Noen andre som er sammen med en "hønepappa"?

[alvis]

Jeg har inntrykk av at det er mødrer som er litt sånn hønete og hønemammer mens pappaer sier "det går fint" uansett hva ser skjer med barnen.

Her i huset er det ikke sånn. Jeg vil jo kalle meg selv litt hønemor. Jeg er sykepleier å tenker alltid på det verste hvis barnen er syke men jeg klarer liksom å roe meg med at alle ikke blir så syke som de jeg ser på sykehuset. Mannnen min er helt hoppløs. Han sitter å bekymrer seg for at guttene våre skal bli mobbeoffer, at vi ikka skal kunne tilby dem ferier og hytteturer hver påske sånn som alle andre og at de skal gå igjennom skuffelser i livet som blir tøfft for dem. Jeg har sagt at han må slutte med dette. Jeg tenker jo også på det men sitter ikke å bekymrer meg kveld etter kveld for hva som kanskje skjer.De har liv det skal leve og vi er gode foreldrer. Guttene våre er 2,5 år og 6 mnd!!!

 

Idag skiftet mannen min på eldste gutten og han hadde helt tørr bleie. Mannen spurte om han ville tisse på do og han satt en stund men det kom ingenting. Nå ringte han nettopp fra jobben og sa at han måtte ringe til barnehagen sånn at de kan følge dette opp fordi det var ikke bra. Han er sikkert syk og bla, bla. Jeg prøvde roe ham å sa at han tisset jo rett for vi la ham igår og han var ute 3 timer rett for leggetid og drakk ikke noe særlig. Det er jo ikke bra med helt tørr bleie men han er nok ikke syk. Men vi skal selvfølgelig følge med.

 

Andre som er sammen med høne pappaer?

[Gjest]

Jepp! Mannen her er MYE mer "hønepappa" enn jeg er hønemor, og jeg erter han litt for det også, hehe... Han må hele tiden sjekke på dem, er redd de skal falle osv, jeg må forsikre ham om at unger tåler litt og må få prøve seg selv. Vi har 3 barn, eldste er 5,5 år, men han er fortsatt en skikkelig hønepappa og ofte er jeg veldig glad vi bare har gutter, tør ikke tenke på hvordan han hadde blitt ovenfor en datter i tenårene, hadde vel sittet bak vinduet og spionert på henne med haglen klar ;-)

[Gjest Fløyelsgrøt og smørøyet]

Mannen min våkner 0430 hver natt og går og snur jenta. Hele kvelden går han og snur henne uansett fodri det ser så "ubehagelig" ut å ligge på magen inn i sprinklene. Selv om hun legger seg der sekundet han går ut.

 

Dette er bare ett eksempel i den lange rekken..

 

 

 

 

[♥sebastian3003♥]

Her også er en høne pappa.. Kan faktisk være litt slitsomt til tider, for du har kontroll, og vet hva som er riktig og at du gjør det rette... For en stund siden var minsten syk og kastet opp med diare. jeg sa at så lenge allmentilstanden var fin og at han ville ha mat og drikke det gjorde at det vil gå fint. men neida vi måtte til legen.. gutten hadde bra bortsett fra at han kastet opp.

 

Også er det alltid, jeg liker ikke at han gjøre det.. jeg liker ikke at han får det, jeg liker ikke ditt og datt.. men da får han også gjøre noe med det... han kan si dette mens han sitter ved siden av gutten vår. jeg liker ikke at han leker med den.. ta den fra han da???

[Allean, Fia og lillebror]

Hei, koselig at han tenker og bryr seg så mye om barnas beste da:) Hi hi selv om han kanskje drar det litt langt noen ganger.

Her i huset er pappaen veldig avslappet til sånne praktiske ting. De er det mest jeg som tenker på. Sånn som med påskeferier, og mobbing og sånt. Men det er jeg egntlig glad for, for det nytter jo ikke å ta sorgene på forskudd.

Når det gjelder sykdom er pappaen her en skikkelig "høne-pappa". Snuppa hadde omgangssyken i vinter, og hadde en uke med skikkelig løse bleier. Men formen hennes var fin fin og hun spiste og drakk normalt. Men for hver dag som gikk, som hun ikke ble bra maste pappaen mer og mer om at hun måtte til legen. Til slutt skulle han ringe til legen selv, bare helgen var over! Jeg måtte jo skjønne at ungen hans var syk! Hun ble bra igjen før han fikk ringt;) Det nyttet ikke å fortelle han at så lenge hun lekte og ikke var slapp så var det ikke nødvendig med lege besøk. Jeg skjønner jo at han var bekymret for henne. Men jeg følte at det var unødvendig å utsette henne for evt blodprøver og andre skumle ting hos legen, når hun var såpass i slaget.

Heldigvis har vi forskjellige instinkter, og at pappaen i deres hus har antennene såpass ute er sikkert ikke dumt, hvis det engang skulle skje noe alvorlig. I mellomtiden får du bare prøve å berolige ham, og kose deg med tanken om at "høne- pappaen" ikke får konsentrert seg på jobben før han vet om sønnen hans har tisset i dag:)

 

 

[kajak&Daniel]

Jeg er.... Jeg vet jo hva gutten vår klarer og ikke, men samboeren min blir nervøs av alt. Tror han helst skulle sett at han hadde fortsatt å krabbe for alltid.. hehe.. Han blir nervøs når han løper rundt, klatrer opp i sofaen og andre steder osv. Så han ber meg ofte løfte han ned om han klatrer opp i sofaen, men jeg gidder jo ikke det, for da lærer han jo ingenting. Nå har han jo lært å gå ned selv. Og han har jo aldri falt ned fra der. Men samboeren min sier bare at vi jo ikke kan vente til han faller ned..... Mens jeg jo mener han bør få klatre litt her og der. Det gjør jo at han utvikler seg fysisk.

[Gjest]

He, he...det er litt som min mann var. Ble bedre da vi fikk en til. Jeg har mange søsken og er vant til barn, mens han er litt mer uerfaren og litt mer stresset enn meg.