erfaring med 1 mnd hos mor og 1 mnd hos far???

[C_line har gutt +jenteimagen]

noen som har erfaring har????

 

[Anonym bruker]

Har erfaring med 3 uker hos oss og 5 uker hos mor. Dette fungerte helt fint, både for oss og stebarn. De snakker ofte om ordningen vi hadde da, og sier selv at de skulle ønske det fortsatt var sånn. Av praktiske grunner så har vi nå dessverre bare vanlig samvær + ekstra i ferier. Det blir mindre ro og mer hurra meg rundt nå når vi har dem sjeldnere. Enkelte av de korte helgene synes jeg ikke de rekker å lande her før de skal dra igjen..

[*-*]

Vi har gikk over til to-ukersintervaller i stedet for en-ukesintevall etter et par år etter ønske fra barna, det fungerer veldig bra hos oss. En måned hørtes veldig lenge ut syns jeg, tenker at man kanskje kan få følelsen at man må begynne litt på nytt og bo seg inn hver gang?

På den annen side, hvis det er noe barna vil så er det vel ikke noe i veien for å prøve det, funker det ikke kan man jo bare bytte tilbake.

 

Men uansett så må jo forholdene for 50/50 ligge til rette for at det skal funke tenker jeg, altså bo i samme skolekrets/lik nærhet til venner samt god kommunikasjon.

[MaybeAgain]

Hadde aldri fungert for oss ihvertfall.

 

Biomor hadde gått i taket av savn og jeg hadde bikket over kanten av frustrasjon.

 

Koselig med stebarn, men uke av gangen er mer enn nok. Veldig deilig de ukene vi bare er kjernefamilien her i heimen....

[Anonym bruker]

Har faktisk lagt fram forslaget for biomor, som blankt sa nei. Vi er veldig frustrerte her, fordi vi ser at barnet ikke har det så greitt når h*n har så veldig forskjellige hjem å forholde seg til ang. grensesetting. Vi mener at det kan gjøre livet litt roligere for barnet, og vi slipper unna mengder av hysteriske raserianfall (selvsagt er vi de stygge, med strengere grenser enn biomor ...).

 

Har diskutert det med barnet, og når h*n drar herfra etter en uke er h*n igrunn enig i at det kunne være greitt å prøve for en periode, men så kommer h*n tilbake fra mor og er aldeles fortvilet og på gråten, og sier vi ikke har lov til å "bestemme" noe sånt og kommer med kommentarer som er hentet direkte fra mors munn. Det er tydelig at biomor er redd for en slik løsning, uten å klare å sette seg selv til sides og se situasjonen fra barnets side. Biomor spiller på barnets samvittighet. Det er trist. Vi har faktisk vurdert å dra inn barnevernet, da situasjonen er veldig kritisk.

 

Men til spm ditt - ingen erfaring, men skulle ønske vi kunne få den! Trist når en ikke klarer å sette barnets beste foran sitt eget ... Jeg har i alle fall troen på at en lengre periode hos hver og en, vil skape en positiv ro i de situasjoner der det tydelig ikke fungerer på andre måter.