Er det noen som adopterer for å "slippe" svangerskap og fødsel?

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at dette høres vedlig teit ut, og jeg vet at det er en kjempeprosess å adoptere. Likevel må jeg innrømme at etter å ha fått et barn orker jeg rett og slett ikke tanken på et svangerskap og en fødsel til. Derfor har jeg begynt å tenke på å adoptere. Men jeg føler at jeg har så dårlig grunn? Selv om jeg faktisk har tenkt på adopsjon tidligere også, da dette kan være en fin måte å gi et hjem til et barn som trenger det. Men hovedgrunnen min er og blir fykten for nytt svangerskap og fødsel..

 

Vil gjerne ha tilbakemeldinger på hva dere synes...

[Anonym bruker]

Ja, det høres ganske teit ut.

Jeg har også født et barn, og gått gravid, så jeg vet akkurat hvordan det er.

Nå er ikke jeg like heldig som deg, jeg kan ikke bli gravid mer.

Så adopsjon er mitt eneste alternativ.

Om du skal adoptere for å redde verden, skaff deg heller fadderbarn.

Vi er mange som står i kø for å bli foreldre, eller i mitt ståsted bli mor og gi barnet mitt søsken, og jeg synes lite om at hypokondere skal komme å ta plass i adopsjonskøa.

[WildPrincess]

Hei HI

 

Først kan jeg si at jeg altid har hatt et sterkt ønske om å adoptere et barn. Jeg vil ha et selv og adoptere et... og slik har det vært så lenge jeg kan huske. Jeg går nå i mitt første svangerskap og etter å ha gått de 18 første ukene med kraftig kvalme, kronisk utslitt og et søvnbehov som ligger på 12 - 15 timer om dagen så har ihvertfall ikke mitt ønske om å adoptere blitt noe mindre. Ikke dette at det er så himla uvanlig, men jeg kan bare ikke skjønne hvordan dette hadde vært om jeg hadde hatt et barn ved sidenav nå... hadde virkelig følt jeg hadde forsømt h*n...

 

Selvfølgelig er vi heldige som kan få barn, og jeg skjønner at de som ikke kan få kan føle seg provosert over at vi "tar plass" i køen. Men alikevel syntes jeg det blir litt urettferdig å se på det på den måten også. For det første så er en adopsjon en lang og vannsklig prosess, og jeg ser ikke på dette som en lettvindt løsning på å få barn. I løpet av prosessen så anntar jeg at man bla. luker ut de som vil ha en enkel løsning. Vis du og din samboer er seriøse med dette tror jeg at jeg hadde bedt om en veilednings time... evt. så kan man jo vurdere å bli fosterfammilie også...

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Nå har jo ikke HI forsøkt å bli gravid igjen, hvem vet, kanskje hun ikke kan få barn på biologisk måte lenger, og har det akkurat likt som spydige deg!

[Anonym bruker]

Men adopsjon er jo noe som har oppstått for å hjelpe foreldreløse barn, ikke barnløse voksne? Hvordan kan det da provosere at en som er fruktbar vil adoptere?

[Anonym bruker]

Fordi de fruktbare da tar opp plass.

Om det er en "ok" grunn til å bli provosert av, er meg revnende likegyldig. Jeg blir provosert anyway.

Hypokondere skulle ikke hatt barn, hverken egenfødte eller adopterte.

Hypokondri er en psykisk sykdom, og sist jeg sjekket er ikke psykiske sykdommer noe pluss for adoptanter.

[Anonym bruker]

Hvorfor er du så opptatt av hypokondri? Du er klar over at svangerskap og fødsel er forskjellig fra kvinne til kvinne? Bare fordi du har opplevd dette selv og takla det greit nok til å kunne gå igjennom det igjen (men dessverre altså ikke har muligheten), så kan andre oppleve dette såpass ille at de heller vil adoptere. Det er faktisk slik at det er millioner av barn som lider i denne verden og som sikkert hadde hatt det bedre hos en norsk adoptivfamilie, men det er ikke HIs feil at det ikke er nok barn som blir frigjort til adopsjon. Og uansett om fruktbare folk opptar plass, så får en jo barna sine til slutt.

[anaina]

Jeg blir helt målløs over voksne folk som blir sure over at "fruktbare mennesker tar opp plass i adopsjonskøene".

 

Vel er ikke adopsjon noe man redder verden med, og det å ville bli foreldre er vel i bunn og grunn en egositisk ting, men hadde man ikke hatt denne trangen ville slekters gang stoppet opp for lenge siden, så det blir en litt annen diskusjon.

 

MEN, det er flere foreldreløse barn her i verden enn det er adoptanter, så jeg syns bare man skal ta hatten av for dem som ønsker å gå gjennom en sånn prosess, og tilby et hjem og en familie til et foreldreløst barn, enn å bli syns at de heller kunne lad barn hjemme.

 

Hva med enslige, men fruktbare, som velger adopsjon fremfor sædbank, burde ikke de heller ta opp plassen i køen?

