Anonym bruker Skrevet 26. mars 2008 #1 Skrevet 26. mars 2008 Samboern min som jeg venter barn med har vært utro. Jeg vil IKKE at det skal gå galt igjen, selv om det egentlig allerede har skjedd..Men jeg vil ikke bli alene med to barn med hver sin pappa. Jeg syns det her er grusomt. Men jeg elsker han ikke akkurat nå og føler det som en trailer har kjørt over meg et par ganger. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Vet godt at hvis det ikke var fordi jeg er gravid, hadde dette forholdet vært helt slutt nå. Men så kan jeg lissom ikke gå fra han fordi vi skal ha baby sammen og jeg kan overhodet ikke se for meg å begynne på nytt en tredje gang! Jeg vil ha et liv som innebærer å bli gammel sammen med pappaen til barna mine. Hjelp...noen som kan fortelle hvordan dere har det, dere som er alene med to med hver sin far? Jeg føler at for meg er det eneste riktige å gå fra han.. men ikke for barnas skyld. Hvordan får dere det til å gå med samværsavtaler, jobb, økonomi, sositalt liv osv.?
Gjest anouschka with Love Skrevet 26. mars 2008 #2 Skrevet 26. mars 2008 Hei! Jeg er alene med to barn med hver sin pappa. En gutt på 10 år og en jente på snart 7 måneder. Jeg gikk hele sv.skapet alene med datteren min. Etter min mening så har dette ene og alene med instillingen å gjøre. Hvordan klarte du deg økonomisk før? Jeg har ikke hatt en slitsom dag ennå med to barn alene. Har vært sammen med datteren min 24/7, sønnen er hos sin pappa annenhver helg. Etterhvert skal datteren min øve seg med samvær hos faren sin. Ca. 1.1/2 år så kan hun starte med en overnatting. Så annenhver helg på sikt. Har en fantastisk pappa som jeg samarbeider godt med og en annen jeg svelger kameler og ørkener med. Men man vokser Det er sikkert og visst :-).
Singelmamma og banden Skrevet 26. mars 2008 #3 Skrevet 26. mars 2008 Jeg har tre barn med tre fedre, der en ikke har noe samvær og de to andre skal koordinere - dette er ikke det minste vanskelig her, bf til yngste har også en fra før og det skal passe der også, men det ordna seg selv. Enig med anouscka, at det har mye med innstilling å gjøre. Jeg var alene gjennom siste halvdel av første svangerskap, og totalt alene de to siste. Jeg har nesten aldri "fri", men dette går helt fint. Det er mye hva man gjør det til. Vedr rettigheter har du de samme som sist da du var alene, med os og hele pakka om det er behov for det. Gjør det du føler er mest riktig for dere alle sammen. Det er Du og dine som skal leve deres liv og være fornøyde, ikke alle andre!
mamma til yalisa Skrevet 28. mars 2008 #4 Skrevet 28. mars 2008 Hei, jeg har nå blitt alene igjen, og har da 2 barn med 2 fedre. For å være ærlig så mener jeg livet er lettere alene. ihvertfall om man er i et forhold som ikke er bra. Meg og pappan til hun yngste hadde det bra sammen, men alt for mye problemer med økonomi osv. Så slet forholdet veldig. Men nå er jeg godt på vei til å få orden på det, og ungene har det fint. Regner med at han vil ha samvær med datteren sin etterhvert, og pappa til elste har 2 eller 3 hver helg. Ser jo nå at det var mange ting som slet meg ut i forholdet, og som irriterte meg. Deilig å være alene, og slipper irritasjonen over alt den andre ikke gjør. Og utro mann levde jeg med før, og de forandrer seg ikke!!! Du klarer deg fint om du vil ut av forholdet. Lykke til :-) Klem
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå