Kan jeg få noen tanker om dette?

[Anonym bruker]

Det er en lang historie, men skal prøve å gjøre den kort.

Kjæresten min og jeg hadde en lang innledning til dette forholdet. Vi hadde plutselig en fin periode, han dro på ferie langt av gårde, vi mistet kontakt, men han kom hjem og alt var ved det gamle. Etter ca en mnd fortalte han meg at han hadde kjøpt sex i ferien, kondomen hadde sprukket. Ha hadde da i en mnd ligget med meg opptil flere ganger! Jeg ble helt sjokkert, og selvfølelig drit redd. Han nektet å snakke med meg på mange uker, og hvis jeg tok kontakt skjelte han meg ut og sa at han hadde gjort det fordi jeg gjorde han forvirra. Jeg var redd, forvirra, deppa og i sjokk. Fikk tatt en test, og etter noen uker fikk jeg beskjed om at den var negativ.

 

Hmmm, ser av det jeg har skrevet til nå at jeg absolutt burde kvitte meg med han... Men problemet mitt er at det ikke ble sånn, men at jeg i lang tid prøvde å forklare at det han hadde gjort var utilgivelig, og at hvis han ville være sammen med meg måtte han bygge opp tillitt. Noe han ikke følte han skylte meg. han har til dags dato bare blitt forbanna hvis jeg har tatt det opp, og regelrett kastet meg på dør. Jeg sliter noe inni helvet, og føler meg null verdt som kunne bli utsatt for den risikoen jeg ble...

 

Æsj, kan ikke se noe sted i det jeg skriver at han er noe å samle på...

Men gi meg noen tanker uansett.

 

 

 

[Gjest]

*gjeeesp*

[Anonym bruker]

Jeg gjesper også....

Er du født idiot eller?? Uansett hvordan du argumenterer, blir konklusjonen at han er et utro sex-kjøpende krek.

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

Neste gang kaster du døra på han!

[Gjest]

Eventuelt at HI kjeder seg og finner på noe tull.

 

Jeg er sikker på at over 50% av denne typen innlegg er bull.

[Anonym bruker]

Hvis man kan ta ansvar for sine feiltrinn , så kan mye tilgis.

Men idiot er jeg nok, ja.

[Anonym bruker]

Er dessverre ikke tull

[Anonym bruker]

Tror ikke han er så mye å samle på.... Så lenge han blir så forbannet over sitt eget feiltrinn, og ikke er villig å snakke om det, har dere jo et kommunikasjonsproblem. Eller han har det.

Det å legge skylda på deg med at han var utro, er også utrolig barnslig. Bare fordi "du gjorde han forvirret"? Var er det for en "unskyldning" da??

 

Uansett hvor glad du måtte tro du er i ham, tror jeg du har det best alene, ev. å "jakte" på en ny mann Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for svar! Og det er nok dessverre den konklusjonen jeg selv har kommet fram til. Men synes det er litt trist også. Fordi vi kan ha det fint. Men vanskelig å se forbi et så stort svik. Han mener forøvrig ikke at han var utro fordi vi ikke var hel sammen ennå.

[Sjefsmegga]

Det forsvarer uansett ikke det faktum alene at han har utsatt deg for en stor potensiel risiko, hvis han hadde pådratt seg noe og smittet deg, kunne vært HIV i værste tilfelle, eller annen sos...dropp ham! Magefølelsen din bør vel være nok...

[Anonym bruker]

"Helt sammen" eller ikke, hvis jeg hadde holdt på med en fyr over lengre tid og vi holdt på å bli sammen, hadde jeg aldri innledet et forhold hvis jeg oppdaget at han kjøpte sex på ferieturen i innledningsfasen vår.

 

Helt uakseptabelt, han fortjener ikke deg.