun delte seng med meg ville hun ha mat flere ganger om natta. Nå er hun 6 mnd og sover stort sett fra sju til sju i egen seng, og så får hun litt morgenpupp og sover kanskje en liten time til i senga sammen med meg Tror ikke du greier å skjemme henne bort så fort... Deilig å slippe å holde seg våken når man gir mat om natta! Men om kjæresten din vil ha henne ut av senga fordi han sover dårlig er det jo en annen sak... Ingen av dere er tjente med å ha en sur og trøtt pappa på jobb og hjemme....

[Prins og prinsesse]

Grunnen til at mannen min sov dårlig var forresten at han var livredd for å rulle over ungen i søvne... Selv om vi har 1,80-seng... Tror nok gutta føler mer på det enn oss jentene kanskje...

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Jeg samsov med vesla til jeg slutta å amme, og da var hun 5 mnd. Nå er hun 6 mnd og ikke bortskjemt i det hele tatt...sovner hvor som helst på 1-2-3 og sover hele natta!:-)

[Spirevipp med go`gutten]

Slenger meg på svaret til Lille`mor*Mamma 18/2-08*

For vår del har det vært best å la han sove i sin egen seng, jeg tviler ikke på at det er tryggere å sove sammen med mor, men vi har valgt å la han sove i egen seng.

 

Da han var nyfødt brukte jeg opptil 1,5 time hver gang han våknet med amming og for å få han til å sovne igjen. Tok en uke eller to før det bedret seg veldig, og til slutt kunne jeg amme han og så bare legge han rett i egen seng.

 

Vi får hvertfall sove best sånn, alle tre :-)

[Anonym bruker]

Det værste er vel at alle parter sover dårligere. Etter at vi la vår pike på eget rom i egen seng etter 3 uker har alle sovet mye bedre. Så lenge hun sover merker hun jo ikke at hun er alene. Er på plass straks hun skulle våkne. Hun har sovet stort sett "hele natta" siden....sovner like fort igjen etter måltid, men nå når hun er snart 9 mnd får hun jo ikke mat på natta lenger og det går fint. Sover fra seks-syv til fem-seks på morgenen=)

[Anonym bruker]

Jeg orker ikke noe annet enn å samsove. Orker jo ikke å stå opp av sengen for å amme om natten, skjønner ikke hvordan noen klarer det, er vell litt lat jeg da.

[Lykke ♥gutt05 & jente08♥]

jeg vil helst at hun skal ligge i sin egen seng, men der vil hun ikke ligge mer enn til første gangen hun får mat.. Og siden jeg har en gutt på 2 år i tillegg som jeg er hjemme med, og som står opp kl 6 om morgenen, så har jeg valgt å la henne ligge i vår seng om natten.. Sover ikke like godt når hun ligger oppi der, men jeg sover i alle fall.

 

Jeg tror ikke at hun bli bortskjemt av det, jeg tror at det vil gradvis gå over når hun ikke spiser annenhver time om natten..

[Anonym bruker]

Eg meiner ein kan ikkje sjemme bort ein sånn liten baby. Og korleis dåke vil ordne det er heilt opp til deg. Me begynnte å sammsove når eg holdt på i 8 timer på å få gutten til å sove i eigen seg( fra 23-7) Så når han var litt over 2 mnd begynte me å legge han i senga si på starten av natt og nå når han er 5 mnd sover han fra 20- 02 på natt i si eige seng og så over i vår når han våkner..

[Propellmamma til 2]

Bebisen min er 5,5 mnd og har sjeldent sovet i egen seng. Vi sover alle godt og kooooser oss masse. Klart det er trygt og godt for liten baby å ligge inntil mammaen sin om natten. Gjorde ofte det samme med datteren vår og hun ble vent til å ligge på eget rom da hun var 1 år. Ikke noe problem!

[Anonym bruker]

Dette er barn nr to å jeg har alltid villet at de skulle ha sovet i egen seng. Noe som har vist seg å vært vanskelig som bare det. Første måtte jeg tvinge over i sengen sin når han var tre mnd, MYE GRÅT!!!! Nå er dette barnet blitt tre mnd men har ikke tvunget han i egen seng, prøver å legge han der men... Hs sier det ikke gjør noe.

Elste flyttet på eget rom da han var ett år, å den største straffen var å måtte sove i lag med oss... Han begynner på skolen å kommer aldri inn for å sove i vår seng.

[Puddingmama]

Det går seg sikkert til, vi hadde det akkurat slik, baby sov aller best oppå en av oss og lå bare ei eller to (alt for korte) soveøkter i egen seng. Men, nå er han to måneder og sover stort sett kun i egen seng uten at jeg helt vet hvordan det skjedde og når han begynte å roe seg alene. Jeg tror kanskje det hjalp å ta dyna hans med oppi senga vår når jeg ammer og så har han et ullteppe oppå lakenet i senga si slik at det ikke er så kaldt når han blir lagt nedi der igjen.

[GuriMalla - ♀♂♂]

Jenta vår sov i armkroken min til hun var 4-5 mnd gammel. Hun ville ikke sove for seg selv i senga, bare hyl og skrik. Så da ble det samsoving. Det var ikke noe vanskelig å venne henne til å sove i sin egen seng.

Jeg tror at så lenge hun har behov for kroppskontakt så kan du ikke skjemme henne bort. Ta hensyn til barnets behov, det er jo ikke slik at hun kommer til å ligge der til hun blir konfirmert.

[~Mirabell&Knerten~]

Når hun er så lita som 5 uker så tror jeg ikke det har noe å si!Har lest i en sove-bok som vi har, at barn ikke blir bortskjemte når de er så små, og at det bare er fint med samsoving. Men det som er vanskelig å vite er jo hvor den grensen går for at de plutselig skjønner at "hey, hvis jeg er litt vanskelig i natt så får jeg sove i senga til mamma";) Selv sov lillemor titt og ofte i vår seng til hun var 2,5 mnd ca. Har ikke sovet i sekund i senga vår etter det og det har gått kjempegreit!!

[Talie]

takk for alle svar:) Vi fortsetter med samsoving, men med utprøving av alene soving noen ganger.