Hvordan overleve eldstemanns trass???

[*Minnie Mus*]

Blir snart gal i hodet... Har to gutter, en på snart 5 og en på 2.

De har tidligere vært verdens blideste gutter, men nå har eldstemann blitt til en bortskjemt grineunge! Jeg kødder ikke, han er til tider utålelig! Han er kun blid når han får det som han vil, når han vinner leken, blir førstemann, får den fineste leken etc...

SELVFØLGELIG får han ikke bestandig det, må jo dele 50/50 med lillebroren som alltid er blid.........................

 

Hvordan få en femåring til å skjønne at sånn er dessverre livet... ? Til å i det minste ikke løpe grinete av gårde hver gang han taper eller noen andre barn finner en leke han gjerne vil ha?

 

 

Vet at det skal være litt pes i den alderen der, men tenker med gru på når han skal begynne på skolen. Ingen liker jo sånne barn som er egoistiske hele tida.....

 

Har prøvd alt, belønningssystemer, ris/ros, timeout, snakke rolig med han etc, men virker ikke som om noe hjelper.

Det skal sies at dette er egentlig ingen problemunge, han har stort sett vært snill og grei helt siden han ble født:-)

 

Blæh måtte bare klage litt...

[SkravleFruen]

Nar begynner trass? Og hvor ender den? Er vi i konstant trass?

hihi.. ikke lett, det kan vi iallefall være enige om )

 

Også som det kan snu over natten da.. mini er en kjempeblid og glad gutt, men over natten gikk han fra å være supermedgjørlig til å bli en sta og egen fantegutt!!! Jeg fikk helt sjokk, og var ikke forberedt!

 

Jeg tror gutten din tester grenser. Gjerne også fordi han merker at minstemann krever mer, viser mer konkurranse og mer mot til å ta igjen når storebror bestemmer for mye )

 

Hva med å ha noe som bare er storebror sitt, noe som lillebror ikke har. Kanskje noe dere to har sammen, eller han har sammen med pappaen sin. En hemmelighet som ikke lillebror skal få vite om? Noe som er hans eget og spesielt?

[*Minnie Mus*]

Vi finner på masse sammen, bare han og jeg. (Veldig knyttet til meg)

Det er heller sånn at jeg gir lillebroren for lite oppmerksomhet, for han går det liksom så bra med uansett. Hmmm... Tror nok også at han tester ut grensene ja... helt merkelig hvordan han gikk fra å være en supersnill og flink gutt til å bli en liten krevende ego he he...

 

Skal sies at han er ikke sånn hele tida da.

[SkravleFruen]

Mulig det er en fase som går over (forhåpentligvis innen skolestart.hihi)

 

Fortsett slik du gjør nå. Vær konsekvent i forhold til hva som er lov og hva som ikke. Vær konsekvent på at reglene gjelder enda, og at han må ta hensyn til lillebror, på samme måte som du skal få lillebror til å ta hensyn til han. La han vise vilje, meninger og følelser. Er han sint, så la han bli sint. Er han lei, så la han være det. Og vil han være alene, så la han være alene. Hjelp han også til å sette ord på følelsene sine. Når han reagerer med å bli sint og kaste rundt på ting. Forklar hvorfor han blir sånn. "Nå tror jeg du kaster på ting fordi du er sint... osv..", Skjønner?

 

Blit han møtt med forståelse og rom for å kunne få ut følelsene sine, så vil det kanskje etterhvert gå seg til

 

Jeg sier ikke at du ikke gjør dette idag, sier det fordi det sikert kan være greit å være obs på Prøv å være konsekvent samtidig som du er rolig og forklarende.