Jeg er så sliten..

[Lille L]

Jeg er så sliten om dagen.. Har en datter på 16mnd som er så utrolig krevende.. Hun har ikke altid vært men det begynnte vel for ca 2mnd siden.. Hun sutrer og gråter hele tiden.. Om natten så sovner hun selv men våkner rundt 12 tiden og nekter og sove i sengen sin. Så da blir det til at jeg tar henne over i sengen min for jeg er så sliten. Mens vi sover så holder hun tak med begge hendene i håret mitt og nekter og slippe. Hvis jeg snur på meg hylskriker hun i søvne.. Jeg går tur med henne hver dag og da blir det skriking hele veien.. Det er så utrolig slitsomt. Jeg føler at hun ikke gjør noe annet enn og skrike.. Hun kaster ting og gjør ting med vilje. Har begynnt og ta henne med på trening slik at hun kunne være på barnepassen og leke med de andre barna for jeg tenkte det kunne være bra så hun kunne vende seg til det når hun begynner i bhg. Men, hun damen på elxia kom med henne etter 30min for da hylskrek hun.. Klamra seg fast til meg.. Jeg aner ikke hva det er med henne, men jeg blir så sliten i hodet mitt.. Har hatt konstant hodepinne i 3dager nå. Det er verken noe koslig for meg eller jenta mi. Uff, måtte bare få ut litt.. Noen som har noen gode råd og komme med?

[lenej :o)]

huff da..

vel, siden du har broadcastet det ut i det lenge land, så vet jeg jo du er alene med henne, og da er slike ting tyngre å takle, enn når man er to.

 

mini begynte allerede ved 9mnd alderen å klusse emd soving, og vi var hande som stein. han fikk ikke komme opp av senga sin. han var tørr, mett, u-tørst og fornøyd, men skrek fordet.

det var blandingm ed trass (sa legen) og hans syke mage. han er begynt på medisin, men kan fordet våkne om natta. men får ikke komme opp..

 

på dagen er han et skikkelig rampetroll!

hyler å skriker for ingenting, oftest for han får ikke viljen sin.. han er sta som en okse. men eg må bare være like sta tilbake.

 

men mini har hatt en periode med skikkelig separasjons-angst. men har aldri villet sove lamme oss. men vært som en klegg på meg hele sin våkne tid på ett døgn. gikk heldigvis over, men var døds-sliten da.. da var ingen bra nok for han.

 

kan det være dette hun gr gjennom? en slags separasjonsangst? det er veldig vanlig hvertfall, og går som regel over av seg selv.

[Lille L]

Ja jeg er alene med henne, og da er ting enda vanskeligere.. Man, får ikke noe pause.. Jeg håper virkelig det "bare" er seperasjonsangst og at det går over for jeg har aldri sett henne sånn.. Hun er jo en blid jente.. Aktiv og "rampete" har hun altid vært men dette er noe helt annet.. Men, det er jo så slitsomt når det holder på!

[lenej :o)]

hmm.. måtte tenke tilbake nå på mini sin trass, å han skulle sovne i armene mine i gyngestolen. og han sku sitte på fanget mitt hele tiden. til å med når jeg var på do!

 

så det kan være det..

men med minien. f.eks. så begynte dette jo pga han var syk da. han roet seg mye etter han fikk medisin. så det var nok ubehag med magen i tillegg..

[lenej :o)]

hehe.. mente ikke trass, men "klegg-perioden" sin...

[Lille L]

Ja, altså jeg er jo der for henne hele tiden.. Dag og natt, så jeg skjønner ikke det der med at hun skal holder fast hardt i håret mitt mens hun sover. I kveld skal hun jammen sove i senga si HELE natta;P

[Sjefsmegga]

Er nok noe de fleste er igjennom, trass og klenging ei eller flere perioder... Veit hvor slitsomt det er....sjeleglad fr erfqaringa jeg har fra før n, med 3 barn i hus i hver sin trasalder og en gubbe som er mye borte på jobb.

 

Prøver å avlede jeg, finne fram ting, synge en sang, kler meg ut og styrer på, ikke alltid det virker, men ofte så får det ungene til å glemme at de var sure.