 

Til HI; uansett hva som var beveggrunnen for at du begynte å tenke på adopsjon, dersom du etter overveielser, og sammen med mannen din bestemmer dere for at deres neste barn skal komme fra Kina eller hvor det nå blir, ønsker jeg dere lykke til!

[Anonym bruker]

Fy faen.. skal ikke man få adoptere barn fordi man er fruktbar?? du er tydeligvis sinnsykt egoistisk.. det er mange der ute som trenger et hjem, og skal disse barna da måtte vente på foreldre som ikke er fruktbare.. nei, du tenker tydeligvis mer på deg selv, og hvor du står i køen, enn barna som trenger å bli adoptert!

[Anonym bruker]

Steike er du dum eller???

Det er så lite barn som blir frigjort til adopsjon at de trenger IKKE vente i noen kø for å få et hjem selv om fruktbare lar være å adoptere.

Kanskje ikke så dumt å sette seg inn i ting før man kommer med meninger?

[Anonym bruker]

Tusen takk for tilbakemeldinger! Jeg var forberedt på de negative, det skjønner dere sikkert av hovedinnlegget mitt. Jeg skal selvfølgelig (som alle andre) tenke nøye over dette med adopsjon. Jeg har dessuten forstått et slik at det ikke er bare bare å bli godkjent. Så dersom jeg grunnet min fødselsangst defineres som en egoistisk hypokonder som aldri burde få barn regner jeg med at vi ikke blir godkjent.

 

En spesiell takk til de støtende kommentarere.

 

HI.

[Anonym bruker]

Dere kan også lese tråden lenger ned om "noen som har vurdert å hoppe av adopsjonskøen". Går på akkurat det samme. Jeg synes personlig at de som lett blir gravide på egen hånd uten hjelp skal komme bakerst i køen. Og slik det er nå med foreldre som står i kø for barn og ikke omvendt så hadde vel det betydd at de ikke hadde blitt tildelt adoptivbarn. Jeg har også gått gravid og synes det er en liten pris å betale for å få et barn, så synes jeg og man skal unne de som ikke greier få barn på annen måte enn å adoptere å gjøre ventetida for dem litt kortere.

[Anonym bruker]

Synes det er mange teite svar her... Jeg har selv gått gjennom et mareritt av et svangerskap, og en grusom fødsel. Itillegg ble barnet vårt sykt kort tid etter fødselen. Vi har slitt med forskjellige ting i snart 3 år nå, ennå er vi ikke i mål. Jeg kan fortsatt få barn selv, og ønsker meg det mer enn noe annet. MEN, jeg synes ikke det er rett hverken overfor meg selv eller mitt nåværende barn å gå igjennom dette en tur til. Derfor ønsker jeg i stedet å adoptere. Er dette virkelig galt??? Det man kansjke kan tenke på når man skal adoptere og har barn fra før, er om man kansjke kunne være villig til å adoptere et barn som er litt eldre (over 2 år). Disse barna er det veldig vanskelig å finne hjem til pga. at mesteparten vil ha en baby.

[Anonym bruker]

Haha! Mente å rette en spesiell takk til de STØTTENDE kommentarene!

 

[yret]

Og hvordan definerer man infertillitet? Hvem skal bestemme hvem som kvalifiserer til adopsjon?

Må man være steril? Må man ha forsøkt IVF, i tilfelle hvor mange forsøk? Holder det å ha forsøkt i ett år? Kvalifiserer bruk av Pergo? Hva med de som blir gravide, men som mister? Kvalifiserer de?

Hva med de som har ett barn, men som ikke kan få flere, eller som hun over her som har gått gjennom traumatiske ting i forbindelse med svangerskap og fødsel?

 

Som jeg har skrevet tidligere: Jeg forstår så godt frustrasjonen over lange ventetider, men å forbeholde adopsjon for infertile er ikke veien å gå.

 

 

[Anonym bruker]

Om du kan få barn selv så er det slett ikke sikkert at du får adoptere, dette vet jeg noe om da jeg har skrevet maaaange rapporter vedr adopsjon og truffet mange flotte adopsjonsforeldre.

Må si at jeg reagerer mye mer på sinneutbruddet til anonym over her enn HI. Hun kommer jo bare med noen tanker.

Lykke til alle sammen :-)

[yret]

Anonym 21.31:

 

Om man ikke får adoptere, så er jo det på grunnlag av en _helhetsvurdering_ hvor blandt annet ubearbeidede tanker rundt bio-/adopterte barn kan telle inn.

Hvis man ønsker å adoptere av "feil grunner", så kan jo søknaden bli avslått, men dette gjelder jo alle - fertile eller ikke.

 

Synes det blir litt misvisende å fremstille det på den måten du gjør; som om fertilitet i seg selv er en grunn for avslag.

Det stemmer jo ikke.

 

Jeg kjenner maaaange ;-) som kan få barn, som allerede har adoptert eller er i prosessen.

 

[maria isabell]

VISSTE DERE AT FORELDRE STÅR I KØ FOR Å ADOPTERE "PERFEKTE" SMÅ BABYER,HELST UNDER 2 ÅR? MEN DE SOM ER OVER 5-6 ÅR STÅR I KØ FOR Å FÅ FORELDRE??? SPESIELT DE BARNE SOM ER ELDRE MED SPESIELLE BEHOV VIL NESTE INGEN ADOPTERE????

ser at dere mener de som kan få barn selv skal bakerst køen...vel,ka med at alle adopterer barn uavhengig av alder? da blir barna glad og alle foreldrene glad:) har lest mye om dette,de litt eldre barna har fryktelig vondt når de må vente og vente på å bli adoptert,mens alle de yngre barna blir adpoert...

[Anonym bruker]

Hva er værst? Hypokonder eller en sur, frekk og usympatisk mor? hmmm

[Anonym bruker]

Jeg er hverken sur eller frekk, jeg har bare en mening.

Og jeg er ikke usympatisk selv om jeg ønsker at de som har slitt med å bli gravide, mistet gang etter gang, skal ha muligheten til å bli foreldre via adopsjon FØR de som evt. kan få det til selv.

 

Etter X antall prøverørsforsøk og EXu, SA og MA blir man kanskje litt ego og ønsker å lykkes selv en gang?

[Anonym bruker]

Hei,

 

Om det hjelper noe så er jeg enig med deg.....men på den andre siden er jeg jo barnløs, jævlig og egoistisk....i alle fall etter standardene her inne (altså på BIM), men jeg også vil lykkes en gang!

[EierIkkeFantasi]

helt enig med deg..tenkte akk det samme, å hvorfor ikke liksom.kjekt med ett eget barn da,men hvorfor produsere i massevis når det er så mangen stakkars barn der ute som trenger hjem..adopter du bedre d..

[FanteFrøken *med kul på magen*]

Jeg må si at jeg mista nesten pusen av en del av tilbakemeldingene her. I mitt tilfelle hadde jeg et forferdelig svangerskap, en forferdelig fødsel der vi holdt på å miste livet begge to + ekstrem bekkenløsning fremdeles... 10 mnd etter fødsel. Dette gjør at jeg er sengeliggende mye av tiden. Føler at jeg har problemer med å ta meg av mitt eget barn. Har fått beskjed om at jeg kommer til å bli frisk igjen, men det kommer til å ta tid. Får heller aldri lov til å føde naturlig igjen p.g.a. de enorme skadene jeg fikk under forrige fødsel. I tillegg kommer sannsynligvis alle bekkenplagene til å forverre seg...

 

Så altså.. hvis vi ønsker oss flere barn så mener et par av dere faktisk at jeg ikke har like stor rett som dere til å adoptere fordi jeg i realiteten kan få barn på egenhånd???

 

Er dere helt riktig vel bevart?? Jeg har et godt hjem og tonnevis av kjærlighet å tilby, men det er ikke godt nok?

Skam dere!!!

[Torres76]

Hei.

Mulig du synes det høres teit ut. Men jeg gjør det ikke!!

Jeg har bestandig!! sagt jeg ville adoptere et barn når jeg først skulle ha barn, å det kom seg til slutt at min mann har dårlig sedkvalitet, å vi tenkte ivf behandling.

Vi startet med utredning osv osv. men valgte å IKKE fullføre, dette pga mye forskjellig, men faktisk var en av grunnene at jeg ikke så for meg tanket på å gå gravid, å kanskje miste. Egoistisk tenk det er det sikkert, men mye fram ogtilbake på grunn av dette med dårlig sedkvalitet. Uansett valgte vi adopsjon, og har ventet lenge på dette. å til deg Anonym (synd du skriver anonymt...) så trenger du ikke en grunn til å søke om adopsjon så stå på!! fruktbar eller ikke fruktbar. Adopsjonsbarna er ikke en pakke man kjøper på postordre , men et barn som søker etter foreldre, og disse vil bli godt skjekket om de virkelig er verdig dette barnet. Så skal du ha tilbakemelding fra meg... send søknad om du vil ha søsken til dine/ditt tiligere barn.

 

 

[fostermor*stolt mamma*]

Når det gjelder barnløshet så er det mange følelser inne i bildet. ikke rart. Det er et sårt punkt for mange og meg selv inkludert. Men uansett hvordan man vrir og vender på det....

Adopsjonsbarna ER ikke en pakke man kjøper på postordre... de er ikke en salgsvare som det er tilbud på denne uken Som du kan gå glipp av hvis hun foran deg i køen er så grisk at hun tar de to siste som er igjen selv om størrelsen ikke passer eller det TYDELIG ikke er hennes farge. (for de som gives a shit om sånne ting)

Det er ikke snakk om å ta opp plass.

Det er snakk om å gi et barn et hjem. En barndom og en fremtid.

 

OG grunnlaget for å være så lite egoistisk å betale for noe som man kan lage gratis selv, synes jeg er god nok for å adoptere.

Nydelig er det og hadde flere tenkt sånn hadde kanskje flere barn hatt en god barndom i Norge istedet for å ligge i en sprinkel seng uten stimuli hele barndommen.

 

Kjør på og lykke til sier jeg bare.

og så får jeg heller beklage på vegne av de bitre hurpene jeg står i kø sammen med som ikke en gang klarer å skrive under med eget navn.

Virkelig modig gitt